English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 18.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1.9 %	29.01.2001
	Zn	1.1 %	29.01.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1748 - 1807	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Fredriks Gaves verk
	1818 - 1822	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Fredriks Gaves verk
	1826 - 1848	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1852 - 1878	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Foldal Interessentskap
	1904 - 1906	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:The Foldal Copper and Sulphur ltd.
	1906 - 1938	Regulær drift	Selskap/Institusjon:The Foldal Copper and Sulphur ltd.
	1938 - 1941	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S
	1990 - 1993	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:T. Bjerkgård, University of Oslo
	1999 - 1999	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Datering:	488 (-2\+2) million år	Metode:	U/Pb
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	235 / 55	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Meråker Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Fundsjø

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Klinoamfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Pentlanditt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Rutil	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Trondhjemite	Intrusiv Opprinnelig bergart :Trondhjemitt
			488 (-2\+2) mill. år;..Metode:U/Pb
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Amphibolite	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :210 / 86	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :217 / 77	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk: Hovedgruva var den viktigste i Folldal og historikken rundt denne gruva er nøye knyttet til hele gruvedriften i bygda. Det skal være bonden Ole Husom som fant den første malmen i Folldal, muligens i 1745. Han sendte noen prøver til direktøren ved Røros Kobberverk, men de var ikke interessert, fordi det var relativt fattige prøver og Folldal lå langt unna Røros. Imidlertid tok han så kontakt med gruveselskapet Fredriks Gaves verk som hadde tatt opp igjen gruvedrift i Sel i Gudbrandsdalen. Denne driften gikk dårlig, så de ble interessert i funnet i Folldal. Driften ble så startet i 1746 eller 1747. Allerede vinteren 1747-1748 ble det framkjørt 3000 tønner malm fra Folldal sammen med 3000 lester kull til smeltehytta ved Strømmen øst for Alvdal. Offisielt startet gruvedriften i Folldal 15. juli 1748, da kongebrevet ble utstedt fra Danmark. Driften i Sel ble samtidig innstilt, men navnet Fredriks Gaves verk ble beholdt. Samme år ble Lovise smeltehytte ved Alvdal tatt i bruk. De første gruvesjaktene i Folldal var Glück Auf og Elisabeth Magdalene, den sistnevnte var en av de viktigste i gruva gjennom store deler av driften. Den største produksjonen hadde gruveselskapet de første årene og i perioden 1748 til 1764 ble det produsert 1355 tonn kobber, dvs. med 2% Cu i malmen blir dette omlag 70000 tonn råmalm. Videre fram til 1807 gikk produksjonen gradvis nedover og driften gikk med tap. I Perioden 1808 til 1815 er det praktisk talt ingen drift. Det er igjen noe drift i perioden 1818-1822. I 1826 kjøper Røros Kobberverk opp Fredriks Gave verk og driver blant annet hovedgruva fram til 1848. Det er imidlertid en beskjeden drift i denne perioden sammenlignet med driften i de første åra. Blant annet fordi malmen tar slutt i både Grev Moltke (Nygruva - HE0058) og Godthaab (østre del av Søndre Geitryggen - HE0065), men også fordi det ikke blir oppfart ny malm i Hovedgruva, beslutter så Røros Kobberverk å nedlegge driften i Folldal i 1848. Bergmester Sinding i Nordenfjeldske bergdistrikt fikk overdratt disposisjonsretten til gruver og gruveanlegg ved nedleggelsen. Han hadde utarbeidet en ny metode for utvinning av kobber fra tipphauger og hauger fra røsteprosessen. Dette innebar bruk av vann til oksidasjon av kobberet i haugene som førte til dannelse av kobbersulfat. Sulfatet ble så utfelt som kobbersulfid ved å bruke karbon-hydrogen-sulfid (C2H2S) som ble framstilt ved forbrenning av sulfider blandet med tyrived. På basis av denne metoden fikk Sinding i gang igjen drift ved Folldalsgruvene i 1852 og da særlig basert på det gjenværende lav-gehaltelige godset i tipphauger og røsthauger, men også ved en svært beskjeden drift i gruvene. Denne driften gikk noenlunde bra fram til ca. 1878, da selskapet, Foldals Interessentskap, ble innstilt. I denne tiden var det drift i hovedgruva og Oluf Olsens gruve som er den vestligste av gruvene i Søndre geitryggen (HE0065). I hele driftsperioden 1748 til 1878 er det regnet ut at omlag 250000 t råmalm ble tatt ut fra Folldalsgruvene og som gav ca. 3500 t kobber. I 1903 forhandlet ingeniøren W.H. Lund på vegne av et engelsk selskap om overgivelse av gruvene, og i den forbindelse ble Hovedgruva lenset og prøvedrift gjort i årene 1904-06. Lensingen viste at gruva var 145 m dyp og gikk til vel 100 m under stoll 1. Det viste seg at det stod igjen ca. 200000 t kis i gruva og at man 1-10 m i heng parallelt med hovedmalmsonen hadde en parallel malmgang, nemlig Bjørnsgangen. Dette førte så til at det engelske selskapet overtok gruvene i 1906 og ble registrert som The Folldal Copper and Sulphur Co. ltd. med W.H. Lund som direktør. For transport av malmen ble det bygget taubaner, blant annet en 34 km lang bane fra Folldal til Alvdal. Driften under dette selskapet gikk bra fram til ca. 1935, da selskapet kom i vanskeligheter, dels på grunn av dårlige kobberkiser, dels på grunn av urene og komplekse malmer, men også på grunn av store investeringer, blant annet i et flotasjonsverk for å kunne behandle malmen fra Nordre Geitryggen (HE0064) som viste seg å være svært kalkrik og vanskelig å opprede. Det engelske selskapet gikk konkurs i 1938, men driften fortsatte praktisk talt umiddelbart under ledelse av en gruppe norske forretningsmenn med skipsreder Thomas Fearnley og bergingeniør Ferd. P. Egeberg i spissen. Det nye selskapet fikk navnet Folldal Verk A/S. To gruver var i drift ved overtakelsen, nemlig Hovedgruva og Nordre Geitryggen. Hovedgruva var praktisk talt utdrevet og driften stoppet her i 1941 og mannskapet ble da overført til Grev Moltkes gruve som nå fikk navnet Nygruva (HE0058). Totalt ble det tatt ut ca. 1.15 millioner tonn råmalm i Hovedgruva med gjennomsnittlig 1.90 % Cu, 1.10 % Zn. Et meget høyt innhold av pyritt gav en svovelgehalt på 44-48 %. Svovelkisen var således fra 1907 et meget viktig produkt fra gruva. Driften ved Nygruva ble nedlagt i 1952. Ny drift ble startet opp på Søndre Geitryggen (HE0065) i 1952 og mannskapet fra Nygruva ble overført dit. Driften her pågikk til 1965, da forsøksdrift ble startet på den nye forekomsten Tverrfjellet (OP0101) på Hjerkinn som ble funnet i 1957. I 1969-70 ble driften på Nordre Geitryggen stoppet og all drift nede i bygda var da innstilt. Driften på Tverrfjellet fortsatte fram til våren 1993, da den utnyttbare malmen var utdrevet. Aksjeselskapet Borregaard kom med som medeier i 1945 i Folldal verk A/S og overtok alle aksjene i 1959. I 1987 overtok så finske Outukumpu OY selskapet og drev det under sin norske avdeling A/S Sulfidmalm fram til nedleggelsen i 1993. I dag er stoll 1 i Folldal Hovedgruve åpen som turistgruve og en åpen skjæring er tilgjengelig hvor massivmalm og omvandling er synlig. Det gamle oppredningsverket står også der og man har restaurert deler av taubanen. Det gamle sjakttårnet som opprinnelig stod over en skråsjakt er også fraktet tilbake fra gruva på Tverrfjellet. Geologi: Forekomsten er den stratigrafisk lavest-liggende i Folldal og ligger i en langstrakt horisont med metabasalt. Dene metabasalten er intrudert av en stor intrusjon av trondhjemitt, Folldals-trondhjemitten som er tolket til å være en subvulkansk intrusjon (alder 488 +/- 2 mill. år). Mineraliseringen opptrer i fire separate linser med varierende tykkelser. Hovedlinsen hadde mektigheter fra 3 til 12-13 meter, mens den såkalte Bjørnsgangen varierte mellom 1 og 3 meter. Opptreden i linser og fortykninger skyldes isoklinal folding og er også refoldet i en mer åpen foldestil. Malmen er generelt massiv (60-90 % sulfider) og er homogen uten bånding. Den massive delen av malmen er fulgt langs strøket i lengde av omtrent 900 meter, mens langs fallet (ca. 55 grader) er den fulgt til ca. 600 meters dyp. Malmen består av 50-90 % pyritt, 5-30 % kobberkis, 1-45 % sinkblende, 0-15 % magnetkis i en matriks dominert av kvarts (ca.70 %) med mindre mengder kalkspat (ca.12 %) og hornblende (ca. 9%), kloritt og muskovitt. Malmen i Hovdgruva har et svært lavt innhold av Pb, Au, Ag, Bi, As sammenlignet med de andre Folldalsforekomstene og kisen ble regnet som meget ren. Innholdet av Co er imidlertid vesentlig høyere enn i de andre forekomstene. I stratigrafisk ligg til forekomsten (strukturell heng) er det en intens omvandling av metabasalten til mørk grønn kloritt med mindre mengder kvarts. Sonen har en utbredelse på minst 25 meter. Lokalt opptrer aplitter av trondhjemitt, dels gjennomkuttende malmen, dels i omvandlingssonen og dels som linser i malmen. Denne er typisk omvandlet til en kloritt-sericitt- kvartsbergart med alternerende kloritt- og kvarts-sericitt-albittbånd på mm- til cm-skala. Svak impregnasjon av pyritt med mindre mengder kobberkis, magnetkis og lokalt spredt sinkblende er vanlig i omvandlingsbergartene.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Riiber, Carl C. , 1923

	Rapporter over kis -og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3194;25 sider

Abstrakt:

Rapporten omfatter følgende gruver og skjerp: I. Foldals verks gruber: a. Hovedgruben. b. Nordre Gjeitryggen grube. c. Søndre jetryggen grube, d. Grev Moltke grube. e. Grimsdalen grube. f. Storthaab grube. g. Boksberg grube. II. Statens kisanvisninger: a. Skjerp øst for Foldals verks hovedgrube. b. Stretlien skjerp. c. Grimsdalen skjerp. III. Grimsbo kisskjerp. IV. Rødalens kobbergrube. V. Tronfjeldets kobbergruber. VI. Verkjendalens kisfelt. Rapporten beskriver forekomstenes beliggenhet, geologiske forhold, malmen, resultater av undersøkelser (boringer, analyser osv.), salgspriser, historiske forhold, juridiske forhold og kraftsituasjonen. Forekomstnr.: 1. 10963, 2. 10973 og 3. 10991. Forekomstens navn og koordinater: 1. Folldal 32 5521 68908, 2. Verkensdalen 32 5281 68816, 3. Gamle Tron 32 5862 68910.

Marlow, Wolmer , 1935

	Foldal. Beskrivelse til geologiske rektangelkart. D. Grubebeskrivelser. 1. Beskrivelse av Foldals kisfelt: 1. Foldals verks gruber. 2. Statens kisanvisninger. 3. Grimsboskjerpene. 4. Rødalens grube. 5. Tronfjellets grube. 6. Verkjensdalens kisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.145;69-96 sider

Bjerkgård, Terje , 1995

	The stratabound massive sulfide deposits in the Folldal area, southern Trondheim region Caledonides, Norway.

;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Bjerkgård, Terje; Bjørlykke, Arne , 1994

	The stratabound sulphide deposits in the Folldal area, Southern Trondheim Region, Norway

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.74 (4);213-237 sider

Abstrakt:

Frie emneord: Lagdelt, Malmgenese Five strata-bound massive sulphide deposits are situated at three different stratigraphic levels in the volcanogenic Fundsjø group in the Folldal area. The deposits are hosted in metabasalts, metarhyodacites and volcanoclastic rocks and belong to the Cu-Zn class of volcanic-associated massive sulphide deposits. The metal content of the deposits indicates that the sources of metals are underlying strata, possibly with a contribution from intrusives. Wall rock alteration varies according to differences in host rocks, and is probably a result of chemical variations of the host rocks, temperature differences and proximity to the hydrothermal vent. The clustering of deposits in the Folldal area is considered to be due to the occurrence of a large sub- volcanic trondhjemitic intrusion which acted as the major heat engine for convection. The small size of the deposits might be related to the shallow level of the intrusion.

Singsaas, Per , 1965

	Geofysisk undersøkelse Nordøst for Hovedgruben. Sydøst for Nordre Gjetryggen Grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.552 B;6 sider

Singsaas, P. , 1959

	Geofysisk undersøkelse 1. Grimsdal Grube - Husumskogen 2. Verket - Knutshovdet 3. Søndre Gjetryggen Grube - Grimsbu.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.173;10 sider

Singsaas, P.; Brækken, H. , 1950

	Geofysisk undersøkelse Grimsdal Grube, Hovedgruben.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.69;31 sider

Bugge, Arne , 1948

	Folldal Verk. Malmforekomster og grubedrift.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4575;6 sider

Abstrakt:

Malmforekomstene tilhører det kjente Tronheimsfelt og er knyttet til bergarter som er vanlig ved Trondheimsfeltets kisgruver. Natrongranitt (Trondheimitt), gabbrobergarter og amfibolitt forekomer i de vanlige Skifrene av Trondheimstypen, og kisforekomstene er utskilt langs granitt -og amfibolittgrensene på lingnende måte, som man kjenner det fra andre felter. Som særpreget for Folldalsgruvene kan bemerkes: 1. - Malmens kvalitet er relativt god. 2. - Kisen forekommer i linser av en annen form og størrelse samt opptreden enn ved de fleste andre gruver i Trondheimsfeltet. Først i de senere år har gruvedriften vært ført så langt frem at man har kunnet øyne en lovmessighet ved malmlinsenes opptreden. SØLV OG GULL forekommer i større mengder i kobberkisen fra Folldals Verks gruver enn ved andre norske kisgruver. Rent kobber oppgis å holde 25 gr. gull og 1 500 gr. sølv pr. tonn. Av foranstående fremstilling fremgår det at det i gruvene er oppfart malm for 7 års drift, når det regnes med en produksjon av 60 000 t. råmalm. Enn videre fremgår at det er gode muligheter for å finne mer malm enn den som nå er påvist.

Robellaz, Fernand; Helland, Amund; Lund, Worm H. , 1905

	Reports on THE FOLDAL COPPER MINES, NORWAY.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2261;33 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver: Forekomstenes beliggenhet, gruvene, dannelse og gangenes retninger, malmreserver, tilgjengelige malmlegemer, drift, malmtransport, utnytting av forekomstene og økonomiske forhold.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Bjerkgård, T. & Bjørlykke, A. 1995: Geology of the Folldal area, southern Trondheim Region Caledonides, Norway. NGU bull. 426, p.53-75.

Hjelseth, G. & Einarsen S. 1950: Folldal Verk. Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi, vol.10, no.2b, p.70-73.

Husum, O., Tysland, H. & Paulsen, P. 1975: Folldal Verk A/S. In Valmot, O. (ed.): Bergverk 1975. Jubileumsskrift for bergingeniørforeningen og bergindustriforeningen, p.42-47.

Per B. Støen 1948: Folldal Verk gjennom 200 år. Historiske trekk: 1748-1948. festskrift Folldal Verk A/S, 70 sider.

Bjerkgård, T. & Bjørlykke A.,1996: Sulfide deposits in Folldal, Southern Trondheim Region Caledonides, Norway: Source of metals and wall-rock alterations related to host rocks. Economic Geology vol.91, p.676-696.

Heim, J.G. 1972: Zur geologie des Südlichen Trondheim-gebietes. Unpubl. Ph.D. thesis, Univ. Mainz, 156 pp.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	DBH10:12-20.10-20.50	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Klorittholdig kvarts-sericittskifer med impregnasjon av pyritt-magnetkis og sinkblende Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH10:12-20.50-20.66	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massive pyritt med sinkblende i 5 cm bånd adskilt av tett kloritt Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH13/3 (0.00-0.43)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyritt med kobberkis og noe sinkblende, kvarts i matriks Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH22/9 (5.90-6.90)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyritt med magnetkis, kobberkis og sinkblende i kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH23/9 (1.50-1.74)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH25/5 (2.10-2.40)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Kobberkis med noe sinkblende i felsisk kloritt-albitt-kvartsbergart Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH30/8 (0.30-0.45)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Rik impregnasjon av pyritt, kobberkis og sinkblende i kloritt-albittskifer Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH30/8 (1.70-2.14)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyritt-kobberkis, litt sinkblende i kvarts med noe kloritt Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH31/8 (0.00-0.85)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Slirer av pyritt, magnetkis og kobberkis i kvarts-albitt-klorittskifer Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH31/8 (1.95-2.50)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Slirer av pyritt, magnetkis og sinkblende i kvarts-albitt-klorittskifer Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH31/8 (2.50-2.95)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Slirer av pyritt, magnetkis og kobberkis i kvarts-albitt-klorittskifer Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH34/7 (9.25-9.70)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyritt med aggregater av kobberkis og sinkblende, kvarts-klorittmatriks Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH36/7 (9.60-9.65)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyritt, noe magnetkis, kvartsmatriks, noe kloritt Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH43/5 (0.00-0.30)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyritt med noe sinkblende og kobberkis, kvarts og kalkspat i matriks Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH43/5 (5.10-6.25)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyritt med kobberkis i kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH45/10 (7.00-8.00)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyritt-kobberkis, litt sinkblende. Kvarts-klorittmatriks. Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH46/10 (6.25-6.85)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv mm-kornet pyritt, noe kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH47/10 (6.65-7.00)	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Rik magnetkis-pyritt impregnasjon i kloritt-kvarts-albittskifer Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH9/12:12.65-12.85	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Rik impregnasjon til massiv pyritt i kvarts, noe sinkblende Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH9/12:12.85-13.80	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Pyritt-sinkblende i årer i kloritt-albitt-kvartsskifer Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH9/12:13.80-13.97	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyritt-sinkblende i kvarts-kloritt-kalkspatmatriks, litt magnetkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0061.01	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massive pyrite-pyrrhotite-chalcopyrite from lens in chlorite schist. Sample from open pit. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0061.02	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Dark green chlorite schist with scattered biotite and pyrite grains. Stratigraphic footwall reltive to ore zone. Sample from open pit. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0061.03	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massive pyrite ore with bands of sericite and chlorite. Sample from open pit. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0061.04	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massive pyrite with minor chalcopyrite. Few <0.5 mm bands of chlorite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0061.05	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Biotite bearing chlorite schist with relatively rich impregnation of pyrite and minor chalcopyrite. Sample from open pit and stratigraphic footwall. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0061.06	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Weak pyrite impregnation in quartz-sericite schist. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Tyskholet

(Objekt Id: 32813 9,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Folldal (1519-2)

Kart 1:250000:

Røros

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse