English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 3316 - 007 Hasselgruvene
	(Objekt Id: 5877) (Sist oppdatert: 14.12.2018)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fe	40 %	20.03.2002

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1649 - 1870	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Hassel Jernverk
			En rekke eiere, se fritekst
	1902 - 1902	Befaring	Selskap/Institusjon:L. Meinich
	1908 - 1908	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Interessentskap
			Ledet av Georg Stousland
	1920 - 1920	Befaring	Selskap/Institusjon:A. Egge
	1953 - 1953	Oppredningsforsøk	Selskap/Institusjon:Kongsberg Sølvverk
			v/A.M. Heltzen
	2000 - 2000	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Foliert	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Kongsbergkomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Hematitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Hasselgruvene ligger på Gruvåsen på vestsiden av Drammenselva 2.5-3 km sør for Åmot sentrum. Det har her vært drift på jernmalm over en samlet lengde på mer enn 1 km. Hassel Jernverk ble startet så tidlig som i 1649 av et interessentskap bestående av embetsmenn fra Kristiania og København. Fra 1668 fikk verket rettigheter med hensyn til vannkraftsutnyttelse i Bingselva og også rettigheter på all annen malm innen 4 mil som kunne lette smelting av Hasselmalmen. I likhet med andre gruveselskaper fikk også jernverket rett til utnyttelse av skogene i området. Verket skiftet eiere flere ganger opp gjennom tiden, således var det eid av familien Neumann i perioden 1745 til 1809, mens familien Collett drev verket fram til 1837. Et tysk interessentskap overtok så driften i perioden 1837-1849, mens et nytt interessentskap drev i perioden 1850-1855. Peder Gregersen kjøpte så verket og drev i beskjeden målestokk fram til 1870-årene. Georg Stousland gjorde et nytt forsøk på å få i gang stor drift i 1908 med en årlig produksjon på 60-70000 tonn malm pr. år. Det ble dannet et selskap, men det kom ikke inn nok kapital til å starte driften igjen. I følge A. Egge (1920) ble det i hele driftsperioden fra 1649 til 1870 produsert 138083 tonn jern. Det anslås at malmen holdt ca. 70 % jernmalm med 40 % Fe som tilsier at det ble tatt ut snaut 510000 t malm i gruvene. Produktene som kom ut av verket bestod av rujern, stangjern, støpejern, smigods og spiker. Den beste driftsperioden var før 1750, men det var også brukbar produksjon i perioden fram til Collett overtok i 1837. Det arbeidet på det meste ca. 100 mann i gruvene, og i tillegg var det flere ti-talls hestekjørere for transport av malm, ved og kull til gruvene og smelteverket. Det meste av malmen ble tatt ut av det sentrale delen av gruvefeltet som ligger i foten på østsiden av den nærmest loddrette åsen og på oversiden og vest for jernbanelinja. Dette feltet er kjent som Sveåsgruvene, mens de enkelte gruveåpningene har navn som Mellomgruben, Gamlegruben, Korsgangen og Rødjernstensgruben. Disse gruvene består av store dagstrosser og synker som er forbundet innbyrdes på dypet og avløst med en grunnstoll på 50 meters dyp. Etter profiler av Egge (1920), skal det være drevet til 14 m under stollnivået. Hele feltet her har en lengde på ca. 250 meter. Dagstrossene har lengder på 15-30 m i N-S retning og er 3-5 m brede. Gruvene i det sentrale området er tilgjengelige via grunnstollen som er fyrsatt. I følge tolkning av Egge (1920) basert på befaringer opptrer malmen i tre adskilte linser som ligger en-echelon (stjert om stjert) i nord-sør retning. De tre linsene har forøvrig alle sin største mektighet i sør og kiler ut mot nord. Bredden på malmlinsene varierer fra 2 m i snitt på den nordligste, 4 m på den midterste til 3 meter på den sydligste. Malmen er semimassiv til massiv og består av meget finkornet (ca. 0.1 mm) hematitt og magnetitt. Malmen er ofte skifrig som følge av orienterte hematittkrystaller. Malmen opptrer i yttergrensen av et stort gabbromassiv som dekker hele åsen. Gabbroen er generelt massiv, men er kraftig deformert mot periferien hvor malmen er konsentrert. De andre gruvene hvor det har vært drift av betydning i feltet er Geiteryggen 7-800 m mot sør og Quisledypet 300 m mot nord, men disse har kanskje til sammen bidratt med 75000 t malm. Nærmere beskrivelser av disse finnes under de respektive lokaliteter.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Hassel grunnstoll" Foto nr. 2 viser "Hassel strosse" Foto nr. 3 viser "Hassel malm" Foto nr. 4 viser "Hassel malm"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Egge, A. , 1920

	Rapport over Hasseljernverks gruber i Eiker og Modum.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1727;21 sider

Abstrakt:

Rapporten oppgir navn og beliggenhet for de fleste av grubene som tilhørte Hassel Jernverk, resymerer historikken 1649-1911 og angir tabellarisk verkets produksjon av forskjellige typer jern 1649-1870. Egge befarte feltets delvise sammenraste gruber, og fremlegger data og beregninger for disse fulgt av planskisser, profiler og et oversiktskart. Han konkluderer med at lønnsom drift måtte kunne etableres. Grubebeskrivelsene inklusive tegningene er omtrent identiske med de i Meinichs rapport av 17.6.1902 (bergarkiv nr. 2944).

Holmsen, T. W. , 1962

	Hassel jernverk, Utdrag av rapporter.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3398;11 sider

Abstrakt:

Dokumentet, utarbeidet ved Østlanske bergmesterembete, gjengir utdrag fra tre rapporter om Hassel Jernverk og resymerer informasjon fra disse om malmmengde og gehalt for Hasselgruben, den eneste i feltet som er ansett å ha betydning. De siterte rapporter er: H.H. Smith (udatert): Rapporten gir en kortfattet historisk oversikt over Hassel Jernverk, og omtaler flere tidligere rapporter. A. Egge (1920, Bergarkiv nr. 1727): Den delen av rapporten som beskriver feltets forskjellige gruber er gjengitt. A. M. Heltzen (1953): Den delen av rapporten som beskriver Hasselgruben og Gjeteryggen er gjengitt.

Meinich, L. , 1902

	Gamle Hassel jernverks gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2944;8 sider

Abstrakt:

Dokumentet beskriver gruber og skjerp som tilhørte Hassel Jernverk, og vedlegger planskisser, profiler og oversiktskart over disse. Det meste av innholdet inklusive tegningene finnes også i Egges rapport av 17.3.1920 (bergarkiv nr. 1727) likedan vurderingen som går ut på at en gjenopptagelse av arbeidene "utvilsomt vil kunne føre til en meget stor og lønnende bergverksdrift" Vedlagt følger også en analyserapport.

Heltzen, A. M. , 1953

	Geologiske og oppredningstekniske resultater fra undersøkelser av Hasselmalmen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3399;5 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver Hasselfeltets geologi og malmføring, og presenterer resultatene av et oppredningsforsøk.

Olsrud, H. , 1935

	Hassel jerngruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3622;3 sider

	Abstrakt:
	Dokumentet omhandler observasjoner gjort under en befaring av gruver og skjerp i Hasselfeltet.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0071.03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Fine grained, schistose hematite ore Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0071.04	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Fine grained, schistose hematite ore. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0071.05	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Fine grained, schistose hematite-magnetite ore. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Hasselgruvene

(Objekt Id: 10675 7,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Modum (3316)

Kart 1:50000:

Hokksund (1714-1)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

549640 m.

Nord:

6636345 m.

Lengdegrad:

9.8862840

Breddegrad:

59.8617340

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Hassel Jernverk
			Jernverkets driftsperiode var 1649-1870
	1920 - 1920	Befaring	Selskap/Institusjon:A. Egge
	2000 - 2000	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Hematitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Metagabbro/amfibolitt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Gjeiteryggen er den sørligste gruva i Hasselfeltet. Den består av en dagstrosse i sør inn i kanten av den bratte åsen med adkomst inn en liten stoll inn i bunnen fra øst. Strossa er 55 m lang med bredde 2-6 m. Dybden er 15-20 meter. Det er svært lite tippmateriale utenfor strossa, antakelig er dette tildekket og ligger under jordet på nedsiden. Utfra størrelsen på driftene kan det anslås at minst 5000 m³ er utfordret. Bergarten her er en finkornet, svært skifrig og mørk klorittholdig amfibolitt, dannet ved deformasjon av gabbro-kroppen som dekker åsen. I amfibolitten opptrer impregnasjon av hematitt, typisk med Fe-innhold rundt 15 % (Heltzen 1953). Bergarten er gjennomsatt av tynne årer og stikk av rød karbonat. For øvrig opptrer stedvis spredt, meget finkornet pyritt. På østsiden av malmsonen av malmsonen er det en flere meter mektig breksjesone med dels rundede fragmenter av malm, kvarts og bergartsfragmenter.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0071.01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Fine-grained hematite in chlorite schist. Thin veins of red carbonate. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Hasselgruvene

(Objekt Id: 10676 7,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Modum (3316)

Kart 1:50000:

Hokksund (1714-1)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

549519 m.

Nord:

6636730 m.

Lengdegrad:

9.8842330

Breddegrad:

59.8652050

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Hassel Jernverk
			Jernverkets driftsperiode var 1649-1870
	1920 - 1920	Befaring	Selskap/Institusjon:A. Egge
	2000 - 2000	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Talk	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Serpentin	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Metagabbro/Serpentinite	Intrusiv
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Dette skjerpet ligger der hvor Gjeiteryggen går bratt oppover mot toppen av Gruvåsen. Det består av en vannfylt synk, ca. 7 m lang, 4 m bred. Øst for synken er det en totalt overgrodd og bevokst tipphaug. Tippvolumet er i størrelsesorden 100³. Mineralisering i de få blokkene som er tilgjengelig består av finfordelt og finkornet magnetitt i en talkrik serpentinitt. Sidebergart er en mørk amfibolrik bergart, nærmest hornblenditt.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0071.02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Magnetite impregnation in talc-bearing serpentinite. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Hasselgruvene

(Objekt Id: 10677 7,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Modum (3316)

Kart 1:50000:

Hokksund (1714-1)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

549569 m.

Nord:

6637489 m.

Lengdegrad:

9.8853070

Breddegrad:

59.8720220

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Hassel Jernverk
			Jernverkets driftsperiode var 1649-1870
	1920 - 1920	Befaring	Selskap/Institusjon:A. Egge
	2000 - 2000	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Quisledypet er betegnelsen på gruvefeltet nord for hovedgruvene. Dette feltet ligger 100-150 m vest for strøket av hovedgruvene, noe som kan skyldes en avbøyning rundt gabbrokroppen. Nå er imidlertid dette området fullstendig overgrodd og tildekket så dette er en antakelse. Det er drevet ned flere synker og vannfylte skjæringer i dette området, men de er vannfylte og dels innfylt med jord som har seget inn fra sidene. Størrelsen på disse er 10-15 m i lengde og 2-4 m i bredde. Tipphaugene er også overgrodd, dels med grovvokst granskog. Det er umulig å ha noen formening over hvor mye malm som er tatt ut her. Det var heller ikke mulig å finne prøver av malm i området.

Navn på lokalitet: Hasselgruvene

(Objekt Id: 10678 7,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Modum (3316)

Kart 1:50000:

Hokksund (1714-1)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

549590 m.

Nord:

6636544 m.

Lengdegrad:

9.8854540

Breddegrad:

59.8635330

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Liten grop i kanten av en kolle, ca. 4 m lang og 1.5 m dyp.

Navn på lokalitet: Grunnstoll

(Objekt Id: 36837 7,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Modum (3316)

Kart 1:50000:

Hokksund (1714-1)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

(Ikke tilgjengelig)

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Grunnstoll som leder inn til hoveddriftene i Hasselgruvene. Denne er fyrsatt.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 3316 - 007 Hasselgruvene

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
BU0071.01	Tipprøve	53	1	2	3	10	.2	1.0
BU0071.02	Tipprøve	7	3	2	40	23	.2	2.0
BU0071.03	Tipprøve	16	1	2	1	11	.2	1.0
BU0071.04	Tipprøve	16	3	2	1	13	.2	1.0
BU0071.05	Tipprøve	11	2	2	1	16	.2	1.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
BU0071.01	1.0	1.0	4	.1	3	3.00	2	2	-.01
BU0071.02	1.0	1.0	19	.2	8	1.00	2	2	-.01
BU0071.03	3.0	1.0	1	.1	3	2.00	3	2	-.01
BU0071.04	1.0	1.0	2	.1	2	5.00	2	2	-.01
BU0071.05	1.0	1.0	2	.1	3	2.00	5	2	-.01

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
BU0071.01	25	91	25	8.75	10.00	10.00	1	1.0	1.00
BU0071.02	7	9	73	15.47	1.00	4.00	2	5.0	3.00
BU0071.03	20	91	42	11.56	1.00	4.00	1	2.0	1.00
BU0071.04	20	41	41	10.40	4.00	8.00	2	3.0	1.00
BU0071.05	53	82	29	18.44	1.00	4.00	1	1.0	1.00

------------------

Prøvenr.	B*
BU0071.01	3
BU0071.02	4
BU0071.03	2
BU0071.04	2
BU0071.05	2

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse