English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 3305 - 014 Støverntangen | |||||
(Objekt Id: 5929) (Sist oppdatert: 19.01.2017) |
Tilhører provinsen: Holleia |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 555879 m. | Nord: | 6674405 m. |
Lengdegrad: | 10.0080310 | Breddegrad: | 60.2026340 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
Element(er): | Ni Cu Co |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1879 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Ringerikes Nikkelverk | |
Driftsårene til verket | |||
1969 - 1972 | Geologi | Selskap/Institusjon:Norsk Hydro | |
Utført av F.M. Vokes, T. Vrålstad, M.J. Ryan | |||
2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Semi-massiv |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Amfibolittisk gneiss | ||
Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Støverntangen gruve består av to større grøfter/dagskjæringer med en innbyrdes avstand på ca. 170 m i N-S retning. Den sørligste ligger ved en stikkvei utfra skogsbilvei opp fra gården Kittelsby og er således lett å finne. Den nordligste ligger lenger nede i lia, i forholdsvis åpen lauvskog. De nordligste driftene er de største og består av en 45 m lang og inntil 5 m dyp dagskjæring i tilnærmet N-S retning (ca. 165°). Det er drevet inn en stoll i sørenden av skjæringen, som antakelig er omlag 15 m lang og over denne er det en grunn grøft, også omlag 15 m lang. I nordenden av hovedskjæringen er det en 8 m lang og vannfylt drift mot øst. Massiv mineralisering bestående av magnetkis, pentlanditt og kobberkis sees i sørveggen ved stollinngangen i form av et 20-50 cm mektig lag. Dette er foldet konkordant med omgivende amfibolittisk gneiss og er fortykket i foldeombøyningen i den forholdsvis åpne folden. Malmen er forøvrig avgrenset av tilnærmet vertikale forkastninger/glideplan og foldingen synes å være knyttet til disse bevegelsene (slepestrukturer). Mineraliseringen inneholder også en del spredt magnetitt i form av mm-store oktahedre. Det er også en 2-5 cm mektig mineralisert sone i ligg for hovedsonen, som kan følges i veggen nordover langs skjæringen. I den nordlige delen har mineraliseringen en mektighet på omlag 10 cm. I den omgivende gneissen sees flere eksempler på isoklinale folder og disse kan godt ha ført til repetisjon av malmlinsene, spesielt i nordlige del, hvor driftene har en utvidelse mot øst. Den omgivende gneissen er båndet, dels amfibolittrik og dels biotittrik med spredt granat. Det opptrer også bånd inneholdende epidot og enkelte kvarts-feltspatrike soner. Det er også enkelte pegmatittiske lag. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Mathiesen, C. O. , 1977 |
Vurdering av Ringerike nikkelfelter. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider |
Abstrakt: | |
Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser. |
Vokes, F.M.; Vrålstad, T. , 1969 |
Rapport over feltarbeidene i Ringerike, sommeren 1969 |
;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 52;38+kart sider |
Abstrakt: | |
Sommerens arbeide har gitt en meget god innsikt i opptreden av de Ni-Cu førende sulfidiske forekomster i en betydelig del av Ringerikes nikkelmalmprovins. Arbeidet, som har vært av rekognoserende natur pga begrenset antall medarbeidere og tid, har ført til forståelse av forekomstmåte ved de fleste viktige gruver og skjerp. Omtalte og befarte forekomster: Grefsrud skjerp, Ertelien, Skjerpevik gruve, Kauserud skjerp, Ullentjern skjerp, Orretjern skjerp,Skog (Skaug) gruve, Tysklands gruve, Langedals gruve (inkl. Bekken og Støvern gruver), Støverntangen gruve. Fins også i BV-arkivet (DMFs database for undersøkelsesrapporter) merket BV 1345. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
BU0122.05 | Fastfjell |
|
||||
BU0122.06 | Fastfjell |
|
||||
BU0122.07 | Fastfjell |
|
||||
BU0122.08 | Tipprøve |
|
||||
RING-35 | Fastfjell |
|
||||
RING-36 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Støverntangen S |
(Objekt Id: 10670 14,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 555869 m. | Nord: | 6674234 m. |
Lengdegrad: | 10.0078040 | Breddegrad: | 60.2011090 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
Element(er): | Ni Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1879 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Ringerikes Nikkelverk | |
Driftsårene til verket | |||
1969 - 1972 | Geologi | Selskap/Institusjon:Norsk Hydro | |
2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Båndet amfibolittisk gneiss | ||
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :341 / 71 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Støverntangen gruve består av to større grøfter/dagskjæringer med en innbyrdes avstand på ca. 170 m i N-S retning. Den sørligste skjæringen ligger ved en stikkvei utfra skogsbilvei opp fra gården Kittelsby og er således lett å finne. Skjæringen har en lengde på ca. 25 m og er orientert i N-S retning (ca. 025°). Den varierer i bredde fra 2-4 m og er inntil 5 m dyp. Det er lite å se i skjæringen. På tipphaugen finnes det stuffer som viser at mineraliseringen må variere mye i karakter, mineralogi og mektighet. Enkelte stuffer består av slirer og bånd med dels massiv pyritt sammen med amfibol. Andre består av uregelmessige slirer og årer i nettverk av variende mengder og forhold mellom magnetkis, kobberkis og pentlanditt i en matriks av kvarts, amfibol og granat. Sulfidbåndene er inntil 10 cm mektige og følger dels båndingen i omgivende gneiss. Sidebergart til mineraliseringen er som ved den nordlige (nedre) skjæringen; amfibolittisk gneiss med bånd anriket i kvarts-feltspat. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Mathiesen, C. O. , 1977 |
Vurdering av Ringerike nikkelfelter. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider |
Abstrakt: | |
Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
BU0122.01 | Tipprøve |
|
||||
BU0122.02 | Tipprøve |
|
||||
BU0122.03 | Tipprøve |
|
||||
BU0122.04 | Tipprøve |
|
||||
RING-34 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 3305 - 014 Støverntangen |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
BU0122.01 | Tipprøve | 3642 | 84 | 389 | 140 | 4515 | 5.1 | 43.0 |
BU0122.02 | Tipprøve | 480 | 6 | 26 | 1508 | 6628 | .6 | 43.0 |
BU0122.03 | Tipprøve | 8131 | 207 | 472 | 109 | 3456 | 7.6 | 124.0 |
BU0122.04 | Tipprøve | 28149 | 113 | 65 | 1193 | 4228 | 14.5 | 317.0 |
BU0122.05 | Fastfjell | 4187 | 32 | 4 | 670 | 11414 | 2.6 | 12.0 |
BU0122.06 | Fastfjell | 35968 | 446 | 67 | 509 | 9307 | 25.3 | 132.0 |
BU0122.07 | Fastfjell | 2259 | 358 | 78 | 624 | 12896 | 4.2 | 11.0 |
BU0122.08 | Tipprøve | 2566 | 92 | 21 | 60 | 1246 | 1.1 | 8.0 |
RING-34 | Tipprøve | 3730 | 305 | 207 | 737 | 11500 | 3.6 | 39.0 |
RING-35 | Fastfjell | 12750 | 219 | 56 | 1720 | 14100 | 7.9 | 43.0 |
RING-36 | Fastfjell | 3740 | 166 | 34 | 751 | 14850 | 4.3 | 13.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
BU0122.01 | 4.0 | 8.0 | 4 | 2.6 | 7 | 1.00 | 2 | 2 | |
BU0122.02 | 3.0 | 45.0 | 488 | .2 | 4 | 3.00 | 2 | 12 | |
BU0122.03 | 3.0 | 7.0 | 1 | 5.3 | 6 | 4.00 | 2 | 2 | |
BU0122.04 | 5.0 | 102.0 | 144 | 1.5 | 6 | 2.00 | 2 | 9 | |
BU0122.05 | 74.0 | 94.0 | 1 | .1 | 7 | 1.00 | 2 | 6 | |
BU0122.06 | 154.0 | 68.0 | 9 | 3.4 | 7 | 1.00 | 7 | 4 | |
BU0122.07 | 1.0 | 366.0 | 14 | 2.8 | 9 | 1.00 | 7 | 7 | |
BU0122.08 | 3.0 | 15.0 | 3 | 1.2 | 9 | 2.00 | 2 | 2 | |
RING-34 | 103.0 | 64.0 | 3 | 6.0 | 30 | 1.00 | 3 | -1 | 2 |
RING-35 | 277.0 | 206.0 | 6 | 2.2 | 20 | 3.00 | 1 | 2 | 5 |
RING-36 | -5.0 | 78.0 | 1 | .7 | 30 | 3.00 | 3 | -1 | 6 |
------------------ |
Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% |
BU0122.01 | 7.33 | 14 | 37 | 736 | 10.99 | ||||
BU0122.02 | 20.60 | 33 | 60 | 126 | 28.32 | ||||
BU0122.03 | 4.28 | 32 | 30 | 1251 | 8.57 | ||||
BU0122.04 | 19.30 | 69 | 62 | 481 | 21.76 | ||||
BU0122.05 | 26.00 | 44 | 6 | 113 | 49.42 | ||||
BU0122.06 | 26.60 | 97 | 30 | 456 | 33.11 | ||||
BU0122.07 | 26.20 | 67 | 13 | 549 | 34.48 | ||||
BU0122.08 | 2.14 | 37 | 58 | 1575 | 6.99 | ||||
RING-34 | 32.00 | 6.00 | -1.00 | -1.00 | 105 | 35 | 3600 | 36.80 | |
RING-35 | 50.00 | 6.00 | -1.00 | -1.00 | 115 | 8 | 1190 | 45.30 | |
RING-36 | 41.00 | 5.00 | -1.00 | -1.00 | 103 | 7 | 469 | 50.00 |
------------------ |
Prøvenr. | Th* | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* | Nb* | Ta* |
BU0122.01 | 1.00 | 4.00 | 1 | 9.0 | |||||
BU0122.02 | 1.00 | 4.00 | 1 | 17.0 | |||||
BU0122.03 | 1.00 | 4.00 | 7 | 6.0 | |||||
BU0122.04 | 1.00 | 4.00 | 5 | 13.0 | |||||
BU0122.05 | 1.00 | 4.00 | 1 | 4.0 | |||||
BU0122.06 | 1.00 | 4.00 | 2 | 4.0 | |||||
BU0122.07 | 1.00 | 8.00 | 1 | 4.0 | |||||
BU0122.08 | 1.00 | 4.00 | 3 | 7.0 | |||||
RING-34 | -1.00 | -1.00 | -1 | -1.0 | 69.0 | 7.0 | 3 | -1.00 | -1.00 |
RING-35 | -1.00 | -1.00 | -1 | -1.0 | 6.0 | 2.0 | 2 | 1.00 | -1.00 |
RING-36 | -1.00 | -1.00 | -1 | 2.0 | 17.0 | 2.0 | 2 | 2.00 | -1.00 |
------------------ |
Prøvenr. | Cs* | La* | Ce* | B* | Li* | Be* | Sc* | Ti* | Te* |
BU0122.01 | 1.00 | 2 | |||||||
BU0122.02 | 1.00 | 2 | |||||||
BU0122.03 | 2.00 | 2 | |||||||
BU0122.04 | 1.00 | 2 | |||||||
BU0122.05 | 1.00 | 2 | |||||||
BU0122.06 | 1.00 | 5 | |||||||
BU0122.07 | 1.00 | 7 | |||||||
BU0122.08 | 12.00 | 2 | |||||||
RING-34 | -1.00 | 3.00 | 6.00 | 4 | -1 | 15.00 | 1870 | 7.00 | |
RING-35 | 5.00 | 1.00 | 2.00 | 3 | -1 | 4.00 | 1020 | 6.00 | |
RING-36 | 3.00 | 1.00 | 3.00 | 4 | -1 | 5.00 | 820 | 5.00 |
------------------ |
Prøvenr. | Hf* | Re* | Tl* | ||||||
BU0122.01 | |||||||||
BU0122.02 | |||||||||
BU0122.03 | |||||||||
BU0122.04 | |||||||||
BU0122.05 | |||||||||
BU0122.06 | |||||||||
BU0122.07 | |||||||||
BU0122.08 | |||||||||
RING-34 | -1.00 | -1 | -1 | ||||||
RING-35 | -1.00 | -1 | 3 | ||||||
RING-36 | -1.00 | -1 | -1 |
Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |