(Sist oppdatert: 13.03.2024)
|
|
English version | ||||
| ???? DATABASEN | |||||
| Forekomst 0 - 000 FEIL | |||||
| (Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 13.03.2024) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikneskogen (1619-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 570980 m. | Nord: | 6917670 m. |
| Lengdegrad: | 10.3740430 | Breddegrad: | 62.3839600 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 100 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | 388 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 2,7 % | 13.03.2024 | |
| Zn | 0,73 % | 13.03.2024 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1904 - 1907 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Konsul Persson | |
| 1906 - 1914 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen (fra 1908) | |
| 1908 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen | |
| 1945 - 1946 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1945 - 1946 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1946 - 1946 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1998 - 1999 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1999 - 1999 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | 112 / 25 | Retning: | 150 | |
| Feltstupning: | 20 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Gula Nappe | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Gula | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Kvarts-biotitt skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :112 / 25 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Røstvangen forekomsten ligger rett øst for Midthøa (1011 moh). Gruveområdet ligger på snaufjellet mens restene etter vaskeriet (oppredningsanlegget) er lengre øst og nede i Røstvanglia mot Stugusjøen (Stubsjøen). En bomvei kan følges fra Røstvanglia opp til Gløtlisætra som ligger vel 1 km sør for gruveområdet. I tillegg går en sti fra vaskeriet opp mot gruva. Forekomsten er beskrevet i en rekke rapporter i Bergarkivet (Brøgger & Vogt 1909, Lawther ca. 1913, Egge 1913, Falkenberg 1921, Bjørlykke 1946), samt en hovedoppgave (Hofstad 1922). Oppsummeringer er gitt av Foslie (1926) og Theting (1935, mens Rui (1973) har gitt en mer omfattende geologisk beskrivelse Rustsonene på fjellet har trolig vært kjent lenge, men området ble første gang mutet i 1902 av konsul Persson som var direktør ved Sulitjelma Gruber. Undersøkelsesdrift startet i 1904 og året etter ble de østre kislinsene påvist. A/S Røstvangen ble stiftet i 1908 og ordinær produksjon kom i gang under ledelse av Persson etter en mindre strid om rettighetene. Samme år ble også de vestre kislinsene funnet. Malmsonene ble kartlagt ved relativt omfattende kjerneboring i årene 1906-14 med totalt ca. 5560 m fordelt på 85 hull (Theting 1935). En 22 km lang taubane ned til Røsten sidespor på Rørosbanen, få km sør for Tynset, ble åpnet i 1910. Forekomsten ble avbygget med to stoller og tre dagsynker. Stoll I er anlagt i ligg av de østre malmlinsene (42 m under toppen av fjellet) og er 160 m lang (Hofstad 1922). Sammen med to dagsynker ble den benyttet ved driften av de øvre deler av disse. Stoll II går inn lengre øst og 36 m lavere i terrenget. Den er 375 m lang og er også tilknyttet avbyggingen av de vestre malmlinsene. I tillegg var det planlagt en 1250 m lang stoll fra vaskeriet og inn under gruva. På grunn av avtagende malm mot dypet ble denne avsluttet etter 286 m (Hofstad 1922). Produksjonen økte til vel 50-60.000 t råmalm i 1912-13, men avtok fra 1914. Vaskeriet i Røstvanglia kom i drift i 1916, men det brant ned i påska 1919. Et nytt oppredningsanlegg ble ikke ferdigstilt før driften ble innstilt våren 1921. Produksjonstallene varierer noe, og i følge Hofstad (1922) skal det ha vært produsert 388.000 t råmalm som besto av 212.000 t eksportmalm (ca. 2,4-3,4 % Cu og 42-46 % S) og 176.000 t vaskemalm (oppredningsmalm med ca. 1,7 % Cu og 30 % S). Theting (1935) oppgir 355.000 tonn produsert malm. Totalt skal det være solgt 188.000 t inkludert noen få tusen tonn fra Finnhauggruva de siste årene (Falkenberg 1921). Driften ble avsluttet på grunn av dårlige tider og sviktende ressurser. All eksportmalm skal da ha vært drevet ut. Det sto igjen ca. 100.000 t oppredningsmalm samt at det lå ca. 80.000 t malm lagret ved vaskeriet (Foslie 1926). Senere undersøkelser omfattet geofysisk (EM-Turam) og geologisk kartlegging samt kjerneboring av Geofysisk Malmleting og NGU i 1945-46 uten at malmreservene økte (Sakshaug & Brækken 1947, Bjørlykke 1946). Geologisk kartlegging er senere foretatt av Universitet i Oslo (Rui 1973). Først på 1990-tallet vurderte Norsulfid A/S å utvinne kobber fra lageret ved vaskeriet i forbindelse med en utnyttelse av andre små og rike sulfidforekomster i området (Vakkerlien og Sivilvangen). Dette ble ikke igangsatt og i dag er lageret flyttet til et nytt avrenningsfritt deponi like ved (Ese 2000). Tiltak er også satt i verk ved gruveområdet for å hindre avrenning. Malmen opptrer langs kontaktene mellom metasedimenter og mafiske meatvulkanitter som tilhører Gulagruppen. I følge Rui (1973) finnes en nedre og øvre sedimentær enhet med amfibolitt med strekt varierende mektighet imellom. Undre sedimentære enhet består i hovedsak av pelittiske glimmerskifre, mens øvre enhet domineres av psammittiske kvarts-biotitt skifre. Bergartene er tett til isoklinalt foldet med overbikkede folder mot vest. Foldeaksenes stupning er generelt 20° mot sørsørøst. Malmen består av fire kislinser hvorav to og to ligger tett over hverandre, men de har vært avbygget separat (Hofstad 1922). Avstanden mellom østre øvre og nedre kislinse var 2 til 6 m og besto i hovedsak av massiv magnetitt. Disse hadde utgående i dagen (980 moh). Mellom vestre øvre og undre kislinse er en 6-15 m bred amfibolitt. En sone med disseminasjon av pyritt (vaskemalm) forbinder de to undre malmlinsene, og viser at de opptrer på samme tektonostratigrafiske nivå. I følge Rui (1973) opptrer de undre kislinsene langs kontakten mellom underliggende glimmerskifre og finkornete amfibolitter. Hver kislinse er 15-60 m bred med mektig fra 2 til lokalt opptil 15 m. Malmaksene er tilnærmet parallelle foldeaksene og horisontal avstand mellom østre og vestre malmakse er 100-150 m. Østre kislinse er drevet til den kiler ut i en lengde av 175 m langs malmaksen til et dyp av ca. 900 moh (109 m under toppen, Hofstad (1922)), mens vestre kislinse er drevet ca. 300 m langs malmaksen (136 m under toppen). Den dominerende massiv malmen består av fin- til middelskornet, massiv svovelkis med noe kobberkis og magnetkis, med mindre mengder sinkblende. Rikere anrikning av kobberkis finnes i magnetkisdominert malm og i tillegg finnes massiv magnetittmalm. I hovedsak er det skarpe grenser mellom malm og sidebergart. Omvandlingen av sidebergarten er svak og består av klorittisering av amfibolitt og serisittisering av metasedimentene. Østre nedre brudd Østre nedre brudd er et stort dagbrudd hvor fortsettelsen av Stoll I går inn i vestveggen og i tillegg er det skråsynkåpninger i sørveggen. En over 2 m mektig sone med massiv kobberkisførende pyrittmalm (prøve HE0109.11) står igjen i veggen ved den vestre skråsynkåpningen. Den representerer østre øvre kislinse. Over den følger 0,5 m mektig massiv magnetitt (HE0109.10) som overlagres av 3-4 m mektig amfibolitt med kvarts-biotitt skifer på toppen av bruddet. Massiv magnetitt overlagrer også massiv pyritt (HE0109.09) i en nabbe midt i bruddet. Massiv sulfidmalm er også blottet ved stollinngangen i vestveggen hvor den overlagres av 0,6 m magnetittførende kvartsitt med kobberkisårer. Amfibolitten over denne fører hyppig karbonat- og sulfidårer. Ulike malmprøver er innsamlet fra tippene rett nedenfor bruddet og utenfor Stoll II (HE0109.12-17). |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Brøgger, W. C.; Vogt. J.H.L. , 1909 |
| Røstvangen grubefelt. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1657;11 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en bred fremstilling av gruvefeltets geologi og malmressurser. Likeledes er oppredningen av malmen viet stor oppmerksomhet og det blir gitt anvisninger på eventuell drift. |
| Lawther, T. D. |
| Røstvangen gruber. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 407;23 sider |
| Abstrakt: | |
| Det blir gitt en bred beskrivelse av Røstvangen gruver og nærliggende forekomster: - Malmgeologi. Bergartene i feltet er en blanding av glimmer- og hornblendeskifer med en nærliggende gabbro. Malmen opptrer som svovel- og kobberkis i en kvartsrik bergart. Noe magnetitt forekommer. - Gruvene. De enkelte gruveanlegg blir beskrevet. - Malmkvalitet og- malmreserver. Malmen blir beskrevet som god delvis p.g.a. at arsenkis ikke forekommer. Det er påvist malm for mange års drift. - Andre forekomster. Følgende blir behandlet kort: 1. Kvikne gruver som også har vært drevet på kobber tidligere. 2. Rødalens gruver som også har vært drevet på kobber tidligere. 3. Børsjøen hvor det ved diamantboring har blitt påvist kobber. 4. Stenmo hvor det foregår undersøkelser. - Beskrivelse av anleggene og omkostningsoverslag ved eventuell drift. Rapporten har en rekke rettelser , jfr. BA rapport nr. 408. |
| Egge, A. , 1913 |
| Ad. Mr. Lawthers rapport over Røstvangen gruber. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 408;15 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten inneholder bemerkninger og rettelser til BA rapport nr. 407. |
| Egge, A. |
| Beregning over malmbeholdningen i Røstvangen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 409;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over malmbeholdning fremstilt i tabellform sammen med gruvekart. |
| Falkenberg, Otto , 1921 |
| Rapport over Røstvangen Grubers eiendomme og anlegg. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 34;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Det er utført befaring av Røstvangens gruver og anlegg på anmodning av en bank. Det blir gitt en grundig beskrivelse av forekomstene som konkluderer med at det ved Røstvangen og Finhaugen er små malmreserver. Børsjøforekomsten er imidlertid lite undersøkt. Den har en kobberrik malm og det er mulighet for betydelige malmkvantum. Det blir gitt anvisninger på videre undersøkelser av Bjørsjøforekomsten og drift av oppredningsverket. |
| Hofstad, H. , 1922 |
| Røstvangen grube, hovedoppgave ved NTH. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6471;28 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en geologisk bergteknisk beskrivelse av Røstangen gruver og det blir utredet planer for utdriving av de gjennstående partier av vaskemalm. Følgende tema blir bl.a. behandlet: - Gruveanlegg - Malmgeologi - Malmkvalitet - Tidligere drift - Fremtidig drift - Beregninger og overslag. |
| Foslie, Steinar , 1926 |
| Norges svovelkisforekomster. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.127;122 sider |
| Abstrakt: | |
| This paper was written in English for the XIV International Geological Congress, Madrid 1926, as a part of its monograph on the Pyrite Resources of the World. The present Norwegian edition has nearly the same content. However, the geological review is a little more extensive, the production statistics have been carried a year forward, to the end of 1925, and some more illustrations are given. The English reader is referred to monograph of the Congress, as only a short statement of the contents is given here. On page 7-13 will be found a short account of the relation of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway. The author maintains, that the main part of its intrusives, and with them the pyrite deposits, belong to the first period of folding processes of the Norwegian mountain chain, probably of Lower Ordovician age. On page 13-18, the characteristic features of the Norwegian pyrite deposits are described, and a summary of the recent views concerning their geology is given. According to these, a small group of pyrite deposits are bio-chemical sediments between basaltic, submarine lava beds, the greatest part of them are magmatic differentiates from gabbroidal intrusives, and a last group are hydromagmatic or hydrothermal deposits. |
| Theting, Fr. , 1935 |
| Foldal. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. D. grubebeskrivelser. 2. Beskrivelse av Røstvanggrubene. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.145;97-106 sider |
| Bjørlykke, H. , 1946 |
| Foreløpig rapport over geologiske undersøkelser ved Røstvangen grube og tilhørende gruber og skjerp ved Børsjøhø. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4463;9 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten bygger på tidligere beskrivelse av forekomstene og undersøkelser i felt og på laboratorier. Det ble optatt et geologisk kart over gruveområdet ved Røstvangen i M 1:5000. Pga. snøfall ble ikke Børsjøfeltet kartlagt på samme måte. Bergartene i området er småfoldet og viser en sterk regional metamorfose. I Røstvangenfeltet opptrer en karakteristisk muskovittskifer med granatkrystaller. Skiferen er gjennomsatt av amfibolitt som oppfattes som gabbroinstrusjoner. Likeledes opptrer en optil ti meter mektig marmorbenk som enkelte steder er grønnfarget av kromglimmer. Malmen forekommer i glimmerskifer nær grensen til overliggende amfibolitt eller hornblendeskifer. Ved Røstvangen er det drevet på fire kislinser hvor malmen består av svovel og kobberkis, sinkblende og vekslende mengder magnetitt. Vanlig er impregnasjon av magnetkis spesielt i f.b.m. amfibolitsoner. I Børsjøfeltet kjennes tre forekomster: Børsjøgruva med en fattig impregnasjonsmalm med mektighet opp til åtte m. Finhauggruva med malm som ved Røstvangen og med opptil 0,1 % kobolt. All malm over grunnstollen er utdrevet. Hamdalsgruva med en grovkornet svovel og kobberkis med sinkblende, og 0,2 - 0,3 % kobolt. Nye undersøkelser bør konsentreres til indikasjoner |
| Bjørlykke, H. , 1946 |
| Diamantboringsrapport nr. 1. Diamantborhull i Røstvangen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4462;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver fire borhull med Røstvangen, Hamdalsgruva og Røstvanglia. |
| Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1947 |
| Elektromagnetisk undersøkelse Røstvangen Grube, Kvikne |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.45;18 sider |
| Abstrakt: | |
| Undersøkelsens oppgave var å fastslå om det skulle gjenstå malm av betydning i tilknytning til Røstvangen Grube. Videre skulle det undersøkes om det i nærliggende områder finnes hittil ukjente malmer. Feltet er oppbygget over- veiende av glimmerskifer gjennomsatt av amfibolitt. Grubedriften har foregått i to avsnitt: Østre og vestre leiested som ligger ca. 100 meter fra hverandre. Malmen forekommer på grensen mellom glimmerskifer og amfibolitt og kan hen- føres til to horisonter. Undersøkelsene ble foretatt ved 500 per. el. magn. kond. målinger (Turam). Målingene ga ingen indikasjoner på noen fortsettelse av grubens malm ut over det som tidligere er kjent. I partiet mellom østre og vestre leiested ga målingene sterke indikasjoner på de mindre rike malmdannelser som gjenstår her I området som strekker seg nordøstover fra Gløtliseter til Stubbsjøen og elven Tunna (3 km) ble det påvist en rekke soner av vekslende utstrekning og led- ningsevne. sonene fortsetter trolig ut av målefeltet i begge retninger. Det er boret 3 hull på sonene, og i samtlige hull ble det funnet magnetkis. |
| Rui, Ingolf , 1973 |
| Geology and structures of the Røstvangen sulphide deposit in the Kvikne district, Central Norwegian Caledonides. |
| ;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.53 (4);433-442 sider |
| Abstrakt: | |
| The Røstvangen mine occurs in a sequence of regionally metamorphosed sedimentary rocks and volcanic greenstones belonging to the Caldonides of central Norway. It is presumed to be of Cambrian age. The close spatial relationship between the greenstone and sulphide deposits in the Kvikne district in general suggests that the ore material was originally brought into the geological milieu from depth during the period of submarine volcanic activity. The structural control of the Røstvangen ore bodies indicates that a later remobilization, transport and subsequent redeposition of the sulphides in the present fold hinge position took place during Caledonian metamorphism and foldings. |
| Nilsen, Odd , 1978 |
| Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider |
| Abstrakt: | |
| Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Ese, H. 2000: Opprydding etter flere hundre år med gruvedrift på kobber- og svovelkismalmer. I Carstens, H. (red):...bygger i berge. Norsk Bergindustriforening og Den Norske Bergingeniørforening. Tapir forlag, 140-143. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0109.09 | Fastfjell |
|
||||
| HE0109.10 | Fastfjell |
|
||||
| HE0109.11 | Fastfjell |
|
||||
| HE0109.12 | Tipprøve |
|
||||
| HE0109.13 | Tipprøve |
|
||||
| HE0109.14 | Tipprøve |
|
||||
| HE0109.15 | Tipprøve |
|
||||
| HE0109.16 | Tipprøve |
|
||||
| HE0109.17 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Røstvangen |
| (Objekt Id: 10234 12,00,01) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikneskogen (1619-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 570930 m. | Nord: | 6917700 m. |
| Lengdegrad: | 10.3730890 | Breddegrad: | 62.3842390 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Østre øvre brudd ligger 15-20 m høyere og nordvest for nedre brudd: Det er langstrakt med orientering nordvest-sørvøst med en skråsynk i søsrsørøst. Bruddet er 5-10 m bredt og opptil 10 m dypt. Lagrekken omkring malmsonen kan best studeres i en 4 m lang bergbru omtrent midt i bruddet. En 0,5-2 m mektig sone med massiv kobberkisrik svovelkis (prøve HE0109.01) står relativt steilt (350°/70-80°). Under denne finnes 20-30 cm magnetkis-kobberkis malm som ligger på 1-4 m mektig amfibolitt som lokalt fører grovkornete cummingtonittaggregater. Over sulfidsone er følger 2-4 m mektig sone med massiv magnetitt (HE0109.02) som overlagres av 2 m mektig magnetitt- og pyrittførende, grovkornet amfibol+granat bergart. Over denne følger smal magnetittførende kvartsitt før glimmerrik psammitt. Malmsona representerer trolig øvre østre kislinse. Sekvensen ligger trolig i en foldeombøyning og det rett vei opp er ikke bestemt. Sør for bruddet dominerer psammittisk kvarts-biotittskifer. En prøve av typisk kobberkis-pyrittmalm er innsamlet fra blokker i bruddet (HE0109.08) |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0109.01 | Fastfjell |
|
||||
| HE0109.02 | Fastfjell |
|
||||
| HE0109.08 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Røstvangen |
| (Objekt Id: 10235 12,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikneskogen (1619-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 570780 m. | Nord: | 6917690 m. |
| Lengdegrad: | 10.3701850 | Breddegrad: | 62.3841770 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :80 / 50 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :112 / 40 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Sidebergart | Skifrighet | Strøk/Fall :152 / 10 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Vestre brudd ligger ca. 200 m rett vest for østre nedre brudd. Det er 20 m langt, 10-12 m bredt og vel 10 m dypt med store blokker i bunnen og en dels gjenfylt skråsynk i sørveggen. Malmsona kan studeres nederst i veggene med unntak av i nord. Den overlagres av amfibolitt som også dominerer i dagen rundt bruddet. Bergartene er dels sterkt deformert og foliasjon varierer men har i hovedsak strøk vest-øst med svakt til moderat fall mot sør. Ved inngangen til skråsynken og i vestveggen er en over 3 m mektig malmsone som består av minst 1,5 m med massiv pyritt som overlagres av massiv magnetkis. Pyrittmalmen er dels fint båndet og inneholder varierende mengder kobberkis og sinkblende (prøver HE0109.06-.07). Størst anrikning av kobberkis finnes i massiv magnetkisdominert malm som dominerer i sør- og østveggen (HE0109.03-.05). Denne er kraftig foldet og "durchbewegt". Amfibolitten er klorittisert og fører hyppig årer og aggregater av sulfider i en 0,5-2 m bred sone mot kontakten til malmen. Stedvis finnes også uregelmessige linser med grovkornet sulfidførende amfibol-kloritt+granat bergart i omvandlingssonen. Årenettverk av sulfider i amfibolitt er vanlig i nordveggen. Rett nord for bruddet er det blottet en smal sone med massiv magnetitt og magnetittførende, grovkornet cummingtonitt bergart som kan stedvis følges mot de østre bruddene. To vertikale synker ligger henholdsvis 50 og 250 m sørsørøst for bruddet. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0109.03 | Fastfjell |
|
||||
| HE0109.04 | Fastfjell |
|
||||
| HE0109.05 | Fastfjell |
|
||||
| HE0109.06 | Tipprøve |
|
||||
| HE0109.07 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Røstvangen skjerp |
| (Objekt Id: 10236 12,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikneskogen (1619-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 571500 m. | Nord: | 6917950 m. |
| Lengdegrad: | 10.3842100 | Breddegrad: | 62.3863730 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Amfibol+granat bergart | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Kvarts-biotitt skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerpet ligger vel 500 m østnordøst for grunnstollen i Røstvangen. Det er en stoll med retning 248° som går inn i kvarts-biotittskifer i en østvendt skråning. Sterkt skifrig amfibolitt er blottet i bekken rett nedenfor tippen. Svak disseminasjon av magnetkis finnes i skiferen, som har foliasjon 5°/40°, i taket ved stollinngangen. Tilsvarende sulfidmineralisering finnes i rustfargete blokker i tippen. I tillegg opptrer magnetkis disseminert og dels som tilnærmet massive bånd (prøve HE0109.18) i middels- til grovkornet amfibol±granat rik bergart. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0109.18 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |