English version
???? DATABASEN
Registrering 0 - 000 FEIL
(Objekt Id: )
(Sist oppdatert: 09.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Kommune: Mangler ()
Kart 1:50000: Vestmarka (2014-1) Kart 1:250000: Karlstad
Koordinatsystem: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84
Øst: 339250 m. Nord: 6647100 m.
Lengdegrad: 12.1237660 Breddegrad: 59.9285320
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern-titan
Element(er): Fe Ti
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Ti-forekomst type(r)
Hovedtype: Magmatisk Ilm/Mt-forhold:
Subtype: Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon %TiO(Malm):
Titan provins: Forekomster utenfor Titan - provinsene %P2O5(Malm):
Vertsbergart: Fe Ti malm %MgO(Ilm):
Hoved Ti mineral: Ilmenitt %V2O3(Mt):
ppm U (Rutil):
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
H. P. Geis (1967): Ifølge uttalelse fra bergmesteren i Det Søndre Østenfjeldske Distrikt fra 12.06.1906 er det et felt som strekker seg fra ca. 1 km for Skotterud stasjon i en lengde av ca. 10 km i sydsydøstlig retning. Det ble senere foretatt befaringer av ingeniør Asak og tidligere overingeniør Gornitzka fra Christiania Spigerverk. Ifølge opplysninger jeg fikk av ingeniør Asak, dreiet det seg bare om noen små linser. Ingeniør Gornitzka skal ha tilbrakt en del tid i feltet med skyting og røsking, og kunne også konstatere at det bare dreier seg om små linser. NGUs flymagnetiske kart viser at området er fullt av små anornalier i størrelsesorden 500-1000 gamma. Det er utført analyser som viser råmalmgehalter på mellom 29 og 38% Fe og 0.06 og 0.085% V. Fra 01.10.1937 foreligger det en konsentratanalyse med 60% Fe, 7.81 % TiO2 og 0.27 % V. En ny analyse av 22.08.1939 viser: Råmalm: 36.3% Fe Påsetning: 1:3.34 Kornstørrelse:<100 mesh Sligens analyse: 58.8% Fe, 10.93% TiO2, 0.3% V. Senere ble forekomsten undersøkt av statsgeolog Poulsen, og for Spigerverket av overingeniør Gornitzka, avdelingssjef Torp og ingeniør Asak. Alle kom til den oppfatiling at det her dreier seg om noen små linser. Det ble så tatt nye prøver i 1955. Råmalmsprøvene inneholdt mellom 27 og 33 % Fe og 5.9-10. 2% TiO2. Oppredningsforsøk med råmalm, nedknust til ca. 100 mesh, ga konsentrater med mellom 54.6 og 62.2% Fe, 0.15-0.28% V, 6.4 og 8.4% TiO2. Påsetningen varierte mellom 1:5 og 1:7:4. Avgangen inneholdt mellom 5.45 og 10.9 % TiO2.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "2,5x"
Foto nr. 2 viser "10x"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Geis, H.P. , 1968
Norges jern-titanforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider
Abstrakt:
Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Kvalheim, A. , 1939
Uttalelse ang. søknad fra Røros Kobberverk om bevilgning til undersøkelser. Nordfeltet.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1367;2 sider
Abstrakt:
Røros Kobberverks søknad av 13.1.1939 til Handelsdepartementets Industrikontor om Kr. 20 000,- til geofysiske målinger og diamantboring på Nordgrubene etter plan fra prof. Th. Vogt ble oversent bergmester Kvalheim til uttalelse. Bergmesteren anbefaler søknaden innvilget.

Poulsen, A.O. , 1948
Trandumfeltet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1115;2 sider
Abstrakt:
Trandumfeltet omfatter 5 skjerp som strekker seg fra Nysæter i nord og ca. 1 500 m. sydover. Feltet ligger delvis inne i et sterkt bevokst skogsterreng. Nysæter som er den største forekomsten har et gruvehull på 7 x 10 m. og dybde 0,5 m. Magnetometerkartet for området rundt Nysætergruven viser at malmfeltet består av en rekke mindre malmutsondringer som ligger i retning N - S til NNV - SSØ. Genetisk hører feltet utvilsomt sammen med det nordenfor liggende Ramsøyfelt og en rekke (mindre) forekomster på svensk side. Malmen er en titanjernmalm. Analyser viser at vanadingehalten er meget lav.

Stadheim, J. F.
Trandum jernmalmforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 989;1 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver forekomstens beliggenhet.

Stadheim, J. , 1938
Trandum Jernforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2745;5 sider
Abstrakt:
Utdrag fra J. Stadheims dagbok for 1938. Rapporten beskriver skjerpenes beliggenhet, geologisk opptreden, malmmektigheter, magnetometerutslag osv.

Wankel, F. , 1866
Rapport om titanmalmskjerp i Eidskog.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1702;1 sider
Abstrakt:
Kort håndskrevet oversiktsrapport om titanmalmskjerp i Eidskog.


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse