English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 27.08.2010)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fe	60 %	13.02.2009

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Kongsberg Jernverk
			Drevet i første halvdel av 1800-tallet. Hovedgruva var Jerngruva (BU 0295), usikkert når i denne perioden det var drift ved Jerngruvevannet.
	1919 - 1919	Befaring	Selskap/Institusjon:R. Støren
	1956 - 1956	Befaring	Selskap/Institusjon:Kongsberg Sølvverk?
			ref. til Bergarkivsrapport

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Massiv	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

Hovedomvandling:

Silifisering

	Strøk/Fall:	60 / 60	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Telemarkovergruppen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Hornblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Foliert til gneissig granitt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :20 / 60	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Denne forekomsten befinner seg om lag 2 km øst for sørenden av Kolsjø på Meheia. det er ca. 8 km langs låst bomvei og deretter ca. 1.5 km langs tursti østover til forekomsten som befinner seg på østsiden av Jerngruvevannet. Forekomsten er den østligste gruva i et nesten 4 km langt jernmineralisert felt som strekker seg fra gruvene ved Bjørkestul i vest (BU 294) til Vierbekkvannet i øst. Det har vært drevet over en lengde på ca. 160 m i tilnærmet øst-vest retning. Hovedgruva befinner seg lengst øst og er en nesten 80 m lang skjæring/strosse, 2-3 m bred og 6-8 m dyp. Helt i øst er det en vannfylt synk. Gruva er ikke sikret med gjerde! Lengst vest, fra vannkanten og østover strekker det seg en 25 m lang skjæring. Den er inntil 4.5 m dyp og 1-1.5 m bred. Mellom disse to hoveddriftene er det en mindre grop/grøft 4 m lang, ca. 2 m bred og minst 1 m dyp. Den er vannfylt. Det antas i bergarkivsrapportene at ca. 4000 t malm er produsert i hovedstrossa. Det antas videre at det i hovedgruveområdet er en ressurs på ca. 300 000 t til et dyp av 100 m, mens det kan være ytterligere vel 400 000 t i området østover til Nybudalen. Forekomsten ble drevet under Kongsberg Jernverk i første halvdel av 1800-tallet. Dette verkets hovedgruve var Jerngruva (BU 0295) ved hovedveien til Notodden. Jernverket ble startet i 1809 av Poul Steenstrup, tidligere bergmester ved Sølvverket. En masovn ble etablert i Kongsberg sammen med et hammeranlegg. Dette ledet etter hvert fram til Kongsberg Våpenfabrikk som ble stiftet 20. mars 1814. Jernverket ble skilt ut fra Våpenfabrikken i 1824 og ble deretter solgt på auksjon til Peder von Cappelen som også drev Eidsfoss Jernverk. Etter 1833 gikk driften heller dårlig. Da Peder von Cappelen døde i 1837 fortsatte enken driften inntil 1849. Etter det var det kun i drift i perioder til verket ble endelig nedlagt i 1879. Mineralisering består av massive slirer og årer av magnetitt som gjennomskjærer den omgivende folierte granitten. Årene sees best i skjæringen i vest ved vannet. De er parallelle og er opptil 1-2 m tykke. 7 m mot øst for denne skjæringen og nede ved vannet er det en parallellsone med magnetittmineralisering det ikke er skjerpet på. Her går det tre parallelle bånd med magnetitt gjennom granitten, som fra sør til nord henholdsvis er 20, 10 og 3 cm mektige. Totalt har denne sonen en mektighet på 75 cm. Retningen er NØ-SV (strøk/fall 060/60). I hovedgruva er det oppgitt at mektigheten har vært opptil 3.5 m. Videre østover forsvinner gangen under en myr og noen små vann før den i følge rapporter kommer opp i dagen igjen i en liten høyde vest for Nybudalen. Her skal mektigheten være 1-2 meter og det skal være røsket. Videre er det jernutfellinger i dalen ned mot Vierbekkvannet og magnetiske målinger skal ha bekreftet at gangen fortsetter ned til vannet. I direkte fortsettelse 1.5 km øst for Vierbekkvannet ligger flusspatforekomsten ved Åsland (BU0024). Magnetitten er generelt bladformet i 2-3 til 10 mm store blader, et tegn på at det opprinnelig har vært hematitt i mineraliseringen. Det er en god del pyritt i aggregater og dels i form av tynne årer som gjennomskjærer magnetittårene. Disse årene går også inn i sidebergarten. For øvrig er det en god del kvartsslirer og -aggregater. Det er noe epidotisering rundt noen av årene og elles en begrenset silisifisering. Tre analyser i BA 2012 (ukjent forfatter) på tvers av gangen i bunnen av strossa viser 60,42 - 57,4 - 61,12 % Fe; 1,96 - 3,26 - 2,80 % S; 0,086 - 0,14 - 0,22 % Cu; 0,016 - 0.026 - 0,02 % P. Omregnet til mineraler gir et av snittene i strossa 80,2 % magnetitt, 3,5 % pyritt, 6,0 % silika, 5,5 % hornblende og glimmer, 4,4 % kalsitt og 0,03 % apatitt.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Grønli, N. L. , 1916

	Meheia jerngrubefelt.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 275;2 sider

	Abstrakt:
	Lok. Nr. 10346-348. Rapporten beskriver fire jernforekomster i Meheiafeltet, der det finnes rester etter gammel drift: 1. Bjørkesæter: Hematitt innsprengt med litt svovelkis. 2. Fosvandsdammen: Hematitt. 3. Ringtjern: Mest magnetitt, mindre hematitt, litt svovelkis. 4. Sandorvandet: Hematitt.

	Jernmalmforekomsten på Meheia.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2012;4 sider

	Abstrakt:
	Rapporten forteller at i nærheten av Ringvannene og flere steder på Meheia opptrer det med Ø-V strøk i granitt (gneis) flere forekomster av jernmalm som i første halvdel av det 19. århundre ble drevet av Kongsberg jernverk. Rapporten omhandler med fyldige opplysninger hovedgruben i området, "Jerngruben", som fører partier med magnetittmalm og partier med hematittmalm.

Støren, R. , 1919

	Jernmalmforekomster på Meheia

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1309;4 sider

Abstrakt:

Lok. Nr. 10346 - 348. Rapporten beretter at i Kolsjøområdet i Sandsvær opptrer det med Ø-V strøk i granitt (gneis) flere jernforekomster som ble drevet av Kongsberg jernverk i første halvdel av forrige århundre. Den gir fyldige opplysninger inklusive analyser for tre forekomster: 1. Jerngrubevann: Magnetitt, litt svovelkis. 2. Ringvannene: Magnetitt, hematitt, svovelkis. 3. Bjerkeseter: Magnetitt, hematitt, svovelkis.

, 1956

	Jernmalmforekomster på Meheia.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2803;2 sider

Abstrakt:

Rapporten forteller at i granitten (gneisen) innenfor et område 7 km Ø-V og 4 km N-S er det funnet forekomster av magnetitt og hematitt med små mengder andre metaller og mineraler på 17 forskjellige steder. De fleste av disse er lite undersøkt, men på 5 av stedene er det tilstrekkelige holdepunkter for en brukbar vurdering av kvantitet og kvalitet. Disse tilhører et drag som går fra Bjørkeseter til Jerngrubetjern og videre østover, en lengde på vel 1 km. En stor del av strøket er overdekket. Observerte malmmektigheter er vanligvis 1-2 m, og 3 prøver tatt i Jerngruben viser ca 60 % Fe, 2-3 % S og 0,05 - 0,2 % P. Utfra de holdepunkter som finnes beregner forfatteren at draget ned til et dyp av 100 m holder 73 000 tonn malm. Rapporten gir dessuten litt oppredningsdata.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0293.01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1 Kommentar: Massiv, bladig magnetitt med noe pyritt i små, uregelmessige aggregater Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0293.02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1 Kommentar: Massiv, cm-bladet magnetitt med uregelmessige pyritt-aggregater og noe kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Hovedgruva vest

(Objekt Id: 19128 54,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Notodden (1714-3)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Strosse 1 øst

(Objekt Id: 19129 54,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Notodden (1714-3)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Strosse 1 vest

(Objekt Id: 19130 54,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Notodden (1714-3)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp

(Objekt Id: 19131 54,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Notodden (1714-3)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Røsk

(Objekt Id: 19552 54,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Notodden (1714-3)

Kart 1:250000:

Skien

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

I følge rapport BA2012 skal det være røsket og blottlagt en 2-2.5 m bred gang med jernmalm på en liten høyde 400 m øst for gruva. Dette er ikke bekreftet.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse