English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 12.09.2023)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1917 - 1917	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen
	1917 - 1920	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen
	1945 - 1945	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1945 - 1946	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1946 - 1946	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1998 - 1999	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1999 - 1999	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

Serisittisering

	Strøk/Fall:	40 / 35	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Gula Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Gula

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Hornblendeskifer	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Glimmerskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Skifrighet	Strøk/Fall :40 / 35	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :344 / 45	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Tre malmforekomster hvor det var betydelig aktivitet i perioden 1910-1920 ligger i åpent fjellterreng i sørskråningen av store Børsjøhø (1303 moh); HE0114 Hamndalsgruva, HE0115 Finnhauggruva og HE0116 Børsjøhøgruva. Feltet nåes fra nord til fots (4-5 km) etter kjøring på bomvei opp til Bubakken klebersteinsbrudd øst for Gråhøa. I sør går det bilvei opp Rødalen og deretter en dårlig vei i terrenget (ca. 9 km) fram til Finnhaugseter i Gløtdalen rett sør for Børsjøhø. Forekomstene i Børsjøhøfeltet ligger i metasedimenter og mafiske metavulkanitter som tilhører Gulagruppen. Strøket er generelt nordnordøst-sørsørvest med moderat fall mot østsørøst (35°-45°). Metasedimentene består av psammittiske kvarts-biotitt skifre, som dels er karbonatførende, i veksling med glimmerskifre. Metavulkanittene danner tynne soner (få meter - 1-200 m) med amfibolitt som fortsetter usammenhengende nordnordøstover mot Kviknegruvene (HE0146). Børsjøhøforekomsten ligger i nedre del av en bred amfibolitt, mens Finnhaugforekomsten opptrer i metasedimenter under den samme amfibolitten. Hamndalforekomsten ligger lengre vest og tektonostratigrafisk lavere enn de andre, langs kontakten mellom en smal amfibolitt og metasedimenter. Ved tidligere vurderinger er det antatt at malmen i Børsjøhø har størst økonomisk potensiale. Bjørlykke (1946) anga mengde påvist malm til 900.000 t med 1,8-2,0 % kobber og minst 2 mill. t sannsynlig malm. Disse anslag synes å være noe optimistiske på et spinkelt datagrunnlag Størst produksjon har det vært i Finnhaug med ca. 7000 t malm (Theting 1928), mens Hamndal er den rikeste og minste av dem. Ingen av forekomstene i Børsjøhøfeltet antas å ha økonomisk interesse. Hamndalforekomsten ligger vel 200 m vest for Finnhauggruva. De første rapporterte undersøkelsene i området besto av kjerneboring av fire kort hull i 1908, men kun mindre mengder magnetkis ble påvist. Forekomsten ble påvist i 1917 og ble oppfart med to dagskjæringer med tilhørende korte stoller, en liten synk og videre kjerneboring inntil all drift ble innstilt i 1920. Malmsonen var da påvist over en lengde på 300 m, med mektigheter fra 0,5 til 3 m (Thonstad 1919, Theting 1928). Senere undersøkelser omfattet geofysisk (EM-Turam) og geologisk kartlegging samt kjerneboring av Geofysisk Malmleting og NGU i 1945-46 (Sakshaug & Brækken 1947, Bjørlykke 1946, 1947). EM-målingene viser at gruvene er drevet langs den samme malmsonen. Øvre Hamnsalsgruve er valgt som hovedforekomst. Den består av en noe buet, nord-sør orientert, 40 m lang dagskjæring med en vannfylt kort stoll i nord. Rester etter skinnegang ligger langs bunnen av skjæringa som i hovedsak har gjenraste sidevegger. Nederst i østveggen ved stollinngangen er blottet en minst 0,5 m mektig sone med massiv pyrittmalm med noe sinkblende og kobberkis. Grovkornete pyrittkrystaller i finkornet grunnmasse av pyritt er vanlig. Sonas orientering er 40°/35°. Over denne følger en 20-30 cm mektig, klorittførende glimmerskifer med hyppig kobberkisrike sulfidårer som overlagres av en minst 2 m mektig kvarts-glimmerskifer med svak sulfiddisseminasjon (prøve HE0114.03). På toppen ligger hornblendeskifer. Liggen til malmen er ikke blottet. Tippen utgjør totalt et volum på ca. 600 m3 og av dette utgjør utskeida malm vel 100 m3. Pyritt ser ut til å være dominerende jernsulfid i stuffer på tippen, og malmen er også gjerne rik på kobberkis og/eller sinkblende (HE0114.04-.06).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Øvre Hamndalsgruva, dagskjæring" Foto nr. 2 viser "Øvre Hamndalsgruva, stollinngangen"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Thonstad, Gjerløv , 1920

	Bergteknisk-geologisk beskrivelse av Røstvangen grube med forekomstene ved Borsjøhaugene.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Theting, F. , 1928

	Røstvangen gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 935;15 sider

Abstrakt:

Følgende forekomster blir beskrevet: - Røstvangen gruver. Forekomsten opptrer som en rustsone med jernhatt som markerer malmens utgående. Mineraliseringen er kobberholdig svovelkis, tildels som ren kis (eksportkis), tildels som impregnasjon i glimmerskifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene, anrikningsanlegg og produksjon, samt over gruveanleggene og de utførte undersøkelsesarbeider. - Bårsjøliafeltet består av tre adskilte forekomster: 1) Finnhauggruva hvor malmen opptrer som kobberholdig svovelkis i en 50 m bred gang og med ca 2 m mektighet som synes å holde seg konstant mot dypet. Gruva ble drevet i årene 1916-21. 2) Hamdalsgruva, hvor malmen blir beskrevet som meget kobberrik. Det er bare utført undersøkelsesarbeider ved forekomsten. 3) Bjørsjølias gruver hvor malmgangen er en 6-7 m mektig impregnasjonssone med ujevn svovel- og magnetkismineralisering. Forekomsten blir beskrevet som ikke drivverdig. Rapporten er håndskrevet.

Bjørlykke, H. , 1946

	Foreløpig rapport over geologiske undersøkelser ved Røstvangen grube og tilhørende gruber og skjerp ved Børsjøhø.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4463;9 sider

Abstrakt:

Rapporten bygger på tidligere beskrivelse av forekomstene og undersøkelser i felt og på laboratorier. Det ble optatt et geologisk kart over gruveområdet ved Røstvangen i M 1:5000. Pga. snøfall ble ikke Børsjøfeltet kartlagt på samme måte. Bergartene i området er småfoldet og viser en sterk regional metamorfose. I Røstvangenfeltet opptrer en karakteristisk muskovittskifer med granatkrystaller. Skiferen er gjennomsatt av amfibolitt som oppfattes som gabbroinstrusjoner. Likeledes opptrer en optil ti meter mektig marmorbenk som enkelte steder er grønnfarget av kromglimmer. Malmen forekommer i glimmerskifer nær grensen til overliggende amfibolitt eller hornblendeskifer. Ved Røstvangen er det drevet på fire kislinser hvor malmen består av svovel og kobberkis, sinkblende og vekslende mengder magnetitt. Vanlig er impregnasjon av magnetkis spesielt i f.b.m. amfibolitsoner. I Børsjøfeltet kjennes tre forekomster: Børsjøgruva med en fattig impregnasjonsmalm med mektighet opp til åtte m. Finhauggruva med malm som ved Røstvangen og med opptil 0,1 % kobolt. All malm over grunnstollen er utdrevet. Hamdalsgruva med en grovkornet svovel og kobberkis med sinkblende, og 0,2 - 0,3 % kobolt. Nye undersøkelser bør konsentreres til indikasjoner

Bjørlykke, H. , 1947

	Undersøkelsesarbeider i Børsjøfeltet og Røstvangen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4461;19 sider

Abstrakt:

Det er foretatt geologisk kartlegging over Børsjøfeltet. Tidligere er det utført elektriske målinger og diamantboringer. Den vestre delen av feltet er i hovedsak bygd opp av glimmerskifre med enkelte soner av grafitt og smale lag hornblendeskifer. I øst forekommer en mektig hornblende skifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene ved de enkelte forekomstene og det er utført malmberegninger. Det konkluderes med at all kjent malm ligger i glimmerskifer nær overliggende hornblendeskifer og at malmen genetisk er knyttet til denne. De elektriske målingene ble vanskeliggjort av magnetkislag som ofte har stor utstrekning og skjermer for nyttbar malm. Det foreligger fortsatt muligheter for eventuell at drivverdig malm kan forekomme. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av 11 borhull.

Sakshaug, G. F.; Brækken, H. , 1947

	Elektromagnetisk undersøkelse Børsjøhø, Kvikne.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.47;19 sider

Abstrakt:

Det var stilt som oppgave å klarlegge utstrekningen av malmforekomstene i Hamdals - Finnhaug - og Borsjøhø gruber. Videre skulle det undersøkes om det kunne finnes hittil ukjente malmer i dette området. I de to førstnevnte gruber opptrer forholdsvis kobberrik malm, mens det i sistnevnte opptrer impreg- nasjonsmalm med lite kobber. Fra den tidligere grubedrift visste man at malmen ligger i glimmerskifer med amfibolitt i heng. Oppdragsgivers geologiske konsulent var dr. H. Bjørlykke. Undersøkelsene ble utført ved elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). Det undersøkte området har en utstrekning på ca. 8 km2. Målingene viser at ledende soner strekker seg gjennom størstedelen av det undersøkte område mellom Børsjøhø og elven Gløta. Ved Børsjøhø Grube og Hamdals Grube ble det påvist ledende soner av noe større utstrekning. Ved Finnhaug Grube ble det påvist soner av mindre utstrekning. På noen av de ledende soner som ble påvist utenfor grubeområdene er det foretatt diamant- boringer. Det ble hovedsakelig påtruffet magnetkis.

Nilsen, Odd , 1978

	Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider

Abstrakt:

Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0114.03	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Finkornete pyritt-kobberkis disseminasjon/aggregater i kvarts-biotitt-muskovitt skifer Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0114.04	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, svært finkornet.pyritt-kobberkis+sinkblende malm, kobberkis strenger Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0114.05	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, dels båndet, fin-middelskornet kobberkis-sinkblende-pyritt+magnetkis, grovkornete pyritt-krystaller Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0114.06	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, svært finkornet pyritt-sinkblende-kobberkis, sinkblende stikk/laminer og kvarts linser Antall registrerte elementanalyser = 2

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Nedre Hamndalsgruva

(Objekt Id: 10203 17,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

565810 m.

Nord:

6919730 m.

Lengdegrad:

10.2748910

Breddegrad:

62.4033950

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dag- og underjordsdrift	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1917 - 1917	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen
	1917 - 1920	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen
	1945 - 1945	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1945 - 1946	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1946 - 1946	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1998 - 1999	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1999 - 1999	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Hornblendeskifer	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Glimmerskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :22 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Nedre Hamndalsgruve ligger vel 100 m sør og 40 m lavere i terrenget enn øvre gruve. En ca. 20 m lang dagskjæring med retning 350° fortsetter med en kort vannfylt stoll med retning 40° i nord. Lagrekken kan studeres ved inngangen til stollen. En 45 cm mektig malmsone som består av massiv pyritt med noe kobberkis og sinkblende, finnes øverst i nordvestveggen og nede ved sålen i sørøst. Over denne følger glimmerskifer med hyppig korte sulfidstrenger og smalt granatrikt lag. Innholdet av sulfider og glimmer avtar gradvis oppover og øvre del av den 2 m mektige sekvensen er psammittisk kvarts-biotittskifer med foliasjon 22°/30°. Den overlagres av hornblendeskifer som i Øvre Hamndalsgruve. Under malmen ligger en 0,5-1 m mektig kvartsittisk psammitt over en amfibolitt. Begge disse er granatførende og fører svak disseminasjon av sulfider. I østveggen i dagskjæringa dominerer amfibolitt med tynne karbonatårer, mens kvarts-biotittskifer finnes i vestveggen. Tippen har et volum på 150 m3 og det er lett å finne prøver av massiv magnetkis- (prøve HE0114.01) og pyrittmalm (HE0114.02) med kobberkis og sinkblende.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Nedre Hamndalsgruva, stollinngangen"

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0114.01	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, finkornet magnetkis-sinkblende-kobberkis malm med få kloritt fragmenter Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0114.02	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, fin-middelskornet pyritt-kobberkis-sinkblende malm Antall registrerte elementanalyser = 2

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse