English version
	???? DATABASEN
	Forekomst 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 08.02.2017)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Ag	10 ppm	04.10.2000
	Cu	0.5-1 %	04.10.2000
	S	20 %	04.10.2000
	Zn	0.5-1 %	04.10.2000

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1650 - 1902	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Kongsberg Sølvverk
	1944 - 1944	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1945 - 1945	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1945 - 1945	Kjerneboring
	1955 - 1956	Kjerneboring
	1976 - 1976	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU
	1978 - 1978	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1978 - 1978	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Kongsbergkomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Tellurobismuthitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Altaite	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Quartz-feldspar gneiss
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amphibolitic gneiss
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :336 / 50	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Kisgruva ligger vel 3 km rett sør for Saggrenda. Det er vei helt fram til forekomsten. Den første skriftlige omtale av forekomsten stammer fra slutten av det 15. århundre og ble antakelig drevet i beskjedent omfang før 1623, da Kongsberg Sølvverk overtok rettighetene. Sølvverket drev forekomsten i perioder fra omkring 1650 til 1902. Alt ialt skal det i følge Støren (1917) være tatt ut ca. 50000 t malm, hvorav 12000 t mellom 1842 og 1902. Skeidemalmen holdt vanligvis 35-40 % S og ca.1 % Cu. Geofysiske målinger utført i 1944 og 1945 viste at gruva ligger midt på en 800 m lang, uregelmessig, noenlunde N-S strykende EM anomali. Fallet på denne anomalien er ca. 25° mot øst i sør hvor den har sin største utholdenhet. Utfra beregninger etter boringer på midten av 1950-tallet skulle det være en svovelkismalm tilstede på 581000 t med 1.01% Cu, 1.18% Zn, 19.5% S, 430 g/t Se, 25 g/t Ag og 2.5 g/t Au. Befaring av NGU i 1976 og prøvetaking av tippmaterialet da kunne ikke bekrefte det høye gull-innholdet (3 prøver inneholdt mellom 0,2 og 0.49 g/t), men det anomalt høye selen-innholdet ble bekreftet (Mathiesen 1977). Ny boring (7 hull) ble utført i USB regi i 1978 og resultatet fra dette var nedslående: 0.5-1% Cu, 0.5-1% Zn, ca. 20% S, ca. 10 g/t Ag og 0.1-0.2 g/t Au i snitt ble beregnet. Potensielt kan det være i størrelsesorden 2-3 mill. t med de gehaltene Lindahl 1981). En undersøkelse av selen ble utført i 1981 og -82 (Foslie 1982) og viste at det meste av selen var bundet til hovedsulfidene i forekomsten (pyritt, kobberkis, sinkblende), resterende til clausthalitt-blyglans, altaitt og tetradymitt. Oppredningsforsøk tyder imidlertid på at utvinningen av selen er altfor lav (maks 18%) til at det vil være økonomisk. Mineraliseringen og bergarten den ligger i, er sterk breksjiert og foldet. Pyritt-krystaller er delvis rundet og opptrer dels i linser langs dm-skala slepefolder. Det er forskjell i fall langs den mineraliserte sonen fra sør til nord, noe som kan skyldes en fold med svakt aksefall mot sør. I selve Kisgruva er fallet 60-70° mot øst, mens det sør for Morttjern er 30-40°øst. CP måliger utført i 1978 viser at dem mineraliserte sonen er splittet i tre kropper med sulfidmineralisering. selv Kisgruva ligger på den nordligste av disse, mens den sørligste ligger ca. 1 km unna. Den sørligste er den som ble boret opp til å inneholde 581000 t malm. Mineraliseringen er dominert av pyritt og magnetkis, mens kobberkis og sinkblende opptrer i varierende, generelt underordnede mengder. Pyritt danner porfyroblaster opptil 1 cm i størrelse og utgiør typisk 70-90% av sulfidene i massiv mineralisering. De andre sulfidene opptrer som matriksmineraler sammen med kvarts, kloritt og amfibol. Noe granat opptrer stedvis. Selve hovedgruva består av en langstrakt, vannfylt dagåpning, ca. 90 m lang og inntil 15 m bred i sør hvor den er bredest. Den er orientert tilnærmet nord-sør (345°). Tippvolumet utenfor hovedgruva anslås til 2100 kbm. I østveggen av gruva opptrer dels rik pyrittimpregnasjon i amfibolholdig klorittskifer (prøver BU0289.01,02). Videre mot øst og i strukturell heng opptrer kvarts-sericittskifer med finkornet (1 mm) pyritt (prøve BU0289.03). I vestveggen, dvs. i strukturell ligg opptrer grålig grønn nærmest monomineralsk klorittskifer. På et sted her ble det observert en 10-15 cm mektig linse med relativt grovkornet, massiv pyritt. Prøve ble tatt (BU0289.04) av klorittskifer med spredt pyritt med kornstørrelse mellom 1 og 4 mm og med cm-tykke kvartsslirer. Selve massivmalmen er ikke blottlagt noe sted, så relasjoner mellom omvandling og malm er ukjent. Alle røskegrøfter ligger imidlertid på vestsiden (liggsiden), så mineraliseringen har tydeligvis største utbredelse i den retning. Videre er mineraliseringer i disse grøftene relativt kobberrike, så de kan godt tilhøre tilførselssonen til massivmalmen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Kisgruva"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar , 1981

	Diamantboring ved Kisgruva.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.1650/7B;14 sider

Abstrakt:

Data fra tidligere diamantboringer fra Kisgruva er sammenstilt og analysene samlet. Rapporten omhandler videre diamantboringer utført i USB-regi i 1978, tilsammen 537,60 m fordelt på 7 hull. Kisgruve-mineraliseringene er en fahl- bånd-type med kobber og sink. I tillegg fører kisen omkring 400 g/t Se, og 10 g/t Ag. Det er gjort en økonomisk vurdering av mineraliseringene datert mai 1981. Konklusjonen er at forekomsten kan inneholde 2-3 mill. t. kis, og at det bør søkes utmål på den.

Foslie, Gleny , 1983

	Selenundersøkelse på to prøver fra Kisgruva

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1850/7D;16 sider

Abstrakt:

Stuffprøver og prøver av batch-flotasjonsprodukt er undersøkt under mikroskop og med røntgenmikroanalysator, for å bestemme selenmineralogien. Undersøkelsen viser at hovedsulfidmineralene (pyritt,kobberkis og sinkblende) fører nesten alt selen i prøvene. Resterende selen er bundet i rikere selen- mineraler; blyglans-clauthalitt, altaitt og tetradymitt. Ved batchflotasjon er disse anriket i Zn-konsentratet, og sammen med selen i sinkblende gjør de dette konsentratet til det rikeste produkt. Bare selen i Cu-konsentratet vil kunne gi økonomisk gevinst. Beregninger viser at maks.ca. 5% av selenet i prøve I og ca. 18% av selenet i prøve II vil kunne utvinnes i et Cu-konsentrat.

Mathiesen, C. O. , 1977

	Ang. Kisgruben, Kongsberg.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/7A;8 sider

Abstrakt:

Kisgruben ved Kongsberg består av lag av massiv svovelkis i prekambriske sedimenter. Forekomsten ble drevet periodevis fra før 1623 til 1902, fra omkring 1650 av Sølvverket. Totalproduksjonen var ca. 50 000 tonn malm som etter skeiding holdte 35-40 % S og ca. 1 % Cu. Elektromagnetiske målinger ble foretatt i 1944 og diamantboring i midten av 50-årene. I en rapport av Sølvverkets direktør H.N. Ross (1957) er gjenstående malm beregnet til 581 000 tonn med 1,01 % Cu, 1,18 % Zn, 19,5 % S, 430 g/t Se, 25 g/t Ag og 2,5 g/t Au. Flotasjonsforsøk ble utført i 1955, men konsentratet ble ikke analysert på Au. Tre analyser av prøver samlet under USB-Befaring i 1976 viste 25-27 % S, 1-4 % Cu, ca. 2 % Zn, ca. 0,04 % Se, 16-33 ppm Ag og 0,2-0,4 ppm Au. Forekomsten må regnes som verdiløs med mindre gjennomsnittsinnholdet av gull er langt høyere enn disse prøver gir inntrykk av. Det anbefales at fore- komstens Au-føring blir nærmere undersøkt.

Dalsegg, Einar , 1979

	CP-målinger ved Kisgruva, Kongsberg

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/7C;10 sider

	Abstrakt:
	Målingene viste at den tidligere påviste EM-indikasjon (GM-rapport nr. 40 og 44) bestod av tre separate ledere. De sterkest mineraliserte delene av de tre lederne synes på grunnlag av målingene å gi et samlet areal (strøklengde x utgående) på 2-300 000 m2. Det syntes ikke å være nødvendig med flere geofysiske målinger i området før eventuelle nye boringer.

Støren, R. , 1917

	Kobbergruber i Hedenstad, Brattgruben og Kisgruben

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3075;5 sider

Abstrakt:

Dokumentet er sidene 11 - 15 av en større rapport. Brattgruben, som ble drevet i det 17. årh., er beskrevet, og noen stuffanalyser samt resultatene av et sulfatiserings- og røsteforsøk er oppgitt. Om Kisgruber er det bare noen få linjer med prosukjsonstall, og opplysningen at skeidemalmen førte a. 35 - 40 % S og 1% Cu. Rapporten avslutter med en liste over andre sulfidforekomster i Kongsbergdistriktet.

Sakshaug, G. F.; Brækken, H. , 1944

	Geofysisk undersøkelse Brecciesonen Meheia, Kisgruben, Verlohrne Sohn Grube

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.40;25 sider

Abstrakt:

Følgende oppgaver var stilt: Beliggenhet og bredde av brecciesonen på Meheia skulle forsøkes fastlagt. Ved Kisgruben og ved Verlohrne Sohn grube skulle man klarlegge om det gjenstår drivverdig kis og dessuten undersøke om det i grube- områdene finnes andre forekomster av betydning. I alle feltene ble det utført elektromagnetiske målinger. Over brecciesonen ble det dessuten foretatt elekt- riske feltkvotientmålinger, magnetiske målinger og et begrenset forsøk med selvpotensialmålinger. Resultatene som fremlegges av undersøkelsene over brecciesonen skriver seg hovedsakelig fra de elektromagnetiske målinger. Feltkvotientmålingene ga verdifull støtte. De øvrige målingene ga ingen positive resultater. De elektromagnetiske målingene viser at brecciesonen har lavere spesifikk motstand enn sidebergarten. Det foreslås i rapporten å bore et sonderende hull på brecciesonen. Kisgrubens malmsone ga sterke indikasjoner og ble fulgt gjennom hele det undersøkte område, sonen fortsetter muligens videre i begge retninger. I feltet omkring Verlohrne Sohn grube ble det kun påvist korte og svakt ledende soner.

Singsaas, P.; Brækken, H. , 1945

	Elektromagnetisk undersøkelse Kisgruben Sæggrenda.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.44;10 sider

Abstrakt:

Ved målinger i 1944 (GM Rapport nr. 40) ble det ca. 400 meter øst for Kis- gruben observert sterke indikasjoner som den gang ikke ble nøyere undersøkt. Videre ga målingene indikasjoner på dypere strømkonsentrasjoner beliggende mellom Kisgruben og de overfornevnte soner. Den foreliggende oppgave var i første rekke å klarlegge disse indikasjoner nærmere. Denest skulle undersøkes om det innen et ca. 4 km2 stort felt som støter inntil det tidligere under- søkte område finnes malmforekomster av interesse. Det ble utført el.magn. konduktive målinger (Turam). Målingene tyder på at kisgrubens malmsone strekker seg ca. 400 meter lenger not syd enn tidligere antatt. Øst for Kisgruben ute på Heistadmoens skytebane ble det påvist en rekke parallelle, gruntliggende soner av betydelig utstrekning (3 500 meter). Indikasjonene skyldes trolig fahlbånd, dvs. rustsoner i grunnfjellet. Det ble ikke observert indikasjoner på dypereliggende strømkonsentrasjoner i det oven- for nevnte område.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0289.01	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Scattered pyrite in quartz-chlorite schist. Hangingwall of ore zone. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0289.02	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Relatively rich pyrite impregnation in amphibole-bearing chlorite schist. Sample from hangingwall of ore zone, 3 m higher up than no. 1. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0289.03	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Quartz-sericite schist with fine-grained impregnation of pyrite. From hangingwall of ore zone about 3 m above no.2 and 6 m above no.1 Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0289.04	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Chlorite schist, possibly with sericite, and with scattered pyrite. Veinlets of quartz. From footwall of ore zone. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0289.05	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Rich impregnation of pyrite, pyrrhotite and lesser chalcopyrite in chlorite schist with scattered garnet and needles of amphibole. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0289.06	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massive pyrite-pyrrhotite mineralization with subordinate chalcopyrite, traces of sphalerite. Matrix of quartz and amphibole. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Kisgruva

(Objekt Id: 10684 50,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

534390 m.

Nord:

6606860 m.

Lengdegrad:

9.6091950

Breddegrad:

59.5985350

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :312 / 37	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

En skjæring sør for Hovedgruva, omlag 15 m lang, 3-4 m bred og drevet i retning øst-vest, dvs. på tvers av strøket (retning 092°). Foliasjonen er her 312°/37°. Skjæringen er strukturelt i ligg for hovedgruva. Tippvolumet er omlag 225 kbm. Mineralisering består av pyritt, magnetkis og kobberkis i årer og slirer i biotittførende klorittskifer.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0289.07	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Pyrite-pyrrhotite-chalcopyrite veinlets in biotite-bearing chlorite schist. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Kisgruva

(Objekt Id: 10685 50,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

534410 m.

Nord:

6606650 m.

Lengdegrad:

9.6095150

Breddegrad:

59.5966480

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dag- og underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Vannfylt synk, 10 m lang i nord-sør retning, 4 m bred. Stor overgrodd tipp.

Navn på lokalitet: Kisgruva

(Objekt Id: 12713 50,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

534430 m.

Nord:

6606690 m.

Lengdegrad:

9.6098760

Breddegrad:

59.5970050

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Langstrakt vannfylt grøft 20 m lang, 5 m bred. Overgrodde tipphauger.

Navn på lokalitet: Kisgruva

(Objekt Id: 12714 50,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

534405 m.

Nord:

6606625 m.

Lengdegrad:

9.6094220

Breddegrad:

59.5964240

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :38 / 53	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Vannfylt stor grop, 15 m lang og 7-10 m bred. Overgrodd tipp med dybde inntil 5 meter. Gropen har største utstrekning i N-S retning, dvs. retning ca.020°. Foliasjonen/skifrigheten har orientering 038/53. Tippvolum totalt i området ved skjerp 2,4,5, ca. 700 kbm men vanskelig å anslå siden de er overgrodd.

Navn på lokalitet: Kisgruva sør

(Objekt Id: 21573 50,06,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TBJ_28	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Pyritt-kobberkis i klorittrik matriks Antall registrerte elementanalyser = 1
	TBJ_29	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Sinkblenderik mineralisering Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp

(Objekt Id: 21574 50,07,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TBJ_30	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Pyritt-sinkblende aggregater i kvarts-amfibolmatriks. Underordent pyrrhotitt og aksessorisk kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	TBJ_31	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Irregulære aggregater med pyritt og aksessorisk kobberkis i kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp

(Objekt Id: 21575 50,08,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet: Skjerp

(Objekt Id: 21576 50,09,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet: Skjerp

(Objekt Id: 21577 50,10,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TBJ_32	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Kobberkis og magnetkis i amfibolrik matriks Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Synk

(Objekt Id: 21579 50,11,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet: Skjerp

(Objekt Id: 21580 50,12,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet: Skjerp

(Objekt Id: 21581 50,13,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på prøvepunkt: Sample

(Objekt Id: 36959 50,13,01)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kongsberg (1714-2)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TBJ-106	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Pyritt i kvarts-sericittskifer Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse