English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 4030 - 004 Søftestad | |||||
(Objekt Id: 5578) (Sist oppdatert: 10.03.2021) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Telemark | Kommune: | Nissedal (4030) |
Kart 1:50000: | Nissedal (1613-3) | Kart 1:250000: | Skien |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 472275 m. | Nord: | 6556993 m. |
Lengdegrad: | 8.5153130 | Breddegrad: | 59.1512440 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern | |
Element(er): | Fe P |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 18.mai.2009 av Agnes Raaness) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 870 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Fe | 54.13 % | 07.12.2018 | |
P | 1.32 % | 07.12.2018 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1913 - 1916 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Nes Jernverk | |
1916 - 1920 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:A/S Søftestad Gruber | |
1939 - 1965 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Søftestad Gruber |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Ukjent | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Massiv | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Apatitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Flusspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Pyroksen | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Hornblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Hematitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Beryll | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Allanitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Biotitt-amfibolgneis | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyodacitt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Søftestad jernforekomst ligger på østsiden av Nisser, ca. 500 m sør for Nissedal sentrum. Den ligger som en sone bestående av 3 linser/lag etter hverandre som alle er konkordant lagning og foliasjon i en enhet av hornblendegneis tilhørende Nissedal suprakrustalkompleks. Hornblendegneisen har en vulkansk opprinnelse, sannsynligvis en intermediær sammensetning. Nær malmen inneholder gneisen typisk biotitt, noe som kan skyldes sidesteinsomvandling i forbindelse med malmdannelsen. Kartlegging utført av P. Ihlen (ikke publisert) viser at sonen med hornblendegneis er innfoldet i en større enhet med grå metavulkansk kvarts-feltspatisk gneis, som har rhyolittisk sammensetning. Således ligger malmen totalt innesluttet i metavulkanske bergarter og det er nærliggende å tro at malmen har en vulkansk opprinnelse. Malmsonen har en lengde på 600 m i nord-sør retning og har en svakt undulerende form. Malmens mektighet i de enkelte linsene varierer typisk fra 3-6 m. Den er i regelen massiv men som oftest med lag og bånd av skifer som er noen cm til dm-tykke (Kvien, 1961). I større deler av malmsonen er det også metertykke lag med svakt impregnert skifer, slik at en snakker om en heng- og liggsone med malm. Generelt er de to nordligste linsene dominert av magnetitt, mens den sørligste inneholder magnetitt og hematitt i omtrent like mengder. Det ser ut til at innholdet av hematitt øker mot sør og mot dypet. Innholdet av apatitt viser ingen tydelig sonering, men det ser ut til at det var mest apatitt i den sentrale delen av sonen og ellers er viss anrikning mot ligg (Kvien, 1961). Andre mineraler i malmen er kvarts, plagioklas, hornblende, titanitt og epidot. Enkelte små sulfidholdige partier er også funnet i malmen. Disse består av pyritt, kobberkis, bornitt og chalkositt. Studier av tynnslip antyder at sulfidene kom inn seinere og er dannet på bekostning av magnetitt (Shiferaw, 1973). En rekke pegmatitter gjennomskjærer malmen, den tykkeste har en mektighet på 17 m (kjent som S:P., Kvien 1961). Innholdet av hematitt ser ut til å være høyere nær pegmatittene. |
Historikk |
Søftestadmalmen ble funnet allerede på slutten av 1770-tallet av bygdefolk. Forvalteren ved Næs jernverk, Ulrich Hetting ble invitert på befaring og prøvedrift ble igangsatt. Imidlertid hadde Bolvik verk ved Porsgrunn sikret seg rettighetene og det ble strid om hvem som hadde rettighetene til driften. Bolvik ble tilkjent rettighetene, men det ble ingen gruvedrift. Det ble gjort et nytt forsøk i 1807 av brødrene Jacob og Niels Aall og det ble utstedt privilegiebrev av statsminister Reventlow etter et besøk i Nissedal i 1811. Det viste seg imidlertid at malmen var ubrukelig på grunn av for høyt innhold av fosfor. Forekomsten ble eid av Næs Jernverk fram til 1916 og ble da overtatt av det nystartede A/S Søftestad Gruber. Prøvedrift ble satt i gang 1916-17 og varte til 1921. Arbeidet ble gjenopptatt fra 1937-38 og gruva ble drevet frem til 1965. Malmen er nå i stor grad utdrevet. Det ble produsert 870 000 t råmalm i perioden 1939-1965 som har gitt 690 300 t eksportmalm. I tillegg ble det produsert 9808 t eksportmalm i prøvedriftsperioden 1913-1920, totalt 700 108 t (Myhra, 1967). Eksportmalmen inneholdt i gjennomsnitt 54.13 % Fe og 1.32 % P (tilsvarer 3.02 % P2O5). |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Vogt, Johan H.L. , 1895 |
Nissedalens jernmalmforekomst (i Thelemarken) |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.17;1-62 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: Diese Abhandlung bespricht ein besonders durch seinen ausserordentlich hohen Apatitrechtum ausgezeichnetes Eisenerzlager in Nissedal in Telemark, im südlichen Norwegen. Die Apatitbeimischung steigt gelegentlich bis auf 20 Gewichtprocent Apatit (=3.5% Phosphor), und das Erz kann im Grossen mit 58-60% Eisen und 1-3, im Durchschnitt 1.75-2% Phosphor, geliefert werden (s. Analysen S.17-22). |
Foslie, S.; Aamo, J.A. , 1948 |
A/S Søftestad Gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3968;30 sider |
Abstrakt: | |
Lok nr. 10507 Rapporten er en samling brev og notater med beskrivelse av mineralprøver og gruvetekniske forhold. |
Mitchell, Roger H. , 1967 |
The precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.47 (4);295-332 sider |
Abstrakt: | |
The Precambrian metamorphic rocks of the Nissedal supracrustal series, a thick sequence of basic and acidic lavas with associated agglomerates, has been intruded by gabbroic rocks and then been metamorphosed to amphibolite and epidote amphibolite grade by two periods of regional metamorphism. During the metamorphism, basic lavas were converted into amphibolites and the acidic lavas into leptites. The gabbro and its associated pegmatitic phase were metamorphosed to hyperite and ødegårdite respectively. Extensive granitisation accompanied the second metamorphic event causing large amounts of the supracrustal rock to become converted into granite-gneiss. Lesser amounts of banded gneiss, hornblende gneiss and migmatic were also formed from the supracrustal rocks at this time. The occurrence of lamprophyre dykes of Permian(?) age is noted and the Søftestad iron ore deposit is briefly described. |
Kvien, Reid K. , 1960 |
Geologisk og petrografisk beskrivelse av Søftestad gruve. |
;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
Riiber, Carl C.; Smith, S.; Hammond, T. , 1938 |
Søftestad Gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 537;5 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten inneholder malmbergninger for Søftestad jernmalm-forekomster. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Shiferaw, A. 1973: The Søftestad Iron ore deposit, Southern Norway. M.Sc. thesis, University of Alberta, Canada |
Myhra, R., 1967: Produksjonsoversikt Søftestad Gruber, Nissedal. Rapport P4-70-2, ELKEM Skorovas, Bergvesenet rapport BV 5216. |
Navn på lokalitet: Strosse |
(Objekt Id: 36820 4,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Telemark | Kommune: | Nissedal (4030) |
Kart 1:50000: | Nissedal (1613-3) | Kart 1:250000: | Skien |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 472271 m. | Nord: | 6557043 m. |
Lengdegrad: | 8.5152200 | Breddegrad: | 59.1516840 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern | |
Element(er): | Fe P |
Navn på prøvepunkt: prøve1 |
(Objekt Id: 39268 4,01,01) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Telemark | Kommune: | Nissedal (4030) |
Kart 1:50000: | Nissedal (1613-3) | Kart 1:250000: | Skien |
Fylke: | (Ikke tilgjengelig) |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern | |
Element(er): | Fe P |
Navn på lokalitet: Skjæring |
(Objekt Id: 36821 4,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Telemark | Kommune: | Nissedal (4030) |
Kart 1:50000: | Nissedal (1613-3) | Kart 1:250000: | Skien |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 472200 m. | Nord: | 6557364 m. |
Lengdegrad: | 8.5139550 | Breddegrad: | 59.1545620 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern | |
Element(er): | Fe P |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |