(Sist oppdatert: 20.02.2009)
|
|
English version | ||||
| ???? DATABASEN | |||||
| Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
| (Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 20.02.2009) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kongsberg (1714-2) | Kart 1:250000: | Skien |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 537600 m. | Nord: | 6609450 m. |
| Lengdegrad: | 9.6664530 | Breddegrad: | 59.6201340 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Bly | |
| Element(er): | Pb Ag |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 20.feb.2009 av Terje Bjerkgård) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Ag | 20.02.2009 | ||
| Pb | 20.02.2009 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1539 - 1544 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Samsonberg | |
| 1619 - 1619 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:Thomas Kupfer | |
| 1621 - 1622 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Berghauptmann Hartvig Hauitfeldt | |
| Arbeid satt i gang på vegne av Kong Christian IV. | |||
| 1733 - 1736 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Kongsberg Sølvverk | |
| 1934 - 1934 | Befaring | Selskap/Institusjon:Bergingeniør Magne Mortenson v/NTH | |
| 2002 - 2002 | Befaring | Selskap/Institusjon:Norsk Bergverksmuseum |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Perm | |
| Genese: | Hydrotermal gang | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Hovedmineral (>10%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Denne gruva ligger i Labrofossens østside, under rørgata. Beskrivelse her er hentet fra Berg (2003): Den består av en stoll, ca 40 m i Ø-V retning med en forgreining og noen sjakter ned i dypet til stollen ovenfra (6-8m). Sjaktene er nå borte pga. arbeidet med rørgate og tømmerenne. Det er drevet på et sett av kalkspat-kvartsårer som hadde en maks. mektighet på inntil 20 cm og som førte impregnasjon av sølvholdig blyglans. Det er også en parallell sone ca. 150 m mot nord hvor det er drevet ned en stor skråsjakt med en feltort. Den er gjenrast ca. 4 m under dagoverflaten og kan følges i ca. 10 meters lengde og smalner mot øst der en kvarts-kalkspatåre er synlig. Taket skråner innover og avbrytes rett over rasoverflaten av feltorten som går noen meter innover. På grunn av rasmassene er det vanskelig å bedømme hvor langt innover den går. Det har vært større drift her enn i stollen og sjaktene lenger ned, så dette var nok hoveddriften i gruva. Historikk fra Berg 2003: Forekomsten ble mutet i 1538 av Melchior Mardorf etter å ha funnet at det var sølvholdig blyglans. Den ble allerede året etter overtatt av kongen og fikk navnet Sterke Samson Kongelige Majestets funngruve. Drift ble igangsatt og varte til 1544. Produksjonen i denne perioden er vanskelig å anslå. I 1539 antas det at godset som lå klart til smelting holdt 4-5 kg sølv, i 1543 drøyt 5 kg og i 1544 7-8 kg, dvs. at det nok ble produsert over 20 kg sølv fra blyglansen. Kong Christian 4. ville ha gruva lenset i 1602, men det ble neppe gjennomført. Det ble tatt noen prøver i 1619 og gruva ble deretter lenset og undersøkt i 1620. Det viste seg da at den var ca. 26 meter dyp og det var drevet en stoll nesten 60 meter inn i fjellet. Dette kan kanskje være Myra skjerp på andre siden av elva (BU 0407). Kongen beordret prøvedrift som ble satt i gang i 1621, men knapt ett år etter ble den igjen nedlagt etter at det var produsert ca. 10 tonn malm etter en avsenkning på 20 meter. Det ble ny prøvedrift i 1733 som vart fram til 1736. Gruva var da avsenket til ca. 50 meters dyp i tillegg til avsenking på en annen sjakt til 20 meter, samt strosse og ortdrift. Det skal ha vært produsert ca. 6.7 tonn blyglans som gav kun 10 kg sølv. |
Litteraturfortegnelser: |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Berg, B.I., 2003: Samsonberg og Labrogruvene 1538-1736. Bergverksmuseet Skrift nr.24, 132 sider. |
| Mortenson, M., 1934: Culmbach blygrube. Tidsskrift for kjemi og bergvesen, s. 83-85 |
Navn på lokalitet: Sjakt 1 |
| (Objekt Id: 19144 48,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kongsberg (1714-2) | Kart 1:250000: | Skien |
| Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Bly | |
| Element(er): | Pb |
| Faktaarket ble generert 01.05.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |