English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 3305 - 011 Langedals Grube
	(Objekt Id: 5926) (Sist oppdatert: 21.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	3 %	21.03.2024
	Ni	0.6 %	21.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Drift på kobber på 1700-tallet.
	1879 - 1920	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ringerikes Nikkelverk
			Driftsårene til verket
	1969 - 1970	Geologi	Selskap/Institusjon:Norsk Hydro
			Utført av F.M. Vokes og T. Vrålstad, NTH
	1970 - 1972	Geologi	Selskap/Institusjon:Norsk Hydro
			Utført av M.J. Ryan
	2000 - 2000	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU Mineralressurser
	2004 - 2004	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Sulfidmalm AS (Falconbridge)
	2006 - 2007	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Sulfidmalm AS/Blackstone Ventures inc.
			9 borhull, totalt 1992 m

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

Silifisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Kongsbergkomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Pentlanditt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Båndet gneiss
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Langedals Grube ble drevet under Ringerikes Nikkelverk og var den nest største gruva i det gamle verket som var i drift mellom 1879 og 1920. Likevel ble det kun tatt ut 8-9000 tonn malm fra Langedal. På 1700-tallet var det drift på kobber i de øvre delene av forekomsten. Gruva ligger i vestskråningen av Gruveåsen ved nordenden av Langedalstjønna. Gruva ble dels drevet som dagbrudd i de øvre deler og dels underjordsdrift under dagbruddet. Den øverste stollen er av eldre dato, da den er drevet ut med fyrsetting. Denne stollen er 40 meter lang og går inn til dagbruddet, hvor det er drevet ned en dyp sjakt. Sjakta kan stå i forbindelse med den nedre stollen, som dessverre er gjenrast og dermed utilgjengelig. Dagbruddet er 55 meter langt og ca. 10 m bredt. De vestligste 20 meter har en dybde på 10-15 m og en stoll med ukjent lengde kan sees i bunnen lengst øst her. De neste 35 meter er grunnere (ca. 5 meter) og bøyer mot sørøst. Driftene ligger langs den nordlige kontakten mellom en gabbrokropp og de omgivende båndede gneisser og det er således tydelig at mineraliseringen har vært konsentrert her. Gabbrokroppen er deformert og ligger konkordant som en linseformet kropp i gneissene, ca. 50 m lang Ø-V og inntil 20 m bred. Mineraliseringen består av magnetkis med mindre mengder kobberkis og pyritt. Det er også lokalt en del magnetitt. Utfra analyser er det også en del nikkelmineraler (0.38-0.86% Ni), sannsynligvis pentlanditt, som imidlertid ikke sees i håndstykke. Sulfidene opptrer i form av cm til flere dm tykke årer, typisk i flere retninger, nærmest årenettverk som opptrer i en bergart dominert av kvarts, amfibol og granat. Noe plagioklas opptrer stedvis. I de dypeste deler av skjæringen er det en rustsone som er flere meter mektig og det er også her at sjakta er drevet ned og det er også utstrosset en god del. Tydeligvis var det her en større malmkonsentrasjon, noe som kan skyldes folding. Høyere oppe i dagskjæringen opptrer en 10 cm mektig åre bestående av semimassiv pyrittmineralisering i form av 1-3 mm korn i en matriks av kvarts, amfibol og granat. Sidebergart til mineraliseringen er båndede gneisser, med bånding på cm-dm skala mellom mørke og lyse bånd, dels også i form av paleosomer-neosomer. Nær malmsonen er gneissene silisifisert og inneholder en god del granat, samt magnetitt. I 2004 ble området målt geofysisk med fly av NGU på oppdrag for Sulfidmalm AS (eid av Falconbridge) og 9 borhull ble gjort i forekomsten i 2006-2007 av Blackstone Ventures inc. Boringen definerte en nær kontinuerlig sone av Ni-Cu-rike sulfidårer i gneissene med mektighet opptil 2-3 meter. De har en lengde på minst 150 m og går til dyp mer enn 200 m og er ikke avgrenset. Analyser viste 0.3-2.0 % Ni og 0.6-1.9 % Cu. Et av borhullene inneholdt 0.5 m med 150.2 g/t Au, 0.4 g/t Pt og 0.53 g/t Pd.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Mathiesen, C. O. , 1977

	Vurdering av Ringerike nikkelfelter.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider

Abstrakt:

Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

M.J. Ryan, 1971: Report on field-work in the Sokna-Hønefoss-Randsfjord-Vaelsvatn district. Internal Report Norsk Hydro, 13 pages + map.

F.M. Vokes & T. Vrålstad, 1969: Rapport over feltarbeidene i Ringerike. Sommeren 1969. Internal Report Norsk Hydro, 38 pages + maps.

Blackstone Nickel NUF (2007): Report of exploration activities. Diamond drilling. Langedalen Mine area, Buskerud Fylke.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0119.01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Rich, irregular impregnation of pyrrhotite, pyrite and chalcopyrite in amphibole matrix. Some garnet. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0119.02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Network of irregular veinlets of chalcopyrite, pyrrhotite, pyrite in garnetiferous amphibole matrix. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0119.03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Semimassive to massive pyrrhotite with lesser chalcopyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0119.04	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Pyrrhotite and chalcopyrite in irregular network in matrix of amphibole, garnet, quartz and plagioclase. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0119.05	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Rich pyrite-pyrrhotite impregnation in matrix of amphibole, garnet, quartz and plagioclase. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0119.06	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Rich pyrrhotite-chalcopyrite impregnation with frequent rounded cm-sized fragments of amphibole+garnet. Antall registrerte elementanalyser = 1
	RING-5	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Kommentar: Semimassiv pyrrhotitt mineralisering, noe kobberkis. Prøve tatt nær kontakt mellom gneis og gabbro Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Bekken gruve

(Objekt Id: 10671 11,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Ringerike (3305)

Kart 1:50000:

Hønefoss (1815-3)

Kart 1:250000:

Hamar

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

556536 m.

Nord:

6670520 m.

Lengdegrad:

10.0188000

Breddegrad:

60.1676740

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Bekken gruve ligger 60 m NNØ for nedre stoll i Langedal Grube, i østkanten av en bekk som renner ned mot tjønna. Gruva består av en 20-30 m dyp sjakt som er drenert av en grunnstoll på 18 meters dyp. Denne stollen er 60 m lang og går i SV retning fra sjakta. Selve sjakta er utilgjengelig.

Navn på lokalitet: Støvern gruve

(Objekt Id: 10672 11,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Ringerike (3305)

Kart 1:50000:

Hønefoss (1815-3)

Kart 1:250000:

Hamar

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

556502 m.

Nord:

6670568 m.

Lengdegrad:

10.0181830

Breddegrad:

60.1681100

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Klinoamfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Markasitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Støveren gruve ligger 40 m NV for Bekken gruve. Den består av en mindre dagskjæring med en vannfylt synk som er drevet ned i toppen av en liten høyde. En mindre tipphaug ligger sørøst for sjakta og ned mot bekken. Gruva ligger i granittisk gneiss, ellers er det er lite å se her.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vokes, F.M.; Vrålstad, T. , 1969

	Rapport over feltarbeidene i Ringerike, sommeren 1969

;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 52;38+kart sider

Abstrakt:

Sommerens arbeide har gitt en meget god innsikt i opptreden av de Ni-Cu førende sulfidiske forekomster i en betydelig del av Ringerikes nikkelmalmprovins. Arbeidet, som har vært av rekognoserende natur pga begrenset antall medarbeidere og tid, har ført til forståelse av forekomstmåte ved de fleste viktige gruver og skjerp. Omtalte og befarte forekomster: Grefsrud skjerp, Ertelien, Skjerpevik gruve, Kauserud skjerp, Ullentjern skjerp, Orretjern skjerp,Skog (Skaug) gruve, Tysklands gruve, Langedals gruve (inkl. Bekken og Støvern gruver), Støverntangen gruve. Fins også i BV-arkivet (DMFs database for undersøkelsesrapporter) merket BV 1345.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	RING-6	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv pyritt-kobberkis fra tipphaug Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Bekken stoll

(Objekt Id: 34536 11,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Ringerike (3305)

Kart 1:50000:

Hønefoss (1815-3)

Kart 1:250000:

Hamar

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

556499 m.

Nord:

6670455 m.

Lengdegrad:

10.0181150

Breddegrad:

60.1670870

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Bekken grunnstoll avløser Bekken gruve på 18 meters dyp. Stollen går i NØ retning (030 grader) og gjennomskjærer foliasjonen i gneissen med en lav vinkel. Bergarten er en cm-båndet gneiss, rik i granat og kvarts i veksling med amfibolrike bånd.

Navn på lokalitet: Synk

(Objekt Id: 34537 11,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Ringerike (3305)

Kart 1:50000:

Hønefoss (1815-3)

Kart 1:250000:

Hamar

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

556691 m.

Nord:

6670407 m.

Lengdegrad:

10.0215610

Breddegrad:

60.1666380

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:		Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Vannfylt synk, 3x3 m i diameter

Navn på lokalitet: Dagskjæring

(Objekt Id: 34538 11,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Ringerike (3305)

Kart 1:50000:

Hønefoss (1815-3)

Kart 1:250000:

Hamar

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

556547 m.

Nord:

6670483 m.

Lengdegrad:

10.0189700

Breddegrad:

60.1673320

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Lite dagbrudd, ca 15 x 5 m i areal og inntil 3-4 m dypt. I vestenden rik impregnasjon av vesentlig pyrrhotitt i en meter mektig sone.

Navn på lokalitet: Nedre Stoll

(Objekt Id: 34560 11,06,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Ringerike (3305)

Kart 1:50000:

Hønefoss (1815-3)

Kart 1:250000:

Hamar

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

556553 m.

Nord:

6670458 m.

Lengdegrad:

10.0190710

Breddegrad:

60.1671070

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Stollen er gjenrast. Den har retning 120 grader (SØ) og følger dels foliasjonen i gneissen som er småfoldet. En tynn sulfidåre, ca 30-40 cm mektig gjennomskjæres av stollen like ved rasstedet. Åren inneholder disseminert magnetkis og pyritt. Vertsbergart er kraftig silisifisert gneiss med noe finkornet granat. I følge gruvekart av Vokes & Vrålstad (1969) skal stollen være ca. 60 m lang og går sannsynligvis inn i bunnen av dagbruddet.

Navn på lokalitet: Øvre Stoll

(Objekt Id: 34561 11,07,00)

Lokalisering

Fylke:

Buskerud

Kommune:

Ringerike (3305)

Kart 1:50000:

Hønefoss (1815-3)

Kart 1:250000:

Hamar

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

556579 m.

Nord:

6670431 m.

Lengdegrad:

10.0195500

Breddegrad:

60.1668690

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Nikkel
			Element(er):	Ni Cu

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Den øvre stollen ligger ca. 40 m over nedre stoll. Den er ca. 40 m lang og går inn i dagbruddet/hovedgruva. Ved åpningen er det satt opp en minneplate over geologen Brith Hofseth som kartla på Holleia i 1940 og som døde bare 24 år gammel på vei til feltarbeid i Troms.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 3305 - 011 Langedals Grube

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
BU0119.01	Tipprøve	2270	119	113	158	4082	2.0	30.0
BU0119.02	Tipprøve	10242	121	147	303	3875	12.0	49.0
BU0119.03	Tipprøve	2766	78	66	212	3793	3.0	36.0
BU0119.04	Tipprøve	15584	355	53	343	6815	16.2	485.0
BU0119.05	Tipprøve	3299	210	217	245	4992	2.9	30.0
BU0119.06	Tipprøve	9964	216	35	454	8554	12.5	46.0
RING-5	Fastfjell	2060	273	199	321	5460	2.1	23.0
RING-6	Tipprøve	165500	546	78	325	8050	95.6	1170.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
BU0119.01	1.0	6.0	6	3.1	9	2.00		3	2
BU0119.02	2.0	3.0	9	2.7	9	1.00		2	2
BU0119.03	7.0	1.0	4	1.5	5	2.00		2	2
BU0119.04	1.0	3.0	9	6.4	4	1.00		2	6
BU0119.05	1.0	3.0	8	3.4	13	1.00		2	2
BU0119.06	3.0	5.0	13	5.3	6	1.00		2	5
RING-5	5.0	18.0	5	5.6	30	-1.00	3	3	-1
RING-6	-5.0	167.0	24	7.0	120	6.00	6	3	2

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
BU0119.01					6.14	38	72	816	10.86
BU0119.02					7.92	38	137	594	11.95
BU0119.03					5.49	19	43	522	9.67
BU0119.04					13.70	134	155	763	19.70
BU0119.05					8.17	74	115	725	12.78
BU0119.06					16.30	68	83	662	22.58
RING-5	16.00	6.00	-1.00	-1.00		126	109	2310	22.40
RING-6	35.00	8.00	-1.00	-1.00		141	57	219	30.40

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
BU0119.01	1.00	4.00	3		4.0
BU0119.02	1.00	14.00	4		5.0
BU0119.03	1.00	4.00	1		7.0
BU0119.04	1.00	12.00	1		10.0
BU0119.05	1.00	8.00	1		8.0
BU0119.06	1.00	9.00	1		7.0
RING-5	-1.00	-1.00	-1	8.0	37.0	6.0	6	-1.00	-1.00
RING-6	-1.00	-1.00	-1	2.0	7.0	2.0	6	1.00	-1.00

------------------

Prøvenr.	Cs*	La*	Ce*	B*	Li*	Be*	Sc*	Ti*	Te*
BU0119.01		2.00		2
BU0119.02		1.00		2
BU0119.03		1.00		2
BU0119.04		1.00		2
BU0119.05		1.00		2
BU0119.06		1.00		3
RING-5	6.00	-1.00	1.00		48	-1	15.00	1290	4.00
RING-6	4.00	2.00	4.00		6	-1	6.00	1520	6.00

------------------

Prøvenr.	Hf*	Re*	Tl*
BU0119.01
BU0119.02
BU0119.03
BU0119.04
BU0119.05
BU0119.06
RING-5	-1.00	-1	-1
RING-6	-1.00	-1	2

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse