English version | |||||
???? DATABASEN | |||||
Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 27.10.2023) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 532800 m. | Nord: | 6809450 m. |
Lengdegrad: | 9.6144730 | Breddegrad: | 61.4160760 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
Element(er): | Ni Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1874 - 1876 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Espedalens Nikkelværk |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Linse | |
Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Disseminert |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Jotundekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Espedalen Complex | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Noritt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Noritt |
|
Vertsbergart | Peridotitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Peridotitt |
|
Sidebergart | Anortositt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Anortositt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
I skråningen på østsida av Storhø er det fire mindre gruver og skjerp som er kalt Jørstadgruva. Det var trolig prøvedrift på disse i den første perioden med nikkelutvinning i Espedalen fra 1847 til 1855 uten at det foreligger produksjonstall. Det kan skyldes at de tidligere hadde andre navn som er registrert i produksjonsstatistikken (Forseth 2004). De opptrer langs en dårlig blottet, få ti-talls meter bred sone med sterkt rustfargete linser av noritt/gabbro og peridotitt med strøk VNV-ØSØ og moderat fall mot nordøst. Ifølge tidligere detaljkartlegging ligger denne sonen over en smal sekvens med dels sulfidførende metasedimenter som igjen ligger over anortositt (Ryan 1972). Øverst i sekvensen dominerer gabbro. Blackstone boret tre hull langs en minst 500 m lang, NNW-SSE orientert EM-anomali rett nord for dette gruveområdet og påviste hovedsakelig disseminert Ni-mineralisering i peridotitt som ligger i granat-biotitt gneis. Den største gruva ligger lengst nordøst i den rustfargete sonen og består av en ca. 12 m lang dagskjæring med retning 270°. Dagskjæringen fører trolig inn til en gjenfylt, kort stoll. Blokker med massiv sulfider finnes på tippen som har et volum på ca. 100 m3, mens i skjæringen sees kun disseminerte sulfider i en norittisk bergart. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Ryan, M.J. , 1972 |
Field-work in Espedalen summer 1972 |
;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 29B;16+kart sider |
Abstrakt: | |
Kopi fins også i perm merket NH 25 |
Vogt, J.H.L. , 1917 |
Espedalen Nikkel-magnetkisfelt. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1419;27 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10073 - 10078. Rapporten har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Om verkets drift i eldre dager. - Om vannkraft osv. - Malmforekomstens geologiske karakter. - Malmens nikkelprosent. - Veslegruben. - Evans grube. - Stangs grube. - Andreasberg. - Oversikt. |
Braastad, J.; Gruholt, A.; Kiil, E. , 1936 |
Rapport over befaring av Espedalen nikkel-magnetkisfelter. |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 836;15 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10073, 10078. Rapporten refererer observasjoner gjort av forfatterne under en befaring av Espedalfeltet 22 - 28. 8. 1936. Vedlagt følger utdrag fra tidligere beretninger inklusivt produksjonsstatistikk. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Forseth, Iver, 2004: Nikkelverket i Espedalen. Dølaringen boklag. 140s. |
Corfu, F., & Heim, M. 2014. Geology and U–Pb geochronology of the Espedalen Complex, southern Norway, and its position in the Caledonian nappe systems. Geological Society, London, Special Publications, 390(1), 223-239. https://doi.org/10.1144/jgs2019-010 |
Mansur, E.T., Slagstad, T., Dare, S.A.S. & Sandstad, J.S. 2023. Geology and sulphide geochemistry of the Ni-Cu-Co mineralisation of the Espedalen Complex, Norway: Constraints for the distribution of magmatic sulphides within a variably deformed anorthosite suite. Ore Geology Reviews 161. |
Navn på lokalitet: Jørstad vest |
(Objekt Id: 38771 3,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
Element(er): | Ni Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Det vestligste skjerpet består av en 6 m lang og 1,5-2,5 m bred dagskjæring med en 2 m høy vegg i vest. Den sulfidmineraliserte sonen er to meter mektig og består av disseminerte sulfider i melanogabbro/peridotitt i kontakt mot grovkornet anortositt. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
JS-ES2223 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Jørstad midtre |
(Objekt Id: 38772 3,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
Element(er): | Ni Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Bergartene er svært forvitret og forskifret i dette skjerpet, og mineraliseringen består i hovedsak av disseminerte sulfider. På tippen finnes i tillegg blokker med semimassiv magnetkis og mindre mengder kobberkis i finkornet mørk gabbro. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
JS-ES2224 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Jørstad øst |
(Objekt Id: 38773 3,03,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
Element(er): | Ni Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Skjerpet er en liten vannfylt grop med noe rustfarget gabbro i sideveggene og en 1 m mektig sone med disseminasjon av sulfider i gabbro i vest. Enkelte relativt friske prøver av massiv magnetkis+kobberkis finnes på tippen som utgjør ca. 40 m3. En prøve fra denne inneholder mer enn 1 % Ni og 0,2 % Cu. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
JS-ES2225 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |