English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 08.05.2006)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1945 - 1945	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1945 - 1946	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Ingen sidestensomvandling

	Strøk/Fall:	17 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Gula Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Gula

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Kvartsitt	Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kvarts-glimmerskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Skifrighet	Strøk/Fall :12 / 15	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :17 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerpet ligger 300 m nord for Gløtlisætra og 900 m sør for Røstvangen gruve, på toppen av en liten knaus øst for stien opp mot gruva. En 6 m lang og opptil 1 m dyp røskegrøft er utsprengt i en finkornet kvartsitt. Svak til moderat magnetkisdisseminasjon (prøve .01) opptrer i den ca. 5 m mektige kvartsitten som har strøk 17°/30°. Den ligger tektonostratigrafisk under en finkornet amfibolitt og over kvartsglimmerskifer. EM-målinger (Sakshaug og Brækken 1947) viser at røsken ligger i nordenden av en elektrisk leder som kan følges sørover forbi Gløtlisætra og fram til elva Gløta som renner 200 m sør for setra.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bjørlykke, H. , 1946

	Foreløpig rapport over geologiske undersøkelser ved Røstvangen grube og tilhørende gruber og skjerp ved Børsjøhø.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4463;9 sider

Abstrakt:

Rapporten bygger på tidligere beskrivelse av forekomstene og undersøkelser i felt og på laboratorier. Det ble optatt et geologisk kart over gruveområdet ved Røstvangen i M 1:5000. Pga. snøfall ble ikke Børsjøfeltet kartlagt på samme måte. Bergartene i området er småfoldet og viser en sterk regional metamorfose. I Røstvangenfeltet opptrer en karakteristisk muskovittskifer med granatkrystaller. Skiferen er gjennomsatt av amfibolitt som oppfattes som gabbroinstrusjoner. Likeledes opptrer en optil ti meter mektig marmorbenk som enkelte steder er grønnfarget av kromglimmer. Malmen forekommer i glimmerskifer nær grensen til overliggende amfibolitt eller hornblendeskifer. Ved Røstvangen er det drevet på fire kislinser hvor malmen består av svovel og kobberkis, sinkblende og vekslende mengder magnetitt. Vanlig er impregnasjon av magnetkis spesielt i f.b.m. amfibolitsoner. I Børsjøfeltet kjennes tre forekomster: Børsjøgruva med en fattig impregnasjonsmalm med mektighet opp til åtte m. Finhauggruva med malm som ved Røstvangen og med opptil 0,1 % kobolt. All malm over grunnstollen er utdrevet. Hamdalsgruva med en grovkornet svovel og kobberkis med sinkblende, og 0,2 - 0,3 % kobolt. Nye undersøkelser bør konsentreres til indikasjoner

Bjørlykke, Harald , 1945

	Røstvangen grube. Geologisk kart 1:5 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1905

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1947

	Elektromagnetisk undersøkelse Røstvangen Grube, Kvikne

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.45;18 sider

Abstrakt:

Undersøkelsens oppgave var å fastslå om det skulle gjenstå malm av betydning i tilknytning til Røstvangen Grube. Videre skulle det undersøkes om det i nærliggende områder finnes hittil ukjente malmer. Feltet er oppbygget over- veiende av glimmerskifer gjennomsatt av amfibolitt. Grubedriften har foregått i to avsnitt: Østre og vestre leiested som ligger ca. 100 meter fra hverandre. Malmen forekommer på grensen mellom glimmerskifer og amfibolitt og kan hen- føres til to horisonter. Undersøkelsene ble foretatt ved 500 per. el. magn. kond. målinger (Turam). Målingene ga ingen indikasjoner på noen fortsettelse av grubens malm ut over det som tidligere er kjent. I partiet mellom østre og vestre leiested ga målingene sterke indikasjoner på de mindre rike malmdannelser som gjenstår her I området som strekker seg nordøstover fra Gløtliseter til Stubbsjøen og elven Tunna (3 km) ble det påvist en rekke soner av vekslende utstrekning og led- ningsevne. sonene fortsetter trolig ut av målefeltet i begge retninger. Det er boret 3 hull på sonene, og i samtlige hull ble det funnet magnetkis.

Rui, Ingolf , 1973

	Geology and structures of the Røstvangen sulphide deposit in the Kvikne district, Central Norwegian Caledonides.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.53 (4);433-442 sider

Abstrakt:

The Røstvangen mine occurs in a sequence of regionally metamorphosed sedimentary rocks and volcanic greenstones belonging to the Caldonides of central Norway. It is presumed to be of Cambrian age. The close spatial relationship between the greenstone and sulphide deposits in the Kvikne district in general suggests that the ore material was originally brought into the geological milieu from depth during the period of submarine volcanic activity. The structural control of the Røstvangen ore bodies indicates that a later remobilization, transport and subsequent redeposition of the sulphides in the present fold hinge position took place during Caledonian metamorphism and foldings.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0112.01	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Semi-massiv, dels båndet, finkornet magnetitt i finkornet, grå kvartsitt Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Kletten

(Objekt Id: 10232 15,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

571530 m.

Nord:

6917060 m.

Lengdegrad:

10.3844210

Breddegrad:

62.3783810

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1945 - 1945	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1945 - 1946	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Granat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Cummingtonitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Granat-cummingtonitt bergart	Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Glimmerskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Skifrighet	Strøk/Fall :29 / 25	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Ca. 300 m nordøst for Gløtliseter-forekomsten finnes et mindre skjerp på en liten knaus med 3 m3 tipp. Flere rustfargete knauser finnes i området. Mineraliseringen består av moderat disseminasjon av magnetkis i middels- til grovkornet granat-gruneritt bergart som antaes representere en ekshalativ avsetning. Den ligger tektonostratigrafisk under en finkornet amfibolitt med skifrighet 29°/25° i øst. Glimmerskifer finnes vest for skjerpet. Flere korte (50-150 m) elektriske ledere er påvist i dette området (Sakshaug og Brækken 1947). Selv om de ikke er sammenhengende, er det trolig at de opptrer på samme stratigrafiske nivå.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Kletten skjerp"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bjørlykke, H. , 1946

	Foreløpig rapport over geologiske undersøkelser ved Røstvangen grube og tilhørende gruber og skjerp ved Børsjøhø.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4463;9 sider

Abstrakt:

Rapporten bygger på tidligere beskrivelse av forekomstene og undersøkelser i felt og på laboratorier. Det ble optatt et geologisk kart over gruveområdet ved Røstvangen i M 1:5000. Pga. snøfall ble ikke Børsjøfeltet kartlagt på samme måte. Bergartene i området er småfoldet og viser en sterk regional metamorfose. I Røstvangenfeltet opptrer en karakteristisk muskovittskifer med granatkrystaller. Skiferen er gjennomsatt av amfibolitt som oppfattes som gabbroinstrusjoner. Likeledes opptrer en optil ti meter mektig marmorbenk som enkelte steder er grønnfarget av kromglimmer. Malmen forekommer i glimmerskifer nær grensen til overliggende amfibolitt eller hornblendeskifer. Ved Røstvangen er det drevet på fire kislinser hvor malmen består av svovel og kobberkis, sinkblende og vekslende mengder magnetitt. Vanlig er impregnasjon av magnetkis spesielt i f.b.m. amfibolitsoner. I Børsjøfeltet kjennes tre forekomster: Børsjøgruva med en fattig impregnasjonsmalm med mektighet opp til åtte m. Finhauggruva med malm som ved Røstvangen og med opptil 0,1 % kobolt. All malm over grunnstollen er utdrevet. Hamdalsgruva med en grovkornet svovel og kobberkis med sinkblende, og 0,2 - 0,3 % kobolt. Nye undersøkelser bør konsentreres til indikasjoner

Bjørlykke, Harald , 1945

	Røstvangen grube. Geologisk kart 1:5 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1905

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1947

	Elektromagnetisk undersøkelse Røstvangen Grube, Kvikne

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.45;18 sider

Abstrakt:

Undersøkelsens oppgave var å fastslå om det skulle gjenstå malm av betydning i tilknytning til Røstvangen Grube. Videre skulle det undersøkes om det i nærliggende områder finnes hittil ukjente malmer. Feltet er oppbygget over- veiende av glimmerskifer gjennomsatt av amfibolitt. Grubedriften har foregått i to avsnitt: Østre og vestre leiested som ligger ca. 100 meter fra hverandre. Malmen forekommer på grensen mellom glimmerskifer og amfibolitt og kan hen- føres til to horisonter. Undersøkelsene ble foretatt ved 500 per. el. magn. kond. målinger (Turam). Målingene ga ingen indikasjoner på noen fortsettelse av grubens malm ut over det som tidligere er kjent. I partiet mellom østre og vestre leiested ga målingene sterke indikasjoner på de mindre rike malmdannelser som gjenstår her I området som strekker seg nordøstover fra Gløtliseter til Stubbsjøen og elven Tunna (3 km) ble det påvist en rekke soner av vekslende utstrekning og led- ningsevne. sonene fortsetter trolig ut av målefeltet i begge retninger. Det er boret 3 hull på sonene, og i samtlige hull ble det funnet magnetkis.

Rui, Ingolf , 1973

	Geology and structures of the Røstvangen sulphide deposit in the Kvikne district, Central Norwegian Caledonides.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.53 (4);433-442 sider

Abstrakt:

The Røstvangen mine occurs in a sequence of regionally metamorphosed sedimentary rocks and volcanic greenstones belonging to the Caldonides of central Norway. It is presumed to be of Cambrian age. The close spatial relationship between the greenstone and sulphide deposits in the Kvikne district in general suggests that the ore material was originally brought into the geological milieu from depth during the period of submarine volcanic activity. The structural control of the Røstvangen ore bodies indicates that a later remobilization, transport and subsequent redeposition of the sulphides in the present fold hinge position took place during Caledonian metamorphism and foldings.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0112.02	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Svak-moderat disseminasjon av finkornet magnetkis i middels-grovkornet granat-cummingtonitt bergart Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Knøsen

(Objekt Id: 10233 15,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

571680 m.

Nord:

6917470 m.

Lengdegrad:

10.3874900

Breddegrad:

62.3820310

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1945 - 1945	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1945 - 1946	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1946 - 1946	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Granat-cummingtonitt bergart	Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kvarts-glimmerskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kvartsitt	Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :6 / 45	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Langs en rygg som kalles Knøsen som ligger 500 m østsørøst for Røstvangen gruve ligger flere små skjerp. Den samme rustfargete granat-gruneritt bergarten og kvartsitten som er påvist lengre sørvest opptrer. Begge har svak magnetkisdisseminasjon og rustsonen er opptil 3-4 m mektig. Et 15 cm mektig lag med massiv magnetkis (prøve .03) finnes vest i denne sonen og ligger over kvartsglimmerskifer som har strøk 6°/45°. Mineraliseringen er en meget god elektrisk leder som kan følges i en lengde av 7-800 m (Sakshaug og Brækken 1947).

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0112.03	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, finkornet magnetkis med mørke grafitt? laminer/linser, svak malakittfarging Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse