English version
MALMDATABASEN
Registrering 4012 - 013 Nystein
(Objekt Id: 5638)
(Sist oppdatert: 24.08.2010)
Tilhører provinsen: Bamble Nikkelgruver

Lokalisering
Fylke: Telemark Kommune: Bamble (4012)
Kart 1:50000: Langesund (1712-1) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 534100 m. Nord: 6539141 m.
Lengdegrad: 9.5933850 Breddegrad: 58.9904680
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 20,7 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 0,44 % 10.04.2008
Ni 1,15 % 10.04.2008

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1859 - 1884 Regulær drift Selskap/Institusjon:Bamble Nikkelverk
1916 - 1919 Regulær drift Selskap/Institusjon:A/S Bamble Nikkelkompani
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1969 - 1973 Geofysikk Selskap/Institusjon:Norsk Hydro
1976 - 1976 Befaring Selskap/Institusjon:NGU
2006 - 2006 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
2007 - 2007 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Blackstone Ventures inc.
18 borhull i 2007

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Amfibolittisk gneiss Intrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Gabbro noritt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbronoritt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Nysten var det viktigste gruvefeltet til A/S Bamle Nikkelkompani som var i drift i perioden 1916-1919. Det ble da tatt ut vel 43 000 tonn stein fra gruvene, hvorav ca, 26 500 tonn var malmholdig. Av dette ble det skeidet ut 17 000 tonn malm, hvorav 11 700 tonn ble smeltet. I driftsperioden til Bamble Nikkelverk som var i virksomhet fra 1859 til 1884 ble det produsert ca. 9 000 tonn malm i Nysten. Totalt er det altså produsert 20 700 tonn malm fra Nysten. Nysten gruvefelt innbefatter den gruva som i den eldste driftsperioden var kjent som Bamle grube. Denne lå et godt stykke øst for Nysten grube, men de to ble forbundet under driften i 1916-1919. Mellom de to ble det drevet en ca. 40 m lang, opptil 20 m dyp og 3-4 m bred dagstrosse i vestlig retning. I utgående i øst skal det ha vært en synk, men som ble overdekket av stein fra strossedriften. En annen vannfylt synk skal også finnes noen meter øst for denne driften igjen. Det oppgies at den kan ha vært 6-7 m dyp. Selve Nysten grube bestod etter den gamle drift av en dagstrosse i østlig retning med en ca. 25 m dyp synk i vestenden. En ort skal være drevet mot øst fra bunnen av synken. Ved driften i 1916-1919 ble det drevet inn en stoll, og videre en vertikalsjakt til rundt 100 meters dyp. Det ble i løpet av disse siste år utstrosset rundt 11 500 kbm stein, derav 1195 m i form av stoller, orter og synker. Mineraliseringen i Nysten ligger langs den sørlige kontakten mellom en kropp av gabbro/noritt og amfibolittisk gneiss. Denne gabbrokroppen kan følges over lengde av ca. 150 m og har en bredde på ca. 25 meter. Kontakten og mineraliseringen har et svært uregelmessig forløp. Mineraliseringen består vesentlig av magnetkis og kobberkis.
Historikk
Nikkelfeltene i Bamble Det finnes en rekke forekomster av nikkelholdig sulfidmalm i Bamble. Disse er tilknyttet kropper med mafiske intrusiver. Det var anlagt flere gruver på disse forekomstene: Meinkjær, Bamble, Nysten, Vissestad, Øvre og Nedre Hansås og Skaugen. Den første driften foregikk i perioden 1859-1884 under navnet Bamble Nikkelverk, med den viktigste driften på Meinkjær. I alt ble det da produsert 37000 tonn skeidet malm med ca. 1.1% nikkel og 0.5% kobber, hvorav 2/3 var fra Meinkjær og 1/4 fra Nysten i den tiden. Nikkelverket ble nedlagt i 1885 på grunn av lave priser på nikkel. Ny drift ble igangsatt igjen fra 1916 til 1919, nå under navnet A/S Bamle Nikkelkompani. I denne perioden ble det produsert ca. 18 000 tonn smeltemalm fra 73 000 tonn uttatt masse fra de tre gruvene Nysten, Vissestad og Meinkjær. Ved feltene i Hansås og Skaugen ble det kun gjort mindre geologiske undersøkelser. Av malmen ble 66 % produsert fra Nysten, 31 % fra Meinkjær og kun 3 % fra Vissestad. Nesten all malmen i denne perioden ble produsert i 1917. Smelteverket lå på det som heter Prisgrunn øst for Brevikstranda. Det var taubane mellom Meinkjær og Nysten til smelteverket. Smeltehytta var i drift inntil 1919. I 1918 ble det installert en elektrisk ovn som var i drift fra mars til juli 1919. Det ble da smeltet 1227 tonn nikkel-kobber malm som lå i opplag. Av dette ble det utvunnet 10 500 kg nikkel-kobber matte med 52.9% Ni og 25.3% Cu. I 1919 var det ikke drift, men ble det gjort oppfaringsarbeider og diamantboringer i Meinkjær, Nysten og Vissestad. Det ble ikke påvist nye drivbare ressurser ved noen av feltene og gruvedriften ble derfor nedlagt i 1920. Norsk Hydro overtok mutinger fra Staten i 1968, og gjorde geofysiske undersøkelser over forekomstene. De geofysiske målingene innbefattet magnetiske og slingram bakkemålinger og motstandsmålinger (resistivitet) med helikopter. Målingene gav ikke noen indikasjoner på større forekomster på grunt dyp (inntil 30 m). Det ble heller ikke funnet nye forekomster. Det ble ikke utført mer dyptgående målinger. I 1973 oppgav Hydro feltene. Gode priser på nikkel har ført til fornyet interesse for nikkel i Bamble og store deler av området ble mutet av Sulfidmalm AS i 2004 og 2005. NGU fløy geofysikk over Bamble og Arendal på oppdrag for selskapene Blackstone og Sulfidmalm i 2006. Det ble videre utført diamantboringer på Meinkjær, Vissestad og Nysten i 2007 av Blackstone. Blackstone har tatt prøver fra de forskjellige forekomstene og har gehalter opp til 5.05% Ni og 0.15% Co i Vissestad, 1.95% Ni, 0.43% Cu, 0.17% Co i Nysten og 2.88% Ni, 0.08% Cu, 0.12% Co, 0.06 g/t Pt og 0.20 g/t Pd i Meinkjær.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rosenlund, A. L. , 1917
Bamble nikkelgruber.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4042 B;5 sider
Abstrakt:
Norsk utgave. Det foreligger to versjoner av rapporten: Norsk (Bergarkiv nr. 4042 B) og engelsk (Bergarkiv nr. 4042 A). Den omhandler historikk, malmmengder produsert, gehalter og malmarealer for følgende nikkelgruver og skjerp i Bamle: Bamle grube, Nystein storgrube, Meinkjær grube, Lille Meinkjær og Vissestad grube, øvre og nedre, Hanseås grube, Skogen grube og skjerp. Rapporten konkluderer med at det samlede gabbroareal i feltet er meget lite, maksimum 9000 kvadrat meter. Rapportens siste side gir opplysninger tatt fra avisutklipp om Bamlekompaniet.

Vogt, J.H.L. , 1917
A/S Bamble Nikkelkompani.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4497;29 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende inndeling: Geologisk orientation. Om noritfelterne og om malmens optræden i samme. Om nikkelprocenten i den rene kis (samt i skjærstenen og i bessemerstenen). Om produktionen i tidligere dage, 1859 - 84. Produktion av malm i den senere tid (des. 1916 - juli 1917). Malmens gjennomsnitlige nikkelindhold netto. Om "oplagsmalmen". Antal arbeidere. Nysten grube. Vissestad. Meinkjær grube. Geologisk bemerkning. Oversigt. Fem kart- og profilbilag er referert til.

, 1927
Bamble nikkelverk.
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6630;15 sider
Abstrakt:
Dokumentet består av bergmesterberetningene for årene 1880-1885 og 1915-1927 fra annalene " Norges bergverksdrift". A/S Bamle Nikkelkompani innstilte drift 21.2.1920. Likvidasjon av selskapet begynte i 1922 og endte i 1927. Forekomstnr.: 10552.

Bugge, Arne , 1920
II. Nikkelgruber i Bamble
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;14 sider
Abstrakt:
In the present paper the author treats the geology of some deposits of nickelferous pyrrhotite in archean west of the Oslofjord in southern Norway. The deposits, which have been known for a long time, and have been subject to considerable mining operations, are situated shortly west of the fault, which separates the archean region in the west from the unmetamorphosed palaeozoic sedimentary and eruptive rocks of the "Oslo field" in the east. The archean rocks of the district have not up to the present time been adequately mapped or investigated, and the map accompanying this paper is the first result of a detailed mapping in the district. The region is considered to belong to the northern extremity of the so-called "Bamble formation", a complex of archean rocks, which has long ago been given this separate name on account of its containing unquestionable sedimentary rocks, such as quartzite, cordierite- and silimanite gneisses.

Bugge, Arne , 1936
Ang. værdien av nikkelmalmen ved Nystein og Vissestad.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4498;1 sider
Abstrakt:
Dokumentet er et brev adressert Arthur Gurholt & Co., Oslo, og som omhandler verdien av nikkelmalmen ved Nystein og Vissestad i Bamble. Forekomstnr. forts.: 10552.

Mathiesen, C. O. , 1977
Ang. nikkelforekomstene i Bamble.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/6A;14 sider
Abstrakt:
I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal. De øvrige er langt mindre, likeså de tilhørende intrusjoner. I 1968 fikk Norsk Hydro A/S håndgivelse på Statens 43 mutinger i kommunen. Deres undersøkelser resulterte i en negativ vurdering av feltets malmpotensial og avtalen gikk ut i 1973. Feltet ble befart og vurdert av USB i 1976. Som tidligere påpekt av Vogt (1905), kan så små intrusjoner neppe gi opphav til større malmforekomster, og lite taler for at forholdene endrer seg vesentlig med dyp. Selve noritten fører bare svak sulfiddisseminasjon. Dessuten ville et konsentrat av malmen ikke føre stort over 3 % Ni og ha dårlig salgsverdi i dag. Videre under- søkelse av Statens rettigheter i feltet anbefales ikke.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TE0252.01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Rik kobberkis-magnetkis impregnasjon i amfiboldominert matriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
TE0252.02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Rik kobberkis-magnetkis impregnasjon i amfiboldominert matriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 4012 - 013 Nystein

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TE0252.01 Tipprøve 5900 35 17 399 4650 1.2 28.0
TE0252.02 Tipprøve 3850 17 8 367 7560 .9 36.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Ba* Mo* Sb* Bi* S% Fe%
TE0252.01 -10.0 43.0 3 80 1.00 -1 1 6.41 10.85
TE0252.02 75.0 58.0 3 70 1.00 -1 -1 6.59 11.65


Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse