English version
	???? DATABASEN
	Forekomst 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 15.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1.3 %	09.06.1998
	S	30 %	09.06.1998
	Zn	2.9 %	15.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 1804	Regulær drift	Selskap/Institusjon:?, senere Røros Kobberverk
	1804 - 1805	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Haugianerne
	1805 - 1818	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Folldal Verk
	1822 - 1835	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1905 - 1920	Befaring	Selskap/Institusjon:AS Glommendalen Kisgruber
	1905 - 1920	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:AS Glommendalen Kisgruber
	1917 - 1917	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:AS Glommendalen Kisgruber
	1971 - 1971	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1983 - 1983	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Folldal Verk AS
	1986 - 1987	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:Terje Bjerkgård, University of Oslo
	1986 - 1988	Geologi	Selskap/Institusjon:Terje Bjerkgård - University of Oslo
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	23 / 70	Retning:	200
			Feltstupning:	15

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Meråker Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Fundsjø Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Serisitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Feltspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Aktinolitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hessitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Chlorite-amphibole schist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Chlorite schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :21 / 86	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :35 / 76	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Sammendrag fra Bjerkgård (1989): Gruva er inntegnet på et kart fra 1723 som kobberverk og ble drevet i perioder fram til 1804, da haugianerne overtok gruva for et år. I perioden 1805 til 1818 ble gruva drevet av Folldal verk, men Røros Kobberverk igjen drev gruva i årene 1822 til 1835. I løpet av disse årene ble det drevet ut en rekke synker og sjakter forbundet med feltorter, samt en feltstoll. Den dypeste sjakten var litt over 70 meter dyp og den totale lengde på driftene var over 600 meter. Det ble tatt ut ca. 30000 t råmalm med gjennomsnittlig 1.3 % Cu og 27 % S. Den skeidede kobbermalmen ble fraktet til smeltehytta i Tolga, hvor malm fra Vingelen ble blandet med malm fra andre gruver i området for å få en homogen blanding til smeltingen. Gruva var sannsynligvis nedlagt fra 1835 til rundt 1905, da den ble lenset med tanke på ny drift. AS Glommendalen kisgruber drev deretter oppfaringsarbeider fra 1915 til rundt 1920 med tanke på svovelkisdrift.. Dette medførte at gruva ble utvidet til 118 m mot dypet og en 400 m lang feltstoll ble drevet inn fra øst på 90 m nivået. En ny grunnstoll ble også påbegynt 100 m under dette igjen. Dette fordi malmen ved diamantboringer var påvist ned til 215 meters dyp. Total mengde påvist råmalm ved disse boringene ble anslått til 150-200000 t (Holmsen & Graff 1920) og Foslie (1926) anslo mengde påvist bearbeidet malm (dvs. en økning fra 30 % S til 43 % S) til 66000 t og bearbeidet sannsynlig malm til 69000 t. Dette er imidlertid eksportmalm, for flotering er sannsynlig malm ca. 200000 t. Til tross for disse omfattende undersøkelser ble ikke gruva åpnet for regulær drift. AS Folldal Verk viste ny interesse for forekomsten i forbindelse med sitt Nord-Østerdalsprosjekt sammen med oljeselskapet AMOCO i begynnelsen av 1980-årene. Det ble satt ned et borhull i 1983 som traff malmen på ca. 210 meters dyp, men ble ikke sluttført på grunn av bortekniske problemer (vinterboring og 30 minusgrader). Samtlige gruveåpninger er fylt igjen med materiale fra tipphaugene og det er svært få blotninger i området. De gjenværende tipphaugene oppe på fjellet består i stor grad av utskeidede malmblokker, hovedsaklig bestående av båndet og sliret pyritt-sinkblendemalm. Noe mer kobberrik malm er utskeidet nede ved grunnstollen. Fra de gamle rapportene er det klart at malmen har en utpreget plateform og er konkordant med de omgivende bergarter. Malmen består av to parallelle plater med en innbyrdes avstand ca. 10 meter. Malmplatene har strøk N23Ø mens fallet varierer fra nær vertikalt i dagen til 65-70 grader vestlig på dypet. Den nordlige, eller strukturelt øvre platen, som har vært gjenstand for drift har en mektighet på mindre enn 1 meter til 3-4 meter, mens den sørlige, strukturelt undre platen sannsynligvis er noe tynnere (rundt 1 meter ?) og har ikke utgående. Den ble funnet ved inndriving av feltstollen og senere diamantboringer. I tillegg til massivmalmen er det noe impregnasjon i sidebergartene. Malmen er ikke avgrenset på dypet. Borhull i 1917 kuttet 1.25 m massivmalm 215 meter nede og i fortsettelsen 9 meter impregnasjoner. Folldal Verks borhull i 1983 kuttet gjennom 1.3 meter massivmalm i øvre malmplate 200 meter under dagen og ble boret for kort til å kutte undre plate. Bjerkgård (1989) hevdet etter kartlegging i området og logging av Folldal verks borhull, at malmen er isoklinalt foldet slik at de to malmplatene representerer hver sin flanke av en stor foldestruktur med ombøyning på dypet. Foldeaksen til denne strukturen har stupning 15-20 grader mot SV. Malmen er massiv til disseminert, typisk med massive sentralsoner omgitt av disseminert malm. Hovedtypen av massivmalmen er generelt diffust båndet pyritt-sinkblendemalm med vekslende pyritt og sinkblenderike bånd på cm-skala. Kobberkis og magnetkis opptrer typisk underordnet i de pyritt-rike båndene. Aksessorisk opptrer blyglans, molybdenglans og cubanitt. En mindre vanlig type er pyritt-magnetkis malm med underordnet kobberkis eller magnetitt og sinkblende, hvor fragmenterte, og dels rundede pyrittblaster opptrer i en finkornet matriks av de andre sulfidene. Kvarts, kalkspat og kloritt er de vanligste ikke-sulfidene, mens muskovitt, biotitt, aktinolitt og alkalifeltspat opptrer underordnet til aksessorisk. Den disseminerte malmen består overveiende av euhedral pyritt knyttet til mm- til cm-tykke kvarts- og/eller kalkspatsoner parallell foliasjonen i klorittskifer. Malmen ligger strukturelt i øvre del av en 180-190 m mektig horisont av en lys, båndet tuffittisk kloritt-skifer. I hengen til malmen (5-10 m over) opptrer en ca. 40 m mektig båndet amfibolittisk skifer. Like i hengen til den øvre malmplaten opptrer en kvarts-kloritt-sericittskifer med hyppige kvarts-slirer, dels kalkspat-førende og inneholder noe pyritt. Denne går gradvis over i disseminert pyrittmalm, som igjen har skarp overgang til massivmalmen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, Steinar , 1926

	Norges svovelkisforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.127;122 sider

Abstrakt:

This paper was written in English for the XIV International Geological Congress, Madrid 1926, as a part of its monograph on the Pyrite Resources of the World. The present Norwegian edition has nearly the same content. However, the geological review is a little more extensive, the production statistics have been carried a year forward, to the end of 1925, and some more illustrations are given. The English reader is referred to monograph of the Congress, as only a short statement of the contents is given here. On page 7-13 will be found a short account of the relation of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway. The author maintains, that the main part of its intrusives, and with them the pyrite deposits, belong to the first period of folding processes of the Norwegian mountain chain, probably of Lower Ordovician age. On page 13-18, the characteristic features of the Norwegian pyrite deposits are described, and a summary of the recent views concerning their geology is given. According to these, a small group of pyrite deposits are bio-chemical sediments between basaltic, submarine lava beds, the greatest part of them are magmatic differentiates from gabbroidal intrusives, and a last group are hydromagmatic or hydrothermal deposits.

Egeberg, F. , 1941

	Gruver og skjerp ved Os i Østerdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 295;17 sider

Abstrakt:

Rapporten handler hovedsaklig om Fossgruven, men Fredrik IV, Oscar II og Vingelen gruve omtales også. Fossgruvens geologi, selve gruven og anlegget er beskrevet. Rapporten inneholder planer for drift av Fossgruven, anleggskalkyle, driftskalkyle m.m. Konklusjon: Fossgruven er en liten forekomst med lang transportvei. Det eksisterende veinett tillater ikke tungtransport. Transport og kraftspørsmålet må løses ved å finne muligheter for felles drift av flere gruver. Distriktet har flere gruver og skjerp med gode muligheter. Distriktet må derfor undersøkes malmgeologisk. Resultatet herav kan føre til forslag om geofysiske målinger og derav følgende diamantboringer. Utgifter til rene orienterende arbeider i denne retning er anslagsvis antatt å måtte bli kr. 100 000,-. Forekomstnr.: 10982, 10985, 11017, 11018.

Aalstad, I. , 1967

	Magnetisk og elektromagnetisk flymåling Dovre-Alvdal

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.687;7 sider

Krog, Reidar , 1969

	Geokjemiske undersøkelser Haustsjøen V, Kvikne VI.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.829;5 sider

	Abstrakt:
	Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1968 geokjemiske bekkesedimentudersøkelser i ett område vest for Alvdal og ett syd for Kvikne, tilsammen ca. 500 km2 Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.

Singsaas, Per , 1971

	El.magn. bakkemålinger Vingelen Grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.972 B;6 sider

Holmsen, H.; Graft, O.F. , 1920

	Vingelen gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1645;8 sider

	Abstrakt:
	Rapporten inneholder: - En beskrivelse av forekomsten, - Driftsberetninger for 1916, 1917, 1918 og 1919, - Beskrivelse av to diamantborhull og - Resultater av forsøksdriften.

Vogt, J.H.L. , 1907

	Vingelen kisgruve i Tolgen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2572;6 sider

Abstrakt:

Rapporten inneholder beskrivelse av forekomstens beliggenhet, transportforhold, geologi, gruvens historie og malmens karakter. Gruven er en typisk kisforekomst (den kan levere kobberholdig kis men ikke kobbermalm). Omgivende bergart er en fylittisk skifer. Gruvefeltets strøk er meget regelmessig, N 30 -35 grader Ø til S 30 - 35 grader V med steilt fall mot Ø. Selve kisgangen synes å ha en lengde på ca. 210 m., men antageligvis er bare ca. 150 m. av gangen avbygningsverdig. Gruvens største dyp er ca. 70 m.

Bugge, Arne , 1914

	Rapport I over Vingelen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1658;9 sider

Abstrakt:

Et kissrøk er oppfart i 480 - 500 m. lengde. Forekomsten består av omtrent 2 like lange ganger. Den ene er kjent til ca. 60 m. dyp. 1. Jeg foreslår at en synk drives på den sydlige ukjente gang på røsk 3. For hurtigst mulig å få produksjon fra gruven er det diskutert 4 forskjellige stollprosjekter. 2. Som det billigste og raskeste foreslår jeg at stollene fortsetter fra enden av den gamle stoll. Jeg vil da anse det som fordelaktig å senke sålen så stigningen blir 1:50 isteden for 1:30. 3. Brakke må bygges ved stollens munnlokk. 4. Veier bør utbedres. Hvis det viser seg at man kan gå i gang med regulær gruvedrift, bør det gåes i gang med grunnstoll og bygning av vaskeri og andre anlegg.

Bugge, Arne , 1914

	Rapport II over Vingelen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1659;13 sider

Abstrakt:

Vingelen gruve ligger innen et drag av kisforekomster som antakelig strekker seg fra Folldalen til Meråker. Gruvene innen dette drag opptrer som regel på grensen mellom en amfibolittisk berart og granitt eller glimmerskifer. Kun sjelden ser man fast fjell på disse lange drag og betegnende nok er det meget få nye forekomster, som er funnet i de siste hundrede år. På kort tid kunne man undersøke de fjellknatter, som står opp og var ellers henvist til sådane tilfeldige funn som f.eks. Fredricus Quartus, hvor edel kobbermalm ble funnet "ved roten av et tre". Hvis man systematisk undersøker de kisførende berartgrenser, må man vel kunne nære et berettiget håp om å finne nye kislinser på samme måte som ved Vingelen, hvor etter en kortvarig undersøkelse oppskjerpede en ny kiselinse langs amfibolittgrensen.

Egge, A. , 1913

	Kort rapport over Vingelen gruve.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 421;3 sider

Abstrakt:

Feltet er oppfart i ca. 500 m. lengde. På hallene ligger ca. 7000 m3 malm med ca. 33% svovel. Malmen er zinkholdig. Kobberkis og magnetkis opptrer også. Det er god anledning for drivning av en grunnstoll fra sydvest. Den antas å kunne innbringes ca. 150 m. under dagen. Gruvefeltet ser lovende ut og innbyr til undersøkelse. En lovende kobberkisforekomst skal være funnet i fjellet Nonsvola, rett syd for Vingelen.

Johns, J. , 1908

	Rapport over Vingelen gruve.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2573;3 sider

Abstrakt:

Etter endt lensing viser gruven seg å ha strøk N 25 grader Ø - S 25 grader V og fall 73 grader til V 25 grader N. Dypet er noe over 70 m. og gruvens volum er 13 000 m3. Gruven er drevet med sjakter som igjen er forbundet med orter. Nordenfor den nedre del av hovedsjakten og nord for gammelsjakten gjenstår store urørte partier kis. Malmmektigheten er 3 - 4 m. i de nordre partier av gruven. Mot syd er mektigheten mindre. Ganger kan i strøkretningen følges ca. 600 m. ved hjelp av synker og rustsoner. I dagen er det en paralell gang ca. 100 m. V for gruven. Gruven vil utelukkende kunne produsere eksportkis. Det vil foreløpig kun bli tale om prøvedrift.

Singsaas, Per , 1971

	El.magn. bakkemålinger Vingelen Grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.972 B;6 sider

Bjerkgård, Terje , 1989

	Regionalgeologiske undersøkelser i Vingelenfeltet, Nord-Østerdalen, i det sørlige Trondheimsfeltet, med henblikk på sulfidmineraliseringene.

;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0081.01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Banded pyrite-sphalerite with elongate quartz lenses. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0081.02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Rich pyrite impregnation in quartz. A few mm stripes with sphalerite and sparse chalcopyrite. Dark green aggregates of amphibole. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0081.03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Banded pyrite-sphalerite in quartz-carbonate gangue. Some chalcopyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0081.04	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Semimassive, irregularly banded pyrrhotite-pyrite-magnetite, with some chalcopyrite. Quartz-matrix. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0081.05	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massive pyrrhotite-magnetite with some pyrite in 1-4 mm porphyroblasts. Chlorite-quartz matrix with a few amphibole aggregates. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0081.06	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massive banded pyrite-sphalerite with some irregularly distributed chalcopyrite. Quartz and carbonate in matrix. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0081.07	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massive pyrrhotite-chalcopyrite-pyrite, irregularly distributed. Pyrite occurs in 0.5-2 mm subhedral cubes. Frequent cm-sized quartz aggregates. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0081.08	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Banded chlorite schist with weak pyrite impregnation, enriched in mm-thick bands as mm-sized grains. Lenses of quartz and iron-rich calcite. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse