English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 4012 - 015 Vissestad, nedre
	(Objekt Id: 5640) (Sist oppdatert: 20.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	0.85 %	20.03.2024
	Ni	1 %	20.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1859 - 1884	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Bamble Nikkelverk
	1916 - 1919	Regulær drift	Selskap/Institusjon:A/S Bamle Nikkelkompani
	2007 - 2007	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Blackstone Ventures inc.
			10 borhull i 2007

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Bamblekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Amfibolitt	Intrusiv
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Gabbro noritt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbronoritt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Vissestad gruve ligger om lag 670 m SV for Nysten gruve (TE 0252). Gruva består av to drifter, kalt Øvre og Nedre Vissestad. Den øvre driften bestod av en synk, mens den nedre er en dagskjæring og med dypere strosser på tre etasjer – 25 m, 37 m og 49 m under dagen. I driften under Bamble Nikkelverk i perioden 1859 til 1884 ble det produsert 2 500 tonn malm, mens produksjonen under A/S Bamle Nikkelkompani i 1916-1919 ble produsert 466 tonn smeltemalm. Den totale produksjonen fra Vissestad gruver er altså knapt 3 000 tonn. Totalt ble det i den siste driftsperioden tatt ut ca. 8 400 tonn stein, hvorav knapt 3 500 tonn var malmholdig. Av dette ble 2 018 tonn skeidet, som altså gav kun 466 tonn smeltemalm. Den nedre gruva har vært den viktige i Vissestad i begge driftsperiodene. En kropp av gabbro/noritt ligger i åssiden nordvest for gruva, hvor den kan følges over en lengde på ca. 40 meter. Bredden er minst 30 meter. Forekomsten ligger langs kontakten mellom gabbrokroppen og amfibolitt på sørsiden. Det er imidlertid også noe malm inne i gabbroen i forbindelse med granittiske pegmatittganger. Den eldste delen av driften lå på grensen mellom de to bergartene med nesten vertikalt fall (85 grader mot sørøst med stupning 70 grader mot sørvest). Driften var kontinuerlig fra dagen ned til 53 meters dyp med en horisontal lengde på ca. 20 m nær dagen til ca. 15 m i bunnen. Bredden på driften var 2-4 meter, i gjennomsnitt kanskje 2.5-3 meter. Etter den gamle driften stod det fremdeles malm igjen i bunnen av gruva. Driften i perioden 1916-19, bestod i stor grad å finne fortsettelse av de kjente mineraliseringene, både ved ort- og synkdrift, men også ved diamantboringer. En del gode skjæringer ble funnet, blant annet på 70 meters dyp, hvor man skar over en sone med 2 m bred og minst 14 m lang mineralisering, som ble karakterisert som god malm. Det ble imidlertid ikke funnet nok sammenheng i mineraliseringene til drift, og når heller ikke Meinkjær og Nysten gav malm av betydning ble driften oppgitt.

Historikk

Nikkelfeltene i Bamble Det finnes en rekke forekomster av nikkelholdig sulfidmalm i Bamble. Disse er tilknyttet kropper med mafiske intrusiver. Det var anlagt flere gruver på disse forekomstene: Meinkjær, Bamble, Nysten, Vissestad, Øvre og Nedre Hansås og Skaugen. Den første driften foregikk i perioden 1859-1884 under navnet Bamble Nikkelverk, med den viktigste driften på Meinkjær. I alt ble det da produsert 37000 tonn skeidet malm med ca. 1.1% nikkel og 0.5% kobber, hvorav 2/3 var fra Meinkjær og 1/4 fra Nysten i den tiden. Nikkelverket ble nedlagt i 1885 på grunn av lave priser på nikkel. Ny drift ble igangsatt igjen fra 1916 til 1919, nå under navnet A/S Bamle Nikkelkompani. I denne perioden ble det produsert ca. 18 000 tonn smeltemalm fra 73 000 tonn uttatt masse fra de tre gruvene Nysten, Vissestad og Meinkjær. Ved feltene i Hansås og Skaugen ble det kun gjort mindre geologiske undersøkelser. Av malmen ble 66 % produsert fra Nysten, 31 % fra Meinkjær og kun 3 % fra Vissestad. Nesten all malmen i denne perioden ble produsert i 1917. Smelteverket lå på det som heter Prisgrunn øst for Brevikstranda. Det var taubane mellom Meinkjær og Nysten til smelteverket. Smeltehytta var i drift inntil 1919. I 1918 ble det installert en elektrisk ovn som var i drift fra mars til juli 1919. Det ble da smeltet 1227 tonn nikkel-kobber malm som lå i opplag. Av dette ble det utvunnet 10 500 kg nikkel-kobber matte med 52.9% Ni og 25.3% Cu. I 1919 var det ikke drift, men ble det gjort oppfaringsarbeider og diamantboringer i Meinkjær, Nysten og Vissestad. Det ble ikke påvist nye drivbare ressurser ved noen av feltene og gruvedriften ble derfor nedlagt i 1920. Norsk Hydro overtok mutinger fra Staten i 1968, og gjorde geofysiske undersøkelser over forekomstene. De geofysiske målingene innbefattet magnetiske og slingram bakkemålinger og motstandsmålinger (resistivitet) med helikopter. Målingene gav ikke noen indikasjoner på større forekomster på grunt dyp (inntil 30 m). Det ble heller ikke funnet nye forekomster. Det ble ikke utført mer dyptgående målinger. I 1973 oppgav Hydro feltene. Gode priser på nikkel har ført til fornyet interesse for nikkel i Bamble og store deler av området ble mutet av Sulfidmalm AS i 2004 og 2005. NGU fløy geofysikk over Bamble og Arendal på oppdrag for selskapene Blackstone og Sulfidmalm i 2006. Det ble videre utført diamantboringer på Meinkjær, Vissestad og Nysten i 2007 av Blackstone. Blackstone har tatt prøver fra de forskjellige forekomstene og har gehalter opp til 5.05% Ni og 0.15% Co i Vissestad, 1.95% Ni, 0.43% Cu, 0.17% Co i Nysten og 2.88% Ni, 0.08% Cu, 0.12% Co, 0.06 g/t Pt og 0.20 g/t Pd i Meinkjær.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Rosenlund, A. L. , 1917

	Bamble nikkelgruber.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4042 B;5 sider

Abstrakt:

Norsk utgave. Det foreligger to versjoner av rapporten: Norsk (Bergarkiv nr. 4042 B) og engelsk (Bergarkiv nr. 4042 A). Den omhandler historikk, malmmengder produsert, gehalter og malmarealer for følgende nikkelgruver og skjerp i Bamle: Bamle grube, Nystein storgrube, Meinkjær grube, Lille Meinkjær og Vissestad grube, øvre og nedre, Hanseås grube, Skogen grube og skjerp. Rapporten konkluderer med at det samlede gabbroareal i feltet er meget lite, maksimum 9000 kvadrat meter. Rapportens siste side gir opplysninger tatt fra avisutklipp om Bamlekompaniet.

Vogt, J.H.L. , 1917

	A/S Bamble Nikkelkompani.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4497;29 sider

Abstrakt:

Rapporten har følgende inndeling: Geologisk orientation. Om noritfelterne og om malmens optræden i samme. Om nikkelprocenten i den rene kis (samt i skjærstenen og i bessemerstenen). Om produktionen i tidligere dage, 1859 - 84. Produktion av malm i den senere tid (des. 1916 - juli 1917). Malmens gjennomsnitlige nikkelindhold netto. Om "oplagsmalmen". Antal arbeidere. Nysten grube. Vissestad. Meinkjær grube. Geologisk bemerkning. Oversigt. Fem kart- og profilbilag er referert til.

, 1927

	Bamble nikkelverk.

;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6630;15 sider

	Abstrakt:
	Dokumentet består av bergmesterberetningene for årene 1880-1885 og 1915-1927 fra annalene " Norges bergverksdrift". A/S Bamle Nikkelkompani innstilte drift 21.2.1920. Likvidasjon av selskapet begynte i 1922 og endte i 1927. Forekomstnr.: 10552.

Mathiesen, C. O. , 1977

	Ang. nikkelforekomstene i Bamble.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/6A;14 sider

Abstrakt:

I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal. De øvrige er langt mindre, likeså de tilhørende intrusjoner. I 1968 fikk Norsk Hydro A/S håndgivelse på Statens 43 mutinger i kommunen. Deres undersøkelser resulterte i en negativ vurdering av feltets malmpotensial og avtalen gikk ut i 1973. Feltet ble befart og vurdert av USB i 1976. Som tidligere påpekt av Vogt (1905), kan så små intrusjoner neppe gi opphav til større malmforekomster, og lite taler for at forholdene endrer seg vesentlig med dyp. Selve noritten fører bare svak sulfiddisseminasjon. Dessuten ville et konsentrat av malmen ikke føre stort over 3 % Ni og ha dårlig salgsverdi i dag. Videre under- søkelse av Statens rettigheter i feltet anbefales ikke.

Bugge, Arne , 1920

	II. Nikkelgruber i Bamble

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;14 sider

Abstrakt:

In the present paper the author treats the geology of some deposits of nickelferous pyrrhotite in archean west of the Oslofjord in southern Norway. The deposits, which have been known for a long time, and have been subject to considerable mining operations, are situated shortly west of the fault, which separates the archean region in the west from the unmetamorphosed palaeozoic sedimentary and eruptive rocks of the "Oslo field" in the east. The archean rocks of the district have not up to the present time been adequately mapped or investigated, and the map accompanying this paper is the first result of a detailed mapping in the district. The region is considered to belong to the northern extremity of the so-called "Bamble formation", a complex of archean rocks, which has long ago been given this separate name on account of its containing unquestionable sedimentary rocks, such as quartzite, cordierite- and silimanite gneisses.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TE0254.01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 19158 15,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Telemark

Kommune:

Bamble (4012)

Kart 1:50000:

Kragerø (1712-4)

Kart 1:250000:

Arendal

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

533750 m.

Nord:

6538808 m.

Lengdegrad:

9.5872360

Breddegrad:

58.9874970

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 4012 - 015 Vissestad, nedre

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TE0254.01	Tipprøve	8480	89	18	488	10000	2.2	54.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	Fe%
TE0254.01	656.0	83.0	3	40	2.00	-1	2	24.40

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse