English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 18.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1.3 %	01.02.2001
	Zn	3.2 %	01.02.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1919 - 1919	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:The Foldal Copper and Sulphur ltd.
	1920 - 1926	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:The Foldal Copper and Sulphur ltd.
	1923 - 1923	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:The Foldal Copper and Sulphur ltd.
	1931 - 1935	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:The Foldal Copper and Sulphur ltd.
	1935 - 1938	Regulær drift	Selskap/Institusjon:The Foldal Copper and Sulphur ltd.
	1938 - 1970	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S
	1941 - 1941	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S
	1941 - 1941	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1990 - 1993	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:T. Bjerkgård, University of Oslo

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	222 / 40	Retning:	45
			Feltstupning:	45

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Meråker Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Fundsjø

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Klinoamfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Plagioklas	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Klinozoisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Tetrahedritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Rutil	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Stannitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Tellurobismuthitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hessitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Arsenkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Markasitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Chlorite schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Graphite schist
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Quartz-albite-sericite schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Quartz keratophyre	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyodacitt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :236 / 65	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Nordre Geitryggen gruve ligger over tregrensa vest for åsen Geitryggen, 965 m.o.h. Deler av den gamle gruvebebyggelsen er tatt i bruk som hytter, ellers er alt revet og gruva er helt gjenfylt. Det finnes nå ikke en eneste blotning i området. Historikk: Folk hadde lenge visst om sterkt brunfarget, rustholdig myrvann i området og mistanken om at det kunne være sulfider i området var sterk. Det ble derfor diamantboret i området allerede i 1919. De ni borhullene var lovende og inneholdt mellom 1.10 og 2.65 % Cu og 37.2 og 47.5 % S over mektigheter fra 2 til nesten 10 meter. Forekomsten var også dekket av en større jernhatt. Det ble røsket på en rekke steder langs strøket og en synk ble drevet ned langs fallet til et dyp på 60 meter. Forekomsten ble imidlertid oppgitt på grunn av vannmengden i det myrlendte området og på grunn av et høyt kalkinnhold i malmen som skapte store problemer for oppredningen. Imidlertid gikk det mot slutten når det gjaldt drift i Hovedgruva (HE0061) og det var absolutt nødvendig å finne nye ressurser. Nordre Geitryggen ble derfor lenset i 1931 og en betydelig oppfaring foretatt, slik at man i 1934 hadde oppfart over 295000 tonn malm. Malmføring var ved boring i 1923 påvist over en lengde på ca. 600 m. For å behandle den kalkrike og komplekse malmen i Nordre, ble det investert i et flotasjonsverk. Denne investeringen og i tillegg lave kobberpriser førte imidlertid til konkurs for gruveselskapet The Foldal Copper and Sulphur ltd. i 1938. Det nye selskapet som overtok, Folldal Verk A/S, fikk sving på driften og flotasjonsverket gikk bra. Således var produksjonen etter krigen 70000 t råmalm pr. år som gav 35000 t kiskonsentrat med 46 % S, 3000 t kobberkonsentrat med 18 % Cu og 3500 t sinkkonsentrat med 46 % Zn. Dette var da produksjon fra både Nordre Geitryggen og Nygruva, men med størsteparten fra førstnevnte. I kobberkonsentratet var det forøvrig 3 ppm Au og 270 ppm Ag som det også ble betalt for. I perioden 1935 fram til 1950 ble det produsert ca. 700000 t malm med en gjennomsnittsgehalt på 1 % Cu, 3.4 % Zn og 30 % S. Fram til 1957 var det totalt produsert 1.1 mill. tonn råmalm med 1 % Cu, 3 % Zn, 30 % S. Årsproduksjonen videre fram til nedleggelsen i 1970 var ca. 65000 t malm, slik at det totalt ble produsert rundt 2.5 millioner tonn råmalm i Nordre Geitryggen med 1.3 % Cu, 3.2 % Zn, 0.2 % Pb, 31 ppm Ag og 0.2 ppm Au. Geologi: Nordre Geitryggen opptrer i båndede klorittskifre, typiske tuffittiske bergarter. Tynne linser med metarhyodacitt opptrer interkalert i tuffittene, dels også i form av felsiske tuffitter. I området er det forøvrig langstrakte, tynne grafittskiferhorisonter. Malmsonen har en en strøklengde på ca. 550 meter og ble fulgt ned til et vertikalt dyp på ca. 550 m. Sonen er konkordant med de omgivende bergartene og har et strøk NØ-SV (42 grader) og faller ca. 40 grader mot NV. Malmaksen har en stupning på rundt 45 grader mot NØ. Bergartene og malmen har vært utsatt for sterk deformasjon og folding, noe som har medført at malmen opptrådte i ti forskjellig linser, dels i forbindelse med hverandre. Tykkelsen på malmen var gjennomsnittlig rundt 1.7 meter, men på grunn av deformasjon og folding varierte mellom 0.1 og 10.4 meter. Fortykninger korresponderte med regionale F2 akseretninger, dvs. med stupning 40 grader mot vest. Malmen er generelt en båndet pyritt-sinkblende-magnetkis-kobberkismalm med lokalt tynne bånd med magnetitt. Viktigste aksessoriske faser er blyglans, arsenopyritt, molybdenglans. Matriks er dominert av kalkspat (ca.60%) og kvarts (ca.30%), mens klinoamfibol, kloritt og muskovitt opptrer i underordnede mengder. Malmen er generelt relativt finkornet med mm-store porfyroblastiske pyrittkorn i en matriks av de andre sulfidene. Det er en systematisk økning i Cu/Zn-forholdet i malmen mot vest og mot dypet i forekomsten. Det er også en økning av innhold av Zn, men spesielt Cu inn i foldeombøyningene dannet under F2-fasen. Det er også en god del eksempler på remobilisering av malmen inn i skjærende strukturer, ofte i forbindelse med små forkastninger og foldestrukturer. Sidesteinsomvandling i forbindelse med mineraliseringen er begrenset. Det er en svak kvarts-sericittomvandling i forbindelse med tuffittene i umiddelbar stratigrafisk ligg som går over i en klorittrik sone. Det er en svak impregnasjon av pyritt, magnetkis, kobberkis og spredt sinkblende i kvarts-sericittsonen, mens det kun er funnet spredt pyritt i klorittsonen. Grad og utstrekning av omvandling er svært varierende, og kan spores 5-25 meter fra malmsonen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Riiber, C.C.; Aasgaard, Gunnar , 1935

	Foldal. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. D. grubebeskrivelser. Beskrivelse av kis- og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.145;68-69 sider

Marlow, Wolmer , 1935

	Foldal. Beskrivelse til geologiske rektangelkart. D. Grubebeskrivelser. 1. Beskrivelse av Foldals kisfelt: 1. Foldals verks gruber. 2. Statens kisanvisninger. 3. Grimsboskjerpene. 4. Rødalens grube. 5. Tronfjellets grube. 6. Verkjensdalens kisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.145;69-96 sider

Marlow, Wolmer , 1935

	Foldal. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. D. Grubebeskrivelser. 4. Andre gruber og skjerp.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.145;109 sider

Page, Norman J. , 1964

	The sulphide deposit of Nordre Gjetryggen Gruve, Folldal, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;217-269 sider

Abstrakt:

Nordre Gjetryggen Gruve in the Folldal district, southern Norway, is at approximately 62 9'N. latitude and 10 E. longitude. The mining of copper from pyritic ores began in the area in 1748, while the recovery of zinc and sulphur became important in the 19th century, Nordre Gruve alone yielded 1,1 million metric tons of raw ore before 1957. From then until 1962 it produced about 65 thousand tons of raw ore per year. The mine has been developed for about 420 meters along the strike of N.42 E. and to a depth of 510 meters. The ore body dips 38 NW. in the western part and between 45-50 NW. in the eastern part; the ore zone plunges 45 NE. The average thickness of the ore is 1,66 meters. Geologically, the district is in the southwestern part of the Trondheim region near the Sparagmite boundary and Nordre Gruve can be cosidered to be on the southwest limb of a northeasterly plunging syncline composed of schists in the quartz-albite-epidote-almandine subfacies of the greenschist facies that have been assigned tentatively to rock units similar to those in the Hølonda-Horg district. The rock units mapped are: 1) undifferentiated schists composed dominantly of quartz, chlorite, calcite, biotite, epidote, and hornblende; 2) quartzite schists; 3) hornblende-quartz schist; and 4) trondhjemite now albite-quartz-garnet gneiss, and surficial material.

Bjerkgård, Terje , 1995

	The stratabound massive sulfide deposits in the Folldal area, southern Trondheim region Caledonides, Norway.

;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Bjerkgård, Terje; Bjørlykke, Arne , 1994

	The stratabound sulphide deposits in the Folldal area, Southern Trondheim Region, Norway

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.74 (4);213-237 sider

Abstrakt:

Frie emneord: Lagdelt, Malmgenese Five strata-bound massive sulphide deposits are situated at three different stratigraphic levels in the volcanogenic Fundsjø group in the Folldal area. The deposits are hosted in metabasalts, metarhyodacites and volcanoclastic rocks and belong to the Cu-Zn class of volcanic-associated massive sulphide deposits. The metal content of the deposits indicates that the sources of metals are underlying strata, possibly with a contribution from intrusives. Wall rock alteration varies according to differences in host rocks, and is probably a result of chemical variations of the host rocks, temperature differences and proximity to the hydrothermal vent. The clustering of deposits in the Folldal area is considered to be due to the occurrence of a large sub- volcanic trondhjemitic intrusion which acted as the major heat engine for convection. The small size of the deposits might be related to the shallow level of the intrusion.

Singsaas, Per , 1965

	Geofysisk undersøkelse Nordøst for Hovedgruben. Sydøst for Nordre Gjetryggen Grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.552 B;6 sider

Singsaas, Per; Brækken, H. , 1941

	Elektromagnetisk undersøkelse Nordre Gjetryggen Grube

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.25;17 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Per B. Støen 1948: Folldal Verk gjennom 200 år. Historiske trekk: 1748-1948. festskrift Folldal Verk A/S, 70 sider.

Bjerkgård, T. & Bjørlykke A.,1996: Sulfide deposits in Folldal, Southern Trondheim Region Caledonides, Norway: Source of metals and wall-rock alterations related to host rocks. Economic Geology vol.91, p.676-696.

Bjerkgård, T. & Bjørlykke, A. 1995: Geology of the Folldal area, southern Trondheim Region Caledonides, Norway. NGU bull. 426, p.53-75.

Heim, J.G. 1972: Zur geologie des Südlichen Trondheim-gebietes. Unpubl. Ph.D. thesis, Univ. Mainz, 156 pp.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	AVERAGE OF 25 SMPLS	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Gjennomsnitt av 25 borkjerner (Bjerkgård & Bjørlykke 1996) Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH11-1	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH11-2	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH11-3	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH12-1	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH12-2	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH12-3	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH15-1	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH15-2	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH4-1	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH4-2	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-1	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-10	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-2	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-3	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-4	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-5	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-6	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-7	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-8	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH5-9	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH7-1	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH7-2	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH9-1	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH9-2	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	DBH9-3	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse