English version
???? DATABASEN
Registrering 0 - 000 FEIL
(Objekt Id: )
(Sist oppdatert: 12.03.2002)

Lokalisering
Fylke: Kommune: Mangler ()
Kart 1:50000: Otta (1718-4) Kart 1:250000: Lillehammer
Koordinatsystem: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84
Øst: 516980 m. Nord: 6854280 m.
Lengdegrad: 9.3222980 Breddegrad: 61.8209840
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1999 - 1999 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Genese: Hydrotermal gang Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Karbonatisering
Strøk/Fall: 258 / 40 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Vågåofiolittkomplekset
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Kvarts-karbonat bergart Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :258 / 40 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :262 / 40 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Tre små skjerp ligger like ved hverandre på Rundhaugen som er en markert kolle på Tolstadåsen. Den kalles Rauhaugen lokalt. Adkomsten er enkel via skogsbilvei opp fra Tolstad i vest og forbi kleberbruddene ved Bårstad. Skjerpene ligger 100 m nord for denne veien. Det er ikke kjent når det første gang ble skjerpet i området, men brytningsteknikken viser at det kunne ha vært svært lenge siden. Det største skjerpet ligger ved foten på nordsida av kollen. Det er et 3x4 m stort, vannfylt fyrsettingshull. Berggrunnen består av brunvitrende, fin- til middelskornet, dels båndet karbonat-kvarts bergart. Sulfidmineralisering kan ikke observeres i fast fjell ved skjerpet men disseminasjon og uregelmessige årer av pyritt, gjerne i tilknytning til kvartslinser i karbonat-kverts bergarten finnes på tippen (prøve OP0079.01). Den rikeste pyrittmineraliseringen kan observeres på toppen av haugen hvor det er sprengt ei grunn grøft langs en øst-vest orientert kløft. Aggregater av pyritt finnes langs en sprekkesone med orientering 258°/40°. Denne har de trolig prøvd å finne igjen i fyrsettingshullet. Linser, som er noen cm-lange, med semi-massive pyritt i karbonat-kvarts bergarten er prøvetatt (OP0079.02). Ei mindre grop finnes også 12 m vest for fyrsettingshullet. Dette er fullstendig gjengrodd, men en svakhetssone med kvartsårer/-linser har trolig vært fulgt. Karbonat-kvarts bergarten representerer trolig en listwanitt som er en hydrotermalt omdannet serpentinitt som tilhærer Vågåmo-ofiolitten. Liknende bergart er også påvist ved Raudfjellet i Snåsa i samme tektonostratigrafiske nivå. Forekomsten har ingen økonomisk interesse som malmforekomst og har trolig for liten tonnasje til å være av interesse som magnesiumråstoff.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Tolstadåsen skjerp"
Foto nr. 2 viser "Mineralisert sone"

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
OP0079.01 Tipprøve
Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken
Kommentar: Pyritt+kobberkis, sterk disseminasjon i åre (2-6mm) i kvarts-karbonat bergart.
Antall registrerte elementanalyser = 1
OP0079.02 Tipprøve
Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken
Kommentar: Semi-massive linser/aggregater av pyritt i kvarts-karbonat bergart.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 25.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse