Norsk versjon
THE ORE DATABASE
Occurence 3314 - 019 Bergsgruva
(Object Id: 5990)
(Last updated: 22.11.2019)

Location
County: Buskerud Municipality: Øvre Eiker (3314)
Map 1:50000: Hokksund (1714-1) Map 1:250000: Skien
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 545482 m. North: 6624754 m.
Longitude: 9.8095340 Latitude: 59.7581470
Show on map

Resource
Resource Type: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Resource Subtype: Copper
Element(s): Kis Cu
Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)

Resources and production
Activity: Mining Reserves:
Operating method: Underground mining Historical production: 20 thousand tons


Products
Element/product Crude ore grade or quality Reg. date
Cu 4 % 04.10.2000

Operations
From - To Activity Comments
1818 - 1820 Regular production Company/Institution :Ekers Kobberværk
1848 - 1862 Regular production Company/Institution :Ekers Kobberværk
1874 - 1879 Regular production Company/Institution :Hougsunds Kobberverk
1885 - 1889 Regular production Company/Institution :Ekers kobbergruve
1946 - 1946 Geophysics Company/Institution :Geofysisk Malmleting
1979 - 1979 Geophysics Company/Institution :NGU
1980 - 1980 Detail mapping Company/Institution :NGU
1985 - 1985 Detail mapping Company/Institution :NGU

Mineralization
Era: Proterozoic Period: Mesoproterozoic
Genesis: Volcex Form: Lens
Main texture: Durchbewegt Min. distribution: Massive (>50 % ore minerals)
Main grain size: Medium grained (1-3 mm) Main alteration: Silicification
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period: Mesoproterozoic
Province: South Norwegian Basement Province
Geotec.unit: Kongsberg Complex
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Gangue mineral Quartz Major mineral (>10%)
Gangue mineral Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Sericite Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Amphibole Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Pyrrhotite Major mineral (>10%)
Ore mineral Pyrite Major mineral (>10%)
Ore mineral Sphalerite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Chalcopyrite Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:
Relationship Rock Origin
Wall rock Biotite-amphibole schist
Metamorphic facies :Amphibolite
Wall rock Quartz feldspar gneiss
Metamorphic facies :Amphibolite

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Wall rock Shear plane Strike/Dip :200 / 50 Post-mineralisation ;...Effect :Controls
Wall rock Foliation Strike/Dip :203 / 49 Post-mineralisation ;...Effect :Controls

Information(s) in free text format
Free text
Bergsgruva ligger lett tilgjengelig 2-300 meter nord for veien som går vestover fra byggefeltet på Ormåsen. Dette var hovedgruva til Eiker Kobberverk og var i drift i fire perioder mellom 1818 og 1889. Det er ikke funnet noen opplysninger om hvor mye malm som ble tatt ut i de første to driftsperiodene. I de to siste periodene (1874-1879 og 1885-1889) ble det tatt ut vel 18200 tonn kobbermalm med rundt 4 % Cu. Inklusive gråberg ble det da tatt ut opp mot 50000 t bergmasser fra gruva. Da gruva ble nedlagt i 1889, var gruvas dypeste punkt 107 m under dagen (og 138 m langs fallet). Mektigheten på den mineraliserte sonen var da kun 53 cm og inneholdt kun 0.7 % Cu. Egge (1920) mener også at det må ha vært drift tidligere, sannsynligvis i første halvdel av det 17. århundre, samtidig med at det var drift i Hals (BU0184-6) og Kolberg gruver (BU0187-9). Det er svært sparsomme opplysninger om driften i periodene 1818-1820 og 1848-1862, men det er nevnt i Egge (1920). Gruvedriften ble tatt opp igjen i 1874 under navnet Haugsunds Kobberværk. Det var betydelig drift i perioden fram til driftsstans i 1879 og på det meste arbeidet mer enn 100 mann i gruvene og smeltehytta. Smeltehytta lå ved Honselva, noe få km vest for Hokksund. Driften lå nede fram til 1884-1885, men det bodde i hele perioden en oppsynsmann ved verket. I 1884 ble verket bortforpaktet til Vigsnes Kobberverk. Det nye verket fikk navnet Ekers Kobbergruber. Belegget i denne driftsperioden som varte fram til 1889 var 60-70 mann. Grunnen til nedleggelsen i 1889 var dels at det fransk-belgiske selskapet som eide Vigsnes gikk konkurs, men det var også slik at verkets dampmaskiner ikke kunne holde den rikeste delen av malmforekomsten tørt nok til at det kunne drives. Driften har foregått over en lengde på 285 m i NØ-SV retning (ca. N 030o Ø). Det har vært drift på hovedsakelig 3 malmlinser som alle har et fall på 45-55o mot NV og ligger etter hverandre langs strøket. Den sørligste malmlinsen er kjent som Godthaabsgangen, og ble drevet ned til et dyp på ca. 50 m (loddrett). Mektigheten av den mineraliserte sone varierte her mellom 25 og 60 cm og avtakende mot dypet. Den mellomste malmlinsen hadde mektigheter mellom 40 og 100 cm. Hoveddriften var den nordligste og det ble altså her drevet ned til et dyp på 107 m vertikalt. Det oppgis at malmlinsen her hadde mektigheter opp mot 2 meter, og det var også to linser over hverandre dannet ved en forgreining, antakelig som følge av tektonisk påvirkning. Gruveåpningene er fremdeles tilgjengelige, omgitt av høye gjerder. I åpningene opptrer kvarts-sericittskifer til sericittisk kvartsitt med spredt til svak pyritt-impregnasjon. Over malmsonen som sees som et inntil 2 m mektig mørkt, rustent bånd, opptrer planskifrig sterkt tektonisert biotitt-amfibolskifer. Sør for hovedsjakten er det noen åpninger hvor det ikke finnes kontinuerlig malmbånd på grunn av sterk tektonikk, men spredte rundede linser av massiv pyritt ligger innesluttet i kvarts-sericittskifer. Det er antakelig også en normalforkastning i dette området. Videre mot nord er malmen i hovedlinsa sterkt preget av tektonisering og skjærdeformasjon, og inneholder roterte fragmenter av kvarts og sidebergart, typisk biotitt- og amfibolrik skifer. Malmen er i stor grad massiv og uregelmessig sliret og båndet. Den består av uregelmessig fordelt sinkblende, magnetkis, kobberkis og pyritt, ofte med fragmenter av kvarts og amfibol-biotitt fragmenter. Den uregelmessige fordelingen av mineraler, bånding og fragmentering er helt klart et resultat av sterk deformasjon av malmen. Variasjonen i mineralfordeling kommer også til uttrykk geokjemisk: I følge undersøkelsene utført av NGU i 1981 hvor det ble tatt ti malmprøver var innholdet i disse 0.25-2.4 % Cu, 0.03-10.9 % Zn, 15-18 ppm Pb, 5-14 ppm Ag, 90-200 ppm Se og opptil 0.22 ppm Au. Dette samsvarer for øvrig rimelig bra med prøvene tatt i 2000, med unntak av bly-innholdet som er 120-170 ppm for massivmalmen. Utfra malmens opptreden, tilstedeværelse av omvandling i form av kvarts-sericittskifer, samt malmmineraler, er det høyst sannsynlig at forekomsten er en sterkt tektonisert VMS forekomst.

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Bergsgruva-kart fra 1881"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Egge, A. , 1920
Rapport over Eker kobberverksfelt ved Haugsund i Eker, Buskerud.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 486;45 pages
Abstract:
Rapporten består av en lengre historisk oversikt over verkets driftsperioder. Oversikt over malmproduksjon, kostnader og kobbergehalter, samt en økonomisk vurdering er foretatt. Konklusjon er at en bør vente med videre undersøkelser til eventuelle bedre tider.

Egge, A. , 1920
Kartskisser over Bergsgruben og Haugset grube.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT; KART;Bergarkivet; No.BA 486 B
Abstract:
Interessante sirlig skisser fra gruvene i overflatekart og snitt

Ekers kobbergrube.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 488;2 pages
Abstract:
Rapporten inneholder en befaringsrapport med en kort geologisk beskrivelse av forekomsten. Driften skal nedlegges på grunn av dårlig lønnsomhet.

Karlstrøm, Harald , 1985
Geologisk beskrivelse av Eikerfeltet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.213;19 pages
Abstract:
Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart. Basert på de geologiske data synes mineraliseringene å være uten økonomisk interesse. Uoppklarte geofysiske EM-anomalier vil bli diskutert i en særskilt rapport på et senere tidspunkt.

Nordrum, Fred Steinar; Olerud, Svein , 1980
Befaring og vurdering av Bergsgruva (Eiker kobberverk) og Åsgruva.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/54A;9 pages
Abstract:
I forbindelse med statens rettigheter i Eiker kobberverk ble det utført VLF målinger i 1979. Oppfølging av anomalier har ikke gitt indikasjoner på andre mineraliseringer i området. Bergsgruva er en kompleks sulfidmineralisering i Kongsbergfeltets prekambriske bergarter. Cu og Zn er de viktigste økonomisk interessante elementer. Forekomsten anses som utdrevet. Åsgruva er en Zn-Pb mineralisering i en kvartsgang, den antas ikke å ha noen økonomisk interesse.

Elstad, Harald , 1980
VLF-målinger Eiker kobberfelter
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/54B;8 pages
Abstract:
Mineraliseringen ved Berg gruve og Haugset gruve består hovedsakelig av kobber -kis og svovelkis og ved Åsgruva kobberkis, sinkblende og blyglans. Erts- mineralene opptrer i eller i forbindelse med kvartsganger. Det ble ved målingene ikke funnet noen sammenheng mellom sonene i de for- skjellige gruvene. Ved Berg gruve og Åsgruva ga gruvesonene svake/meget svake anomalier. Sonen ved Haugset gruve ga ingen anomalier. I feltet forøvrig ble det påvist flere til dels lange sydvest-nordøstgående soner med til dels relativt høy ledningsevne. Det bør overveies å foreta røsking, jordprøvetaking og evt. boring på disse sonene.

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
BU0183.01 Dump
Sampler: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3
Comment: Massive irregulary distributed pyrrhotite-sphalerite- chalcopyrite ore with fragments of quartz, biotite and amphibole.
No. of registrated element analyses = 1
BU0183.02 Dump
Sampler: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3
Comment: Massive chalcopyrite-pyrrhotite-pyrite ore. Some amphibole and quartz fragments. Traces of sphalerite.
No. of registrated element analyses = 1
BU0183.03 Dump
Sampler: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3
Comment: Sericitic quartzite schist with scattered pyrite.
No. of registrated element analyses = 1
BU0183.04 Dump
Sampler: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3
Comment: Massive coarse pyrite-pyrrhotite mineralization, subordinate sphalerite. Scattered needles of amphibole and quartz grains.
No. of registrated element analyses = 1
BU0183.05 Dump
Sampler: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3
Comment: Chlorite-quartz rock with irregular lenses/veinlets of pyrite, pyrrhotite and chalcopyrite.
No. of registrated element analyses = 1
BU0183.06 Dump
Sampler: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3
Comment: Finegrained biotite rock with scattered needles of amphibole and quartz grains. Rich impregnation of pyrrhotite and chalcopyrite.
No. of registrated element analyses = 1
BU0183.07 Dump
Sampler: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3
Comment: Semimassive pyrite-sphalerite mineralization in chlorite-quartz matrix. Pyrite occur in 1-3 mm anhedral grains.
No. of registrated element analyses = 1
TBJ_96 Dump
Sampler: T. Bjerkgård
Comment: Massiv py-sl ore
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:


Analyse Results
from
Deposit Area 3314 - 019 Bergsgruva

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)
Sample No. Sample Type Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
BU0183.01 Dump 19731 38991 171 1 35 13.4 273.0
BU0183.02 Dump 10489 46988 136 261 29 9.9 153.0
BU0183.03 Dump 414 335 36 15 45 .7 26.0
BU0183.04 Dump 4813 45327 121 495 19 4.1 281.0
BU0183.05 Dump 2344 4078 468 9 17 4.3 118.0
BU0183.06 Dump 2129 19043 302 3 15 2.9 57.0
BU0183.07 Dump 4728 35012 164 137 37 4.2 86.0
TBJ_96 Dump 2560 39600 128 16 48 2.6 72.0
------------------
Sample No. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sn* Sb* Bi*
BU0183.01 1.0 1.0 15 83.6 29 1.00 2 2
BU0183.02 4.0 4.0 37 105.1 6 1.00 2 17
BU0183.03 1.0 4.0 62 1.2 13 6.00 2 2
BU0183.04 10.0 6.0 60 99.4 5 2.00 4 9
BU0183.05 2.0 1.0 11 1.2 33 1.00 2 12
BU0183.06 1.0 1.0 11 28.2 75 1.00 2 13
BU0183.07 1.0 2.0 75 68.6 8 12.00 2 6
TBJ_96 -5.0 -1.0 8 75.2 20 3.00 8 1 6
------------------
Sample No. Se* Ga* Ge* In* S% V* Cr* Mn* Fe%
BU0183.01 24.50 19 30 597 34.28
BU0183.02 30.80 18 39 875 32.14
BU0183.03 1.42 110 90 774 11.36
BU0183.04 35.20 24 50 630 33.64
BU0183.05 7.76 16 4 2664 16.47
BU0183.06 7.99 44 76 855 15.34
BU0183.07 30.60 11 12 1210 30.38
TBJ_96 87.00 6.00 -1.00 4.00 16 3 696 41.80
------------------
Sample No. Th* U* W* Sr* La* B* P* Sc* Ti*
BU0183.01 1.00 4.00 1 3.0 3.00 2
BU0183.02 1.00 4.00 1 5.0 3.00 2
BU0183.03 4.00 4.00 1 18.0 7.00 2
BU0183.04 1.00 4.00 1 3.0 3.00 2
BU0183.05 7.00 4.00 1 9.0 3.00 5
BU0183.06 1.00 4.00 1 14.0 2.00 2
BU0183.07 1.00 9.00 1 26.0 5.00 2
TBJ_96 -1.00 3.00 -1 50 2.00 260
------------------
Sample No. Te* Hf*
BU0183.01
BU0183.02
BU0183.03
BU0183.04
BU0183.05
BU0183.06
BU0183.07
TBJ_96 3.00 -1.00


The fact sheet was created on 19.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway