English version | |||||
???? DATABASEN | |||||
Forekomst 0 - 000 FEIL | |||||
(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 14.09.2023) |
Borkjerner: Tverrfjellet |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Hjerkinn (1519-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 526550 m. | Nord: | 6899750 m. |
Lengdegrad: | 9.5106830 | Breddegrad: | 62.2270930 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sulfider | |
Element(er): | Kis Cu Zn |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Regional betydning (reg. 23.04.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 4000 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 15000 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 1,0 % | 21.05.2007 | |
Pb | 0,2 % | 21.05.2007 | |
S | 32 % | 21.05.2007 | |
Zn | 1,2 % | 21.05.2007 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1968 - 1993 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:AS Folldal Verk |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Støren Group? | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Aktinolitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Vertsbergart | Kvartsitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Kvartssandstein |
|
Vertsbergart | Konglomerat | Sedimentær Opprinnelig bergart :Konglomerat |
|
Vertsbergart | Glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Vakke |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Forekomsten består av tre nesten vertikale linseformede malmkropper som stuper mot øst til en dybde på ca 650 m under overflaten. I øst er malmkroppene kuttet av en større forkastningssone som forskyver malmsonen med mer enn 300m ned. Den nedre delen ble funnet av både de geofysiske undersøkelsene og lange borhull, men hadde for lav gehalt og ble ansett som for liten til å bli drevet ut. I overflaten har forekomsten en utstrekning på ca 1200 m og smaler ned til 600-700 m på 500 m dybde. Mektigheten på malmkroppen er i snitt 15 m, men enkelte steder var den opp til 60 m. Vertsbergarten for forekomsten er grønnstein, glimmerskifer, kvartsitt og konglomerater og er trolig en ekvivalent til Størengruppens bergarter om lag 100 km mot NNV. Forekomsten ligger på kanten av en invertert del av Trondheim skyvedekke og er strukturelt kompleks med tette folder og repeterende litologier. Det er disse strukturene som er ansvarlige for malmkroppens linseform og at den er delt i nesten tre separate deler. Hovedmineralene er pyritt, kobberkis, sinkblende og magnetitt. Magnetkis og blyglans opptrer aksessorisk. De viktigste gangmineralene er kvarts, aktinolitt og kloritt. Fordelingen av de ulike malm-mineralene følger relativt strenge mønstre. Kobber-mineralene er konsentrert i de lavere foldene og i de sørvestre flankene av malmkroppen og er fulgt av de høyeste magnetittkonsentrasjonene. Tilsvarende er de delene som er fattigere på kobber rike på sink og har det høyeste svovelinnholdet. |
Historisk betydning |
Tverrfjellet-forekomsten ligger på Hjerkinn, Dovrefjell - omtrent 1100 m.o.h. Forekomsten ble funnet så tidlig som i 1920, men gruvedriften ble på grunn av lavt innhold av kobber ikke startet før juni 1968. I forkant av oppstarten var det en periode på ca 5 år med prospektering, som inkluderte både geofysiske undersøkelser og diamantboringer. På samme tid begynte malmreservene å minke for Folldal Verk A/S ved deres gruve i Folldal. Tverrfjellet gruve var i drift fra 1968 til 1993 og produserte totalt ca 15 millioner tonn med malm med snittinnhold på ca 1% kobber, 1,2% sink, 0,2% bly og 36% svovel. I tillegg inneholdt forekomsten også omtrent 5% magnetitt, 10 g/t sølv og 0,1 g/t gull. Gjenværende potensielle malmressurser da gruva ble stengt ble anslått å være ca 4 millioner tonn, men med lavere innhold enn gjennomsnittsverdiene. Årlig produksjon av råmalm var omtrent 650 000t. Fra dette ble det produserte konsentrater av kobber, sink og pyritt (for svovelsyreproduksjon). I en kort periode fra 1978 ble også magnetittkonsentrat produsert. Fra kobberkonsentratet ble det tatt ut omtrent 50 kg gull og 5000 kg sølv årlig. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Grenne, T.; Ihlen, P.M.; Vokes, F.M. , 1999 |
Scandinavian Caledonide metallogeny in a plate tectonic perspective. |
;Springer;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Mineralium Deposita; No.34 (5/6);422-471 sider |
Kvalheim, A. , 1952 |
Malmfunn i Tverrfjellet ved Hjerkinn. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3944;5 sider |
Abstrakt: | |
Malmfunnet opptrer som en stor jernhatt og et tykt lag med jernoker. Jernhatten stammer uten tvil fra kismineralisering og har krav på videre undersøkelse. Det blir foreslått geofysisk målinger i et 1,6 km2 stort felt. |
Singsaas, P.; Brækken, H. , 1954 |
Geofysiske undersøkelser Tverrfjellfeltet. Hjerkinn. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.103;15 sider |
Abstrakt: | |
Utgangspunktet for undersøkelsen var en jernhattdannelse synlig i en grop i morenedekket, og et tykt lag av forvitringsmaterialer (jernoker) som dekker en del av terrenget nedenfor gropen. Da det ikke kunne ses bort fra muligheten av at jernhattdannelsen og jernokeren har tilknytning til større kisfore- komster, var oppgaven i første omgang å undersøke et ca. 800 x 1 200 meter stort område over og omkring utgangspunktet. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) ut fra to kabelanlegg. Ved målingene ble det påvist flere ledende soner av varierende utstrekning. De observerte indikasjoner er tildels sterke. Målingene tyder på at sonene står steilt. Sonene ligger i et belte nær de nevnte forekomster av forvitrings- materialer. De mest markerte av sonene er i rapporten nummerert fra 1 til 5. Sone nr. 1 korresponderer med jernhattdannelsen i den ovenfor nevnte gropen. Det anbefales videre undersøkelser for å bringe på det rene hva de indikerte sonene inneholder. De geologiske forhold i feltet er i rapporten beskrevet av fil.mag. H. Wennervirta. Se forøvrig to senere tillegg til rapportene (I 1957, II 1958). |
Singsaas, Per , 1966 |
Geofysisk undersøkelse Tverrfjellfeltet, Dovre/Oppdal, Grisungvatna, Dovre, Reindølseter, Lesja. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.630;10 sider |
Singsaas, Per , 1965 |
Geofysisk undersøkelse Tverrfjellfeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.552 A;8 sider |
Singsaas, Per , 1965 |
Geofysisk undersøkelse Tverrfjellfeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.594;4 sider |
Singsaas, Per , 1980 |
Elektromagnetiske borhullsmålinger Tverrfjellet gruve |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1718;8 sider |
Abstrakt: | |
Tverrfjellforekomsten er begrenset mot øst av en forkastning som har skåret av malmen i 350 - 400 m dyp. Det er antatt at østsiden er falt ned i forhold til vestsiden. Som ledd i arbeidet for å finne igjen malmen på østsiden, er det på gruvenivå 7 drevet en ort igjennom forkastningen. Ca. 50 m innenfor for -kastningen er det diamantboret to horisontale hull, det første 250 m i sør- sørøstlig retning, det andre 250 m i nord-nordøstlig retning. Det ble ikke påtruffet malmsoner i hullene. Formålet med målingene var å undersøke om det skulle ligge ledende malmsoner i nærheten av borhullene. Det ble foretatt elektromagnetiske målinger ved 500 per. vekselstrøm tilført undergrunnen igjennom et 4-5 km langt kabel- anlegg utlagt på bakken og jordet i begge ender. Det ble observert tydlige anomalier på østre ende av den kjente delen av Tverrfjellforekomsten. Ellers fremkom ingen anomalier av betydning. |
Singsaas, Per , 1965 |
Elektromagnetiske borhullsmålinger Tverrfjellet Grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.590;5 sider |
Svinndal, Sverre , 1971 |
Diamantboring i Tverrfjellet Gruver, Hjerkinn. |
;Norges geologiske undersøkelse;INTERN RAPPORT;NGU-rapport; No.882;4 sider |
Abstrakt: | |
Maskin nr. I kom i gang med boring 27. februar og maskinen var plassert på etasje 6. Boringen ble utført på 2 skift og mannskapet ble innkvartert i Moelvbrakker. Maskin II kom igang 25. mars og den ble også plassert på etasje 6 og senere flyttet opp på etasje 5. Boringen på denne maskinen gikk også på to skift og bormannskap ble innkvartert i NGU's Moelvbrakker som ble kjørt opp og plassert i gruveområdet. Begge maskinene var Longyear Junior med elektrisk motor og simplex vannpumper. Boringen gikk stort sett bra, men det var problemer med en del kvartsrike soner hvor det var vanskeligheter med borkronene. Det ble gjort forsøk med Dromus B som spyletilsats og det virket som dette var gunstig og stabiliserte boringen. Det ble boret i alt 2067,80 m. fordelt på 8 hull. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
Bh81G, 115.0-116.0 | Borkjerne |
|
|||
Bh81G, 63.70-64.70 | Borkjerne |
|
|||
Bh81G, 65.10-66.10 | Borkjerne |
|
|||
Bh81G, 69.60-70.60 | Borkjerne |
|
|||
Bh93G, 344.85-346.25 | Borkjerne |
|
|||
Bh93G, 358.15-359.10 | Borkjerne |
|
|||
Bh94G, 49.25-50.25 | Borkjerne |
|
|||
Bh94G, 55.00-56.00 | Borkjerne |
|
|||
Bh94G, 57.60-58.60 | Borkjerne |
|
|||
Bh94G, 59.70-60.70 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Faktaarket ble generert 27.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |