(Sist oppdatert: 27.10.2023)
|
|
English version | ||||
| ???? DATABASEN | |||||
| Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
| (Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 27.10.2023) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 535350 m. | Nord: | 6805850 m. |
| Lengdegrad: | 9.6615570 | Breddegrad: | 61.3835370 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | ,6 tusen tonn |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1847 - 1850 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Espedals Værk | |
| 2004 - 2007 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Blackstone Ventures Ltd | |
| 9 hull |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 320 / 70 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Jotundekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Espedalen Complex | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Peridotitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Peridotitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Vertsbergart | Noritt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Noritt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Anortositt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Anortositt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :320 / 70 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Andreasberg gruve ligger på toppen av åsryggen Andreasberget, ca. 1 km nord for Dalen gård og ca. 1000 moh. på nordsida av Espedalsvatnet. Enkleste adkomst er langs en bratt sti opp fra gården, og den fører fram til en seter, og en setervei kan følges derfra opp til toppen av ryggen. Gruva var i drift fra 1847 til 1850 under den første perioden med nikkelutvinning og produserte nær 572 t malm, mens det bare var mindre forsøksdrift under den andre perioden på 1870-tallet (Forseth 2004). Malmsonen er ca. 70 m lang og 0,2-2 m mektig og har strøk 320°/70°. Den består av massiv til semimassiv magnetkis, pentlanditt og kobberkis som også danner små årenett (net-textured) og er disseminert i den nedre delen av en linse med peridotitt/melanogabbro. Hengbergarten i nordøst er gabbro/noritt som dels er noe foliert. Malmen er drevet langs fire synker som dels er vannfylte. Det er trolig i en prøve fra denne forekomsten, som skal ha inneholdt hele 22 % nikkel (Forseth 2004), at den tyske professor Theodor Scheerer ved Universitetet i Oslo i 1845 for første gang påviste mineralet ‘jernnikkelerts’. Prøven var sendt inn av Anders Johansen som hadde rettigheter til malmforekomster i dette området. Mineralet ble senere kalt pentlanditt etter irske Dr. Joseph Barclay Pentland som oppfant en måte å skille ut nikkel. En delvis gjenfylt synk som ligger lengst sørøst i malmsonen er angitt som koordinat for hovedforekomsten. Malmsonen i nordvestveggen i synken er ca. 2 m mektig og en prøve ble innsamlet over hele dens bredde og inneholder 2,94 % Ni og 0,13 % Co. En stoll fører inn til denne synken. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Braastad, J.; Gruholt, A.; Kiil, E. , 1936 |
| Rapport over befaring av Espedalen nikkel-magnetkisfelter. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 836;15 sider |
| Abstrakt: | |
| Lok. Nr. 10073, 10078. Rapporten refererer observasjoner gjort av forfatterne under en befaring av Espedalfeltet 22 - 28. 8. 1936. Vedlagt følger utdrag fra tidligere beretninger inklusivt produksjonsstatistikk. |
| Wilson, B. , 1972 |
| Andreasberg Mine, Espedalen, Oppland, 1972 |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 25P;3+kart sider |
| Abstrakt: | |
| To kopier av rapporten finnes i perm merket NH 186 |
| Vogt, J.H.L. , 1917 |
| Espedalen Nikkel-magnetkisfelt. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1419;27 sider |
| Abstrakt: | |
| Lok. Nr. 10073 - 10078. Rapporten har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Om verkets drift i eldre dager. - Om vannkraft osv. - Malmforekomstens geologiske karakter. - Malmens nikkelprosent. - Veslegruben. - Evans grube. - Stangs grube. - Andreasberg. - Oversikt. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Corfu, F., & Heim, M. 2014. Geology and U–Pb geochronology of the Espedalen Complex, southern Norway, and its position in the Caledonian nappe systems. Geological Society, London, Special Publications, 390(1), 223-239. https://doi.org/10.1144/jgs2019-010 |
| Forseth, Iver, 2004: Nikkelverket i Espedalen. Dølaringen boklag. 140s. |
| Mansur, E.T., Slagstad, T., Dare, S.A.S. & Sandstad, J.S. 2023. Geology and sulphide geochemistry of the Ni-Cu-Co mineralisation of the Espedalen Complex, Norway: Constraints for the distribution of magmatic sulphides within a variably deformed anorthosite suite. Ore Geology Reviews 161. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| JS-ES2209 | Fastfjell |
|
||||
| JS-ES2210 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Synk 1 |
| (Objekt Id: 38787 12,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
| Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Dette er en vannfylt skråsynk med fall mot nordøst og ligger lengst nordvest i Andreasberg-sonen. Synken har vegger på 5x4 m. I nordvest er det synlig en 20-30 cm bred sulfidlinse som er parallell foliasjonen i finkornet peridotitt i ligg. |
Navn på lokalitet: Synk 2 |
| (Objekt Id: 38788 12,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
| Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Dette er en vannfylt synk med sidevegger 6x5 m hvor 30 cm brede sulfidsoner er blottet både i nordvest- og sørøstveggen. De ser ikke ut til å tilhøre samme nivå og indikerer at malmsonen kan bestå av flere linser. I heng dominerer foliert gabbro/noritt. |
Navn på lokalitet: Synk 3 |
| (Objekt Id: 38789 12,03,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
| Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Dette er en dyp, steil skråsynk som er vannfylt i bunnen. Øverst i nordvestveggen er blottet en 1,5 m mektig sulfidsone. |
Navn på lokalitet: Stollinngang |
| (Objekt Id: 38790 12,04,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
| Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| En ca. 14 m lang stoll ligger lengst sørøst og fører inn til synken som ligger lengst sørøst. Dagskjæringen inn mot stollen er 8 m lang. Det er kun svak sulfidmineralisering i bergarten som domineres av magnetitt-rik, finkornet gabbro. |
| Faktaarket ble generert 23.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |