English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 13.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Co	0,06 %	17.09.2007
	Cu	0,6 %	17.09.2007
	Ni	1,9 %	17.09.2007

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1665 - 1666	Prøvedrift	Prøvedrift på kobber.Malmen ble smeltet på Svartsum
	1850 - 1850	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Espedals Værk
			Probably this year only. Recorded production: 340 tonnes.
	1874 - 1878	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Espedalens Nikkelværk
			Total recorded production: 3732 tonnes of ore.
	2005 - 2008	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Blackstone Venture Ltd
			9 hull

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	315 / 25	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Jotundekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Espedalen Complex
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Pyroksen	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kromitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Pentlanditt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Peridotitt	Intrusiv
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Anortositt	Intrusiv
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Gruva ligger ca. 800 m sørvest for sørenden av Espedalsvatnet, og en sti kan følges fra Vassenden, gjennom et hyttefelt og opp til gruva som ligger ca. 800 moh. Dette er en av de første gruvene som var i drift på kobber på 1600-tallet. Regnskapsbok for 1665-1666 fra kobberverket på Masovn i Svatsum forteller om gruvedrift i Espedalen allerede da. Malm kom fra Veslegruva, men det var vanskelig å utvinne kobber fra denne og drifta ble kortvarig (Forseth 2004). Gruva var bare i drift ett år, i 1850, under den første perioden med nikkelutvinning, men var sammen med Storgruva hovedgruve under den andre driftsperioden fra 1875 til 1877. En av grunnene til dette var at den da lå nærmest verket ved Vassenden. Totalt er det tatt ut ca. 4000 t nikkelmalm (Forseth 2004). Sulfidminraliseringene finnes i en peridotitt-linse som er antatt å være minst 30 m lang, 20 m bred og opptil 8 m mektig (Overwien 1965). Peridotitten står opp som en mindre haug i lia og tre korte stoller fører inn til et større bergrom hvor malmen er tatt ut. Det er drevet ca. 25 m langs strøket, opptil 15 m innover mot sørvest og i en høyde av opptil 5-6 m. Malmsonas orientering er ca. 315° med fall 25° mot nordøst Sulfidene opptrer hovedsakelig i små årenett (net-textured) i peridotitten, og i tillegg finnes linser med massiv malm. Mektigheten til de massive linsene varierer fra noen få cm og opptil 50-60 cm og prøver fra denne inneholder opptil 1,75 % Ni. Ved den nordre inngangen er årenettverket med sulfider ca. to meter mektig med rikere kobberkismineralisering i øvre del. Den massive malmsonen er her 20-30 cm mektig. Relativt store tipper ligger i skråningen nedenfor gruveåpningen.

Historikk

Regnskapsbok for 1665-1666 fra kobberverket på Masovn i Svatsum forteller om gruvedrift allerede da. Veslegruva, og Storgruva, var gamle og kjente fra lenge før nikkeldrifta ved Espedals Værk startet i 1847. Total produksjon i Vesle gruve har vært ca 4000 tonn, og det meste av dette i løpet av siste driftsperiode, 1874-1878.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, J.H.L. , 1917

	Espedalen Nikkel-magnetkisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1419;27 sider

	Abstrakt:
	Lok. Nr. 10073 - 10078. Rapporten har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Om verkets drift i eldre dager. - Om vannkraft osv. - Malmforekomstens geologiske karakter. - Malmens nikkelprosent. - Veslegruben. - Evans grube. - Stangs grube. - Andreasberg. - Oversikt.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Forseth, Iver, 2004: Nikkelverket i Espedalen. Dølaringen boklag. 140s.

Often, M. & Nilsson, L.P. (2012): N017 Jotunheimen Ni-Cu-PGE. In Eilu, P. (ed.) Mineral deposits and metallogeny of Fennoscandia. Geological Survey of Finland Special Paper 53, p. 73-74.

Corfu, F., & Heim, M. 2014. Geology and U–Pb geochronology of the Espedalen Complex, southern Norway, and its position in the Caledonian nappe systems. Geological Society, London, Special Publications, 390(1), 223-239. https://doi.org/10.1144/jgs2019-010

Mansur, E.T., Slagstad, T., Dare, S.A.S. & Sandstad, J.S. 2023. Geology and sulphide geochemistry of the Ni-Cu-Co mineralisation of the Espedalen Complex, Norway: Constraints for the distribution of magmatic sulphides within a variably deformed anorthosite suite. Ore Geology Reviews 161.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	JS-ES2214	Fastfjell	Prøvetaker: Sandstad/Mansur/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Kobberkis-magnetkis, små årenett/aggregater i melanogabbro Antall registrerte elementanalyser = 1
	JS-ES2215	Fastfjell	Prøvetaker: Sandstad/Mansur/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Massiv, fin-/middelskornet magnetkis+kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	JS-ES2216	Fastfjell	Prøvetaker: Sandstad/Mansur/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Kobberkis-magnetkis, små årenett/aggregater i melanogabbro Antall registrerte elementanalyser = 1
	JS-ES2217	Tipprøve	Prøvetaker: Sandstad/Mansur/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Massiv/semimassiv magnetkis-kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse