English version
???? DATABASEN
Registrering 0 - 000 FEIL
(Objekt Id: )
(Sist oppdatert: 08.05.2006)

Lokalisering
Fylke: Kommune: Mangler ()
Kart 1:50000: Alvdal (1619-3) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84
Øst: 586320 m. Nord: 6890860 m.
Lengdegrad: 10.6572550 Breddegrad: 62.1401780
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: ,772 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 8 % 31.01.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1885 - 1889 Regulær drift Selskap/Institusjon:Tronsliens Grubebolag
1891 - 1892 Regulær drift Selskap/Institusjon:Kristiania Minecompagni
1906 - 1911 Prøvedrift Selskap/Institusjon:a/s St. Knuts gruber
1958 - 1958 Befaring Selskap/Institusjon:Folldal Verk AS
1969 - 1969 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1969 - 1969 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Folldal Verk AS ?
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU ?
1973 - 1973 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU ?
1998 - 1998 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralisering
Genese: Ukjent Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Meget ujevnkornet Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Remskleppdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Hummelfjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Chlorite-muscovite schist Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Akseplan Strøk/Fall :166 / 28
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :225 / 53 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Retn./Stupn. :282 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomstene i Tron-området: I området vest for Tronsvangen, på sørsiden av Tron, er det en rekke kobberrike forekomster. De største er tilknyttet gruvene St. Knut, Gamle Tronsli, St. Thomas og de to Tjæremyrgruvene. Andre gruver i området er St. Olaf, Brånå og Såtå. Historikk: Gamle Tronsli og Tjæremyr-gruvene var i drift i perioden 1770-1780 under navnet "Tronen Gruber" og var sammen med mange andre gruver i området på den tiden drevet av Folldal verk. Av andre gruver kan nevnes Rødal, Baugsberg, Høgåsen, Fådal, Folldal og Søndre Geitryggen (Godt Haab og Juliane Marie). St. Knut og St. Thomas var i drift senere, i perioden 1885 til 1911. Bortsett fra St. Knut er det ingen opplysninger om nøyaktige driftsår, produksjon eller gehalter. Gamle Tronsli ble drevet av Folldal Verk i perioden 1770 til 1780 i følge Riiber (1923), mens Langmark (ca. 1810?) beretter om drift fra 1776 til 1778, med noe drift igjen fra 1781, hvor det ble betalt for hver tønne malm som ble tatt ut. Under driften ble det drevet ned en sjakt til en dybde av ca. 40 m og det ble også drevet ut en 70 m lang stoll mot sør på et dyp av 20 m. St. Knut ligger ca. 100 m sør for Gamle Tronsli og forekomsten ble funnet i begynnelsen av 1880-årene. I de først driftsårene leverte gruva malm med meget høye kobbergehalter, således ble det rapportert at i årene 1885-1886 ble det produsert omtrent 300 tonn malm med en gehalt på 8.5 % Cu og i tillegg en god del malm for oppredning. Imidlertid viste det seg at både gehalter og bredde på malmårene avtok raskt mot dypet og gruva ble nedlagt allerede i 1889 etter en produksjon på bare 512 tonn malm. Selskapet Kristiania Minecompagni leide gruva i 1891, men måtte gi seg etter allerede ett år. Det ble i dette året produsert 180 tonn malm med en gehalt på 8 % Cu. Like etterpå ble det startet et nytt gruveselskap, AS St. Knuts gruber, som kjøpte rettighet- ene til hele gruvefeltet ved Tronsvangen. Selskapet gjorde betraktelige oppfaringsarbeider, både røsking i overflaten og i gruvene St. Knut og St. Thomas. I St. Knut ble det drevet en sjakt ned til 55 m dyp og fra bunnen ble det arbeidet inn en stoll mot nord som gjennomskar mineraliseringen under Gamle Tronsli og også en tredje sone 40 m mot nord. Mineraliseringen i St. Knut ble fulgt langs strøket i omtrent 800 m lengde og ble oppfart i Brånåskjerpene og også i St. Olafs gruve. De vestligste arbeidene på denne sonen ble gjort i Såtåsynken og Såtåstollen. Det ble først drevet ned en sjakt langs den mineraliserte sonen. Det ble deretter startet et meget ambisiøst prosjekt med å drive inn en stoll, Såtåstollen, under hele gruvefeltet, fra Såtå i vest til St. Knut i øst, det vil si en lengde på ca. 1000 m. Bare ca.80 m ble drevet ut før selskapet gikk konkurs i 1911. Etter det har det ikke vært noen arbeider i Tronsfeltet. Folldal Verk gjorde imiderltid noen undersøkelser på slutten av 60-tallet, med bakkegeofysikk og diamantboring. Borhullene viste bare meget fattige impregnasjoner Geologi: Mineraliseringene i alle forekomstene er av svært lignende type og består vesentlig av magnetkis og kobberkis i rik impregnasjon og som semimassive til massive linser som er ujevnt fordelt i kloritt-kvartsbergart. Pyritt og noe sinkblende finnes lokalt. I matriks er det ofte uregelmessige fragmenter av klorittskifer, sericittskifer og rundede kvarts-fragmenter. Disse viser at det har vært kraftig skjærdeformasjon (durchbewegung) i malmen. Svakere impregnasjoner av magnetkis og kobberkis finnes i skifre som består av kloritt og sericitt med høyt kvartsinnhold. Sonene med rik mineralisering er gjennomgående av svært liten mektighet, typisk mellom 10 og 50 cm. Typisk er det flere tynnere soner, som ved kraftig folding er anriket i stokker i foldeombøyninger. Dette sees godt ved en åpen skjæring i St. Knuts gruve. De regionale foldeaksene har trend mot vest med svakt hellende stupning. De mineraliserte sonene er omgitt av en begrenset omvandlingsone, anriket på kloritt, sericitt og kvarts, i forhold til vertsbergarten som er semipelittisk til psammittisk kloritt-muskovittskifer. Fra kartet til Aalen (1908) og fra rapporten til Riiber (1923) ser det ut til at St. Knut og Brånå gruver ligger langs samme mineraliserte sone. Det er også røsket videre vestover og drevet ned to mindre synker, henholdsvis 150 og 300 m vest for Brånå. Det er 400 m mellom St. Knut og Brånå og sonen kan dermed følges i minst 700 meters lengde langs strøket. Tjæremyrgruvene og St. Thomas ligger på en annen sone ca. 100 m mot nord. Disse gruvene har innbyrdes avstand på 100-150 meter. Det er mulig at Gamle Tronsli 500 meter øst for Tjæremyr og Såtåsynken 500 m vest for Tjæremyr ligger på samme sone. St. Olaf og en synk sør for St. Thomas tilhører en tredje sone mellom de to ovenfor nevnte. Denne sonen har en utstrekning på minst 100 meter og inneholder i motsetning til de andre to, en god del sinkblende og blyglans.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Aalstad, I. , 1967
Magnetisk og elektromagnetisk flymåling Dovre-Alvdal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.687;7 sider

Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907
A/S St. Knuts gruver.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson.

Aalen, O. E. , 1908
St.Knut gruve. Oversiktskart St.Knut, Gml.Tronsli, St.Thomas og Tjæremyr 1:1 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2578

Thorkildsen, Birger , 1913
St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 sider
Abstrakt:
Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene.

Riiber, Carl C. , 1923
Rapporter over kis -og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3194;25 sider
Abstrakt:
Rapporten omfatter følgende gruver og skjerp: I. Foldals verks gruber: a. Hovedgruben. b. Nordre Gjeitryggen grube. c. Søndre jetryggen grube, d. Grev Moltke grube. e. Grimsdalen grube. f. Storthaab grube. g. Boksberg grube. II. Statens kisanvisninger: a. Skjerp øst for Foldals verks hovedgrube. b. Stretlien skjerp. c. Grimsdalen skjerp. III. Grimsbo kisskjerp. IV. Rødalens kobbergrube. V. Tronfjeldets kobbergruber. VI. Verkjendalens kisfelt. Rapporten beskriver forekomstenes beliggenhet, geologiske forhold, malmen, resultater av undersøkelser (boringer, analyser osv.), salgspriser, historiske forhold, juridiske forhold og kraftsituasjonen. Forekomstnr.: 1. 10963, 2. 10973 og 3. 10991. Forekomstens navn og koordinater: 1. Folldal 32 5521 68908, 2. Verkensdalen 32 5281 68816, 3. Gamle Tron 32 5862 68910.

Eidsvig, Per; Sindre, Atle , 1969
Geofysiske målinger Stormyra, Hjerkinn. St. Knuts Grube, Tron.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.847;26 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Alvdal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HE0096.01 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3
Kommentar: mm banded quartz-rich chlorite-sericite schist with bands of rich pyrrhotite-chalcopyrite impregnation. sample from open pit, west of main shaft.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0096.02 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3
Kommentar: Chalcopyrite aggregates associated with quartz-lenses in chlorite schist. Scattered pyrrhotite. Sample from pit to the west of main shaft
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0096.03 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3
Kommentar: Folded quartz-sericite schist with lesser chlorite. Weak impregnation of chalcopyrite and possibly pyrite. Sample from hangingwall above main shaft (north face).
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0096.04 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3
Kommentar: Rich chalcopyrite impregnation in chlorite with quartzlenses, grading into chloritic sericite schist with weak, fine-grained chalcopyrite-pyrrhotite impregnation. Hostrock looks like coarse, somewhat altered psammite/arkose.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0096.05 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3
Kommentar: Fine-grained weak impregnation of chalcopyrite and pyrrhotite in chloritic, coarse grained muscovite quartz schist, possibly altered psammite/arkose.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0096.06 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3
Kommentar: Strongly deformed, mylonitic muscovite-chlorite schist. Not mineralized. Sample from pit to the west of main shaft.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse