English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 08.05.2006)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu		07.02.2000

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1885 - 1906	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:a/s St. Knuts gruber
	1913 - 1913	Befaring	Selskap/Institusjon:Birger Thorkildsen
	1958 - 1958	Befaring	Selskap/Institusjon:Folldal Verk AS
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Remskleppdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Hummelfjell Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Chlorite-amphibole schist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :294 / 74	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :321 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Gruva ligger i stupet på sørsiden av Tronskletten, ca. 950 m.o.h. Den består av en dyp og steil sjakt øverst som sannsynligvis er forbundet med en grunnstoll, ca. 50 m lavere i terrenget og i retning mot sør. Dersom de er forbundet, må stollen ha en lengde på 50 m. Sjakta har en åpning på ca. 4x3 m og følger fallet på bergartene som har strøk/fall = 294/74. Størrelsen på tipphaugen er helt umulig å anslå, siden materialet er spredt utover den bratte skråningen. Driften her var sannsynligvis samtidig med driften i St. Knut (HE0096) og oppfaringen ellers i Tronsfeltet i perioden 1885 til 1911. Den er nevnt som en kisgruve i Holmsen et al. (1907) og også av Thorkildsen (1913). I følge Holmsen et al. (1907) var det bare en synk (uten stige!) under befaring i 1906 og det nevnes en kisgang som varierer i mektighet fra 10 cm til 1 m. Thorkildsen (1913) beskriver en flere hundre meter lang og 20 meter mektig klorittgang. I liggen av denne skulle det opptre en 30-60 cm mektig "temmelig ren kobberholdig svovelkis (41 % S, 2 % Cu)". I kloritten var det "jevnt isprængt med kobberkis, saa der av denne kan utscheides en del ganske god kobbermalm". Under befaringen i 1998 kunne en 10 cm rustsone sees oppe i sjakta. Grunnstollen kan imidlertid muligens fremdeles befares og malmsonen vil i tilfelle kunne sees innerst i denne (dvs. bunnen av sjakta). H-P Geis gjorde en befaring av forekomsten for Folldal verk i 1958. Han beskriver et 10-12 cm mektig kompakt kisbånd ved sjaktåpningen og tilsvarende 3 m over stollnivå, mens båndet i stollnivå kun var 2-3 cm mektig. Geis beskriver kisen til å være båndet med sinkblende. Stollen fortsetter videre innover forbi sjakta og 12 m i heng for den sinkblenderike sonen fant Geis to kobberholdige skiferlag med mektigheter på 30 og 45 cm adskilt av et 30 cm lag uten mineralisering. Laget var oppfart med et tverrslag i en lengde på 20 meter. Stollen er drevet videre i heng (mot nord) ennå 30 meter, men åpenbart uten mineralisering. Geis beskriver videre at malmsonen er blottet ca. 100 m vest for sjakta og at mineraliseringen her består av uregelmessige, inntil 15 cm mektige, men ikke utholdende svovelkisbånd med mye sinkblende og muligens noe kobberkis, over en total mektighet på 80 cm. Videre er det også avdekket en kobberholdig skifersone (samme som i stollen) 10 m i heng. Det er også røsket litt lenger mot vest, men her var det kun mete svak mineralisering. Det er også et lite innhugg i fjellet ca. 200 m øst for sjakta. Her ble det funnet bare en svak impregnasjon av svovelkis og litt kobberkis. Røsking mellom dette innhugget og sjakta hadde kunne ikke sees å ha avdekket noe malm. Oppe ved sjakta var det en del små blokker med massive til semimassive bånd med mm-korn av pyritt og noe magnetkis og kobberkis i klorittskifer. På tippen nede ved stollen ble det funnet en god del mindre blokker med massiv, finkornet, diffust båndet pyritt-sinkblende, magnetittholdig og dels med underordnet kobberkis (prøver HE0098.01 og 02). Ellers var det blokker med klorittskifer inneholdende cm-tykke årer av magnetkis, mm-kornet pyritt, magnetitt og små mengder kobberkis (prøve HE0098.03). Det var også klorittskifer med spredte opptil 5 mm pyrittkuber og streker av magnetkis (prøve HE0098.04). Sidebergart er kloritt-amfibolskifer. Denne er dels ekstremt finkornet, nærmest glassaktig.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907

	A/S St. Knuts gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson.

Thorkildsen, Birger , 1913

	St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 sider

Abstrakt:

Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Alvdal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0098.01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massive finegrained pyrite-sphalerite with subordinate magnetite and chalcopyrite. Diffuse mm-scale banding. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0098.02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massive finegrained pyrite-sphalerite with subordinate magnetite and chalcopyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0098.03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Chlorite schist with cm-thick veins of fine-grained pyrrhotite, magnetite and pyrite Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0098.04	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Chlorite schist with scattered 1-5 mm pyrite cubes, pyrrhotite streaks and thin veinlets of quartz. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse