English version
???? DATABASEN
Registrering 0 - 000 FEIL
(Objekt Id: )
(Sist oppdatert: 08.05.2006)

Lokalisering
Fylke: Kommune: Mangler ()
Kart 1:50000: Alvdal (1619-3) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84
Øst: 585400 m. Nord: 6891030 m.
Lengdegrad: 10.6396990 Breddegrad: 62.1419130
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 07.02.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1906 - 1911 Prøvedrift Selskap/Institusjon:a/s St. Knuts gruber
1958 - 1958 Befaring Selskap/Institusjon:Folldal verk AS
1998 - 1998 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralisering
Genese: Ukjent Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Meget ujevnkornet Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Remskleppdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Hummelfjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Chlorite-muscovite schist Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :270 / 28 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Såtåsynken og Såtåstollen beskrives begge første gang av Rasmussen i en sammenfattet rapport av Holmsen et al. 1907 og der står det at synken er drevet ned 8 meter og stollen inn 8 meter. På kart av Aalen (1908) er stollen og synken i forbindelse på 25 m dyp og 75 m inn i fjellet. I følge Riiber (1923) ble stollen drevet inn til ca. 80 m før pengene tok slutt i 1911. Synken er drevet som en skråsynk ned langs malmsonen som sees som en rustsone i åpningen. I følge kartet går synken over til vertikalt ca. 15 m nede. Litt høyere opp er det drevet inne en kort ort. Synken er åpen og tilgjengelig, men svært bratt! Den er stemplet. Rustsonen består av svak impregnasjon av magnetkis og kobberkis i en 1-1.2 m mektig sone med kvartsslirer i kloritt- og sericittrik skifer. I heng for mineralisering er det kloritt- og muskovittholdig skifer. På tipphaugen er det noen mindre blokker av semimassiv kobberkis med mindre mengder magnetkis og sinkblende. Det er hyppige mm- til cm-store rundede kvartsfragmenter og enkelte fragmenter av klorittskifer.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Aalstad, I. , 1967
Magnetisk og elektromagnetisk flymåling Dovre-Alvdal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.687;7 sider

Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907
A/S St. Knuts gruver.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson.

Aalen, O. E. , 1908
St.Knut gruve. Oversiktskart St.Knut, Gml.Tronsli, St.Thomas og Tjæremyr 1:1 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2578

Thorkildsen, Birger , 1913
St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 sider
Abstrakt:
Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Alvdal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HE0093.01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3
Kommentar: Semimassive chalcopyrite with lesser pyrrhotite and sphalerite. Frequent rounded mm to cm-sized quartz fragments and a few irregular chlorite schist fragments.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0093.02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3
Kommentar: Semimassive chalcopyrite with lesser pyrrhotite and sphalerite. Frequent rounded mm to cm-sized quartz fragments and a few irregular chlorite schist fragments.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0093.03 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3
Kommentar: Semimassive chalcopyrite with lesser pyrrhotite and sphalerite. Frequent rounded mm to cm-sized quartz fragments and a few irregular chlorite schist fragments. Collection of several small pieces.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Såtåstollen
(Objekt Id: 10423 5,01,00)

Lokalisering
Fylke: Kommune: Mangler ()
Kart 1:50000: Alvdal (1619-3) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84
Øst: 585330 m. Nord: 6891100 m.
Lengdegrad: 10.6369010 Breddegrad: 62.1422060
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1906 - 1911 Prøvedrift Selskap/Institusjon:a/s St. Knuts gruber
1958 - 1958 Befaring Selskap/Institusjon:Folldal Verk AS
1998 - 1998 Befaring Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Chlorite-muscovite schist Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Såtåsynken og Såtåstollen beskrives begge første gang av Rasmussen i en sammenfattet rapport av Holmsen et al. 1907 og der står det at synken er drevet ned 8 meter og stollen inn 8 meter. På kart av Aalen (1908) er stollen og synken i forbindelse på 25 m dyp og 75 m inn i fjellet. I følge Riiber (1923) ble stollen drevet inn til ca. 80 m før pengene tok slutt i 1911. I dag er grunnstollen gjenrast. Materialet på tipphaugen består av sericittisk klorittskifer.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907
A/S St. Knuts gruver.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson.

Aalen, O. E. , 1908
St.Knut gruve. Oversiktskart St.Knut, Gml.Tronsli, St.Thomas og Tjæremyr 1:1 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2578

Thorkildsen, Birger , 1913
St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 sider
Abstrakt:
Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Aldal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider.


Faktaarket ble generert 25.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse