English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 3305 - 010 Skaug gruve
	(Objekt Id: 5925) (Sist oppdatert: 18.01.2017)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu		25.01.2002
	Ni		25.01.2002

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ringerike Nikkelverk
	1969 - 1969	Geologi	Selskap/Institusjon:Geologisk Institutt, NTH
			F.M. Vokes, T. Vrålstad
	1971 - 1971	Geologi	Selskap/Institusjon:M.J. Ryan
	2000 - 2000	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU Mineralressurser

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Ukjent	Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Kongsbergkomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Feltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Pentlanditt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Båndet gneiss
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skaug eller Skog gruve består av to større dagskjæringer ca. 100 m fra hverandre sør på en høyde ca. 1 km nord for Skogstjern. De to skjæringene er kalt henholdsvis Søndre og Nordre Skog. Søndre Skog består av en U-formet dagskjæring, 2-3 m i bredde og 85-90 i total lengde. I ombøyningene i nord er det drevet ned to dypere synker, så det har tydeligvis vært mer malm her. I tillegg drevet en 20 lang grøft mot nord fra ombøyningen. Skjæringen er ellers i stor grad vannfylt. Veggene i skjæringen er jevne og glatte og de følger skifrigheten i vertsbergarten som består av sterkt båndet amfibolittisk til kvarts-feltspat dominert gneiss, generelt granatførende. Forøvrig varierer båndingen i gneissen fra cm til flere meter skala. Det ble ikke funnet sulfidmineraliseringer i de deler av skjæringen som var tilgjengelig under befaringen. Ca. 1200 m³ materiale finnes i tippene på sørsiden av skjæringen. Her opptrer kobberkis-magnetkis mineralisering i form av mm-tykke streker til cm-tykke årer i en matriks bestående av vesentlig amfibol, kvarts og granat. Mindre vanlig er rundede aggregater av feltspat, tydeligvis sterkt deformert. Ellers er en god del av materialet på tipphaugene bestående av pegmatittisk kvarts og feltspat, sannsynligvis leukosomer. Andre deler er sterkt silisifisert med en god del granat og spredte streker med magnetkis og kobberkis og vekslende med striper anriket på amfibol på cm-skala. Siden skjæringen følger gneissbåndingen har malmen tydeligvis ligget konkordant med båndingen. De dypeste delene av skjæringen er i foldeombøyningene og malmen har nok blitt oppkonsentrert her som følge av deformasjonen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Mathiesen, C. O. , 1977

	Vurdering av Ringerike nikkelfelter.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider

Abstrakt:

Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

M.J. Ryan, 1971: Report on field-work in the Sokna-Hønefoss-Randsfjord-Vaelsvatn district. Internal Report Norsk Hydro, 13 pages + map.

F.M. Vokes & T. Vrålstad, 1969: Rapport over feltarbeidene i Ringerike. Sommeren 1969. Internal Report Norsk Hydro, 38 pages + maps.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0118.01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv magnetkis-kobberkismalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0118.02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv magnetkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0118.03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv magnetkis-pyritt med underordnet kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0118.04	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Slirer med kobberkis og magnetkis i matriks av amfibol, kvarts og granat. Enkelte bånd med grovkornet feltspat. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0118.05	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Granatførende silisifisert gneiss med streker av magnetkis og kobberkis. Antall registrerte elementanalyser = 1
	RING-1	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Kommentar: Semimassiv pyrrhotitt-kobberkis i granatførende kvarts-feltspat-glimmer matriks Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skaug Nordre

(Objekt Id: 10673 10,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Ringerike (3305)

Kart 1:50000:

Hønefoss (1815-3)

Kart 1:250000:

Hamar

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

557012 m.

Nord:

6669626 m.

Lengdegrad:

10.0271080

Breddegrad:

60.1595820

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ringerikes Nikkelverk
	1969 - 1969	Geologi	Selskap/Institusjon:Geologisk Institutt, NTH
	1971 - 1971	Geologi	Selskap/Institusjon:M.J. Ryan
	2000 - 2000	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU Mineralressurser

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Feltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Pentlanditt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Båndet gneiss
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Nordre Skog ligger ca. 100 m nord for Søndre Skog og består i likhet med sistnevnte av en krokformet dagskjæring med ombøyning i nordvest. Lengden på skjæringen er 110-115 meter, mens bredden er 2-4 meter. Det er drevet ned en dyp synk i selve ombøyningen og også en mindre synk i den østre greina. De nordligste 40-45 m er forøvrig vannfylt. Det er to røskegrøfter, henholdsvis 10-15 m øst og 45 m sørøst for skjæringen. I likhet med Søndre Skog er driftene og tydeligvis mineraliseringen konkordant med bånding og skifrighet i den omgivende gneissen. Malmen har også her vært oppkonsentrert i foldeombøyningene utfra plassering av de dypeste driftene. Mineralisering består også her av vesentlig magnetkis med noe kobberkis i form av cm til dm årer i en matriks av amfibol, granat og kvarts. Lokalt opptrer grovkornede årer, antakelig leukosomer av feltspat, kvarts og biotitt. Likhet i sammensetning av mineralisering, plassering og strukturell trend i området antyder sterkt at de to forekomstene er deler av samme mineralisering, men er separert som følge av deformasjonen i området.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0118.06	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv magnetkis med mindre mengder kobberkis. Samleprøve. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Liten skjæring

(Objekt Id: 34540 10,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Ringerike (3305)

Kart 1:50000:

Hønefoss (1815-3)

Kart 1:250000:

Hamar

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

557054 m.

Nord:

6669588 m.

Lengdegrad:

10.0278710

Breddegrad:

60.1592350

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 3305 - 010 Skaug gruve

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
BU0118.01	Tipprøve	53256	991	2	441	9806	60.1	1855.0
BU0118.02	Tipprøve	3392	88	6	245	4822	3.9	55.0
BU0118.03	Tipprøve	3329	156	2	627	11308	1.2	28.0
BU0118.04	Tipprøve	9632	144	6	1717	6155	6.5	225.0
BU0118.05	Tipprøve	1741	89	6	130	2399	1.3	24.0
BU0118.06	Tipprøve	6584	209	19	388	7781	2.8	73.0
RING-1	Tipprøve	13000	204	12	294	5980	7.4	27.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
BU0118.01	6.0	28.0	9	28.6	38	4.00		7	2
BU0118.02	2.0	17.0	7	.8	47	3.00		2	2
BU0118.03	9.0	74.0	15	.8	31	16.00		3	5
BU0118.04	4.0	12.0	16	2.5	14	17.00		2	4
BU0118.05	20.0	15.0	5	.5	30	7.00		2	2
BU0118.06	8.0	1.0	6	1.5	36	3.00		2	2
RING-1	-5.0	27.0	17	1.6	190	15.00	3	-1	1

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
BU0118.01					19.60	106	19	227	31.88
BU0118.02					6.54	100	82	519	15.27
BU0118.03					21.60	88	16	260	33.83
BU0118.04					23.10	102	62	563	31.34
BU0118.05					3.43	16	20	337	8.78
BU0118.06					9.91	71	51	339	21.75
RING-1	19.00	17.00	-1.00	-1.00	6.92	103	11	1400	21.30

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
BU0118.01	1.00	4.00	4		3.0
BU0118.02	2.00	4.00	3		6.0
BU0118.03	3.00	4.00	1		2.0
BU0118.04	1.00	4.00	3		2.0
BU0118.05	1.00	4.00	2		6.0
BU0118.06	1.00	4.00	3		6.0
RING-1	61.00	2.00	-1	50.0	123.0	50.0	12	6.00	-1.00

------------------

Prøvenr.	Cs*	La*	Ce*	B*	Li*	Be*	Sc*	Ti*	Te*
BU0118.01		3.00		2
BU0118.02		7.00		2
BU0118.03		3.00		2
BU0118.04		2.00		4
BU0118.05		10.00		3
BU0118.06		5.00		4
RING-1	5.00	95.00	183.00		15	1	16.00	2310	3.00

------------------

Prøvenr.	Hf*	Re*	Tl*
BU0118.01
BU0118.02
BU0118.03
BU0118.04
BU0118.05
BU0118.06
RING-1	-1.00	-1	-1

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse