English version | |||||
???? DATABASEN | |||||
Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 08.05.2006) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Alvdal (1619-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 585400 m. | Nord: | 6891030 m. |
Lengdegrad: | 10.6396990 | Breddegrad: | 62.1419130 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 07.02.2000 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1906 - 1911 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:a/s St. Knuts gruber | |
1958 - 1958 | Befaring | Selskap/Institusjon:Folldal verk AS | |
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
Genese: | Ukjent | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Remskleppdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Hummelfjell Group | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Chlorite-muscovite schist | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :270 / 28 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Såtåsynken og Såtåstollen beskrives begge første gang av Rasmussen i en sammenfattet rapport av Holmsen et al. 1907 og der står det at synken er drevet ned 8 meter og stollen inn 8 meter. På kart av Aalen (1908) er stollen og synken i forbindelse på 25 m dyp og 75 m inn i fjellet. I følge Riiber (1923) ble stollen drevet inn til ca. 80 m før pengene tok slutt i 1911. Synken er drevet som en skråsynk ned langs malmsonen som sees som en rustsone i åpningen. I følge kartet går synken over til vertikalt ca. 15 m nede. Litt høyere opp er det drevet inne en kort ort. Synken er åpen og tilgjengelig, men svært bratt! Den er stemplet. Rustsonen består av svak impregnasjon av magnetkis og kobberkis i en 1-1.2 m mektig sone med kvartsslirer i kloritt- og sericittrik skifer. I heng for mineralisering er det kloritt- og muskovittholdig skifer. På tipphaugen er det noen mindre blokker av semimassiv kobberkis med mindre mengder magnetkis og sinkblende. Det er hyppige mm- til cm-store rundede kvartsfragmenter og enkelte fragmenter av klorittskifer. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Aalstad, I. , 1967 |
Magnetisk og elektromagnetisk flymåling Dovre-Alvdal |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.687;7 sider |
Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907 |
A/S St. Knuts gruver. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson. |
Aalen, O. E. , 1908 |
St.Knut gruve. Oversiktskart St.Knut, Gml.Tronsli, St.Thomas og Tjæremyr 1:1 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2578 |
Thorkildsen, Birger , 1913 |
St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 sider |
Abstrakt: | |
Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Alvdal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0093.01 | Tipprøve |
|
||||
HE0093.02 | Tipprøve |
|
||||
HE0093.03 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Såtåstollen |
(Objekt Id: 10423 5,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Alvdal (1619-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 585330 m. | Nord: | 6891100 m. |
Lengdegrad: | 10.6369010 | Breddegrad: | 62.1422060 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1906 - 1911 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:a/s St. Knuts gruber | |
1958 - 1958 | Befaring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk AS | |
1998 - 1998 | Befaring | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Chlorite-muscovite schist | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Såtåsynken og Såtåstollen beskrives begge første gang av Rasmussen i en sammenfattet rapport av Holmsen et al. 1907 og der står det at synken er drevet ned 8 meter og stollen inn 8 meter. På kart av Aalen (1908) er stollen og synken i forbindelse på 25 m dyp og 75 m inn i fjellet. I følge Riiber (1923) ble stollen drevet inn til ca. 80 m før pengene tok slutt i 1911. I dag er grunnstollen gjenrast. Materialet på tipphaugen består av sericittisk klorittskifer. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907 |
A/S St. Knuts gruver. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson. |
Aalen, O. E. , 1908 |
St.Knut gruve. Oversiktskart St.Knut, Gml.Tronsli, St.Thomas og Tjæremyr 1:1 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2578 |
Thorkildsen, Birger , 1913 |
St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 sider |
Abstrakt: | |
Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Aldal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider. |
Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |