English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 12.09.2023)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1916 - 1917	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen
	1919 - 1921	Regulær drift	Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen
	1945 - 1945	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1945 - 1946	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1946 - 1946	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1998 - 1999	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1999 - 1999	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Vulkeks	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Massiv	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Serisittisering

	Strøk/Fall:	4 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Gula Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Gula

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Glimmer	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Kvarts-biotitt skifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :18 / 35	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Tre malmforekomster hvor det var betydelig aktivitet i perioden 1910-1920 ligger i åpent fjellterreng i sørskråningen av store Børsjøhø (1303 moh); HE0114 Hamndalsgruva, HE0115 Finnhauggruva og HE0116 Børsjøhøgruva. Feltet nåes fra nord til fots (4-5 km) etter kjøring på bomvei opp til Bubakken klebersteinsbrudd øst for Gråhøa. I sør går det bilvei opp Rødalen og deretter en dårlig vei i terrenget (ca. 9 km) fram til Finnhaugseter i Gløtdalen rett sør for Børsjøhø. Forekomstene i Børsjøhøfeltet ligger i metasedimenter og mafiske metavulkanitter som tilhører Gulagruppen. Strøket er generelt nordnordøst-sørsørvest med moderat fall mot østsørøst (35°-45°). Metasedimentene består av psammittiske kvarts-biotitt skifre, som dels er karbonatførende, i veksling med glimmerskifre. Metavulkanittene danner tynne soner (få meter - 1-200 m) med amfibolitt som fortsetter usammenhengende nordnordøstover mot Kviknegruvene (HE0146). Børsjøhøforekomsten ligger i nedre del av en bred amfibolitt, mens Finnhaugforekomsten opptrer i metasedimenter under den samme amfibolitten. Hamndalforekomsten ligger lengre vest og tektonostratigrafisk lavere enn de andre, langs kontakten mellom en smal amfibolitt og metasedimenter. Ved tidligere vurderinger er det antatt at malmen i Børsjøhø har størst økonomisk potensiale. Bjørlykke (1946) anga mengde påvist malm til 900.000 t med 1,8-2,0 % kobber og minst 2 mill. t sannsynlig malm. Disse anslag synes å være noe optimistiske på et spinkelt datagrunnlag Størst produksjon har det vært i Finnhaug med vel 7000 t malm (Theting 1928), mens Hamndal er den rikeste og minste av dem. Ingen av forekomstene i Børsjøhøfeltet antas å ha økonomisk interesse. Finnhaugforekomsten ble funnet i 1915, og var i produksjon i perioden 1919-1921. Da den vel 6 km lange taubanen fra grunnstollnivå og ned forbi Røstvangen ble åpnet i 1920 ble 5760 t stykkis nedsendt (Theting 1928). Malmen besto av kobberholdig svovelkis . Den har utgående 960 moh og er drevet via en øvre og nedre stoll (204 m lang) henholdsvis 20 og 85 m lavere i terrenget. Det ble drevet etter to parallelle soner med total mektighet 1-3 m og med en 2-4 m mektig glimmerskifer imellom. Malmens feltutstrekning er 30 m og den var påvist ved kjerneboring 110 m langs fallet (Thonstad 1919). Senere undersøkelser omfattet geofysisk (EM-Turam) og geologisk kartlegging samt kjerneboring av Geofysisk Malmleting og NGU i 1945-46 (Sakshaug & Brækken 1947, Bjørlykke 1946, 1947). Dagåpningen i Finnhaug består av to tilnærmet parallelle, opptil 25 m lange skjæringer med synker hvor massiv svovelkis med noe kobberkis og sinkblende er blottet. På grunn av overdekke er det ikke mulig å bestemme om det er drevet etter en eller to malmsoner. Trolig er det to linsefomete soner med noe bølgete orientering med en 1-4 m mektig sone med metasedimenter i mellom. Lagrekken kan best studeres i den østre del av dagskjæringa. Malmsona er minst 1 m mektig og har orientering 4°/30° ved den nordøstlige synkåpningen. Den ligger over en 1-2 m mektig kvartsglimmerskifer med uregelmessige sulfid- og kvartsførende årer og linser over psammittisk kvarts-biotittskifer. Over malmen ligger mer massiv, psammittisk kvarts-biotittskifer (foliasjon 10°/35°) som er mer serisitt-/muskovittrik rett over malmen. I den sørvestre synkåpningen overlagres massiv svovelkis av massiv magnetkis (opptil 30 cm) og grønn kvartsittisk bergart (20-40 cm). Bergartene i heng og ligg til malmen likner lagrekken i øst. En synkåpningen hvor det massiv malm er blottet i veggen finnes også 10 m nord for skjæringene. På tippen er innsamlet prøver av massiv malm dominert av svovelkis (prøve HE0117.03) og magnetkis (HE0117.04) med noe kobberkis og sinkblende. Øvre stolinngang ligger sørøst for og ca. 20 m lavere i terrenget enn dagåpningen. Ved stollinngangen opptrer fin- middelskornet amfibolitt med foliasjon 16°/35°. Den er umineralisert, men fører enkelte uregelmessige karbonatårer. På tippen finnes stuffer med sulfidårer i kvarts-kloritt rik bergart (prøve HE0117.01) og mer vanlig massiv svovelkis med noe kobberkis og sinkblende (HE0117.02). Tippen har et volum på 1-1200 m3. Ytterligere 250 m lengre sørøst og 65 m lavere i terrenget ligger inngangen til grunnstollen. Finkornet, dels båndet, umineralisert amfibolitt er blottet ved denne. Tippen utgjør ca. 400 m3 og domineres av amfibolitt. Malmstuffer er kraftig forvitra og prøver ble ikke innsamlet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Finnhauggruva, østre dagskjæring" Foto nr. 2 viser "Finnhauggruva, østre dagskjæring" Foto nr. 3 viser "Finnhauggruva"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Thonstad, Gjerløv , 1920

	Bergteknisk-geologisk beskrivelse av Røstvangen grube med forekomstene ved Borsjøhaugene.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Theting, F. , 1928

	Røstvangen gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 935;15 sider

Abstrakt:

Følgende forekomster blir beskrevet: - Røstvangen gruver. Forekomsten opptrer som en rustsone med jernhatt som markerer malmens utgående. Mineraliseringen er kobberholdig svovelkis, tildels som ren kis (eksportkis), tildels som impregnasjon i glimmerskifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene, anrikningsanlegg og produksjon, samt over gruveanleggene og de utførte undersøkelsesarbeider. - Bårsjøliafeltet består av tre adskilte forekomster: 1) Finnhauggruva hvor malmen opptrer som kobberholdig svovelkis i en 50 m bred gang og med ca 2 m mektighet som synes å holde seg konstant mot dypet. Gruva ble drevet i årene 1916-21. 2) Hamdalsgruva, hvor malmen blir beskrevet som meget kobberrik. Det er bare utført undersøkelsesarbeider ved forekomsten. 3) Bjørsjølias gruver hvor malmgangen er en 6-7 m mektig impregnasjonssone med ujevn svovel- og magnetkismineralisering. Forekomsten blir beskrevet som ikke drivverdig. Rapporten er håndskrevet.

Bjørlykke, H. , 1946

	Foreløpig rapport over geologiske undersøkelser ved Røstvangen grube og tilhørende gruber og skjerp ved Børsjøhø.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4463;9 sider

Abstrakt:

Rapporten bygger på tidligere beskrivelse av forekomstene og undersøkelser i felt og på laboratorier. Det ble optatt et geologisk kart over gruveområdet ved Røstvangen i M 1:5000. Pga. snøfall ble ikke Børsjøfeltet kartlagt på samme måte. Bergartene i området er småfoldet og viser en sterk regional metamorfose. I Røstvangenfeltet opptrer en karakteristisk muskovittskifer med granatkrystaller. Skiferen er gjennomsatt av amfibolitt som oppfattes som gabbroinstrusjoner. Likeledes opptrer en optil ti meter mektig marmorbenk som enkelte steder er grønnfarget av kromglimmer. Malmen forekommer i glimmerskifer nær grensen til overliggende amfibolitt eller hornblendeskifer. Ved Røstvangen er det drevet på fire kislinser hvor malmen består av svovel og kobberkis, sinkblende og vekslende mengder magnetitt. Vanlig er impregnasjon av magnetkis spesielt i f.b.m. amfibolitsoner. I Børsjøfeltet kjennes tre forekomster: Børsjøgruva med en fattig impregnasjonsmalm med mektighet opp til åtte m. Finhauggruva med malm som ved Røstvangen og med opptil 0,1 % kobolt. All malm over grunnstollen er utdrevet. Hamdalsgruva med en grovkornet svovel og kobberkis med sinkblende, og 0,2 - 0,3 % kobolt. Nye undersøkelser bør konsentreres til indikasjoner

Bjørlykke, H. , 1947

	Undersøkelsesarbeider i Børsjøfeltet og Røstvangen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4461;19 sider

Abstrakt:

Det er foretatt geologisk kartlegging over Børsjøfeltet. Tidligere er det utført elektriske målinger og diamantboringer. Den vestre delen av feltet er i hovedsak bygd opp av glimmerskifre med enkelte soner av grafitt og smale lag hornblendeskifer. I øst forekommer en mektig hornblende skifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene ved de enkelte forekomstene og det er utført malmberegninger. Det konkluderes med at all kjent malm ligger i glimmerskifer nær overliggende hornblendeskifer og at malmen genetisk er knyttet til denne. De elektriske målingene ble vanskeliggjort av magnetkislag som ofte har stor utstrekning og skjermer for nyttbar malm. Det foreligger fortsatt muligheter for eventuell at drivverdig malm kan forekomme. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av 11 borhull.

Sakshaug, G. F.; Brækken, H. , 1947

	Elektromagnetisk undersøkelse Børsjøhø, Kvikne.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.47;19 sider

Abstrakt:

Det var stilt som oppgave å klarlegge utstrekningen av malmforekomstene i Hamdals - Finnhaug - og Borsjøhø gruber. Videre skulle det undersøkes om det kunne finnes hittil ukjente malmer i dette området. I de to førstnevnte gruber opptrer forholdsvis kobberrik malm, mens det i sistnevnte opptrer impreg- nasjonsmalm med lite kobber. Fra den tidligere grubedrift visste man at malmen ligger i glimmerskifer med amfibolitt i heng. Oppdragsgivers geologiske konsulent var dr. H. Bjørlykke. Undersøkelsene ble utført ved elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). Det undersøkte området har en utstrekning på ca. 8 km2. Målingene viser at ledende soner strekker seg gjennom størstedelen av det undersøkte område mellom Børsjøhø og elven Gløta. Ved Børsjøhø Grube og Hamdals Grube ble det påvist ledende soner av noe større utstrekning. Ved Finnhaug Grube ble det påvist soner av mindre utstrekning. På noen av de ledende soner som ble påvist utenfor grubeområdene er det foretatt diamant- boringer. Det ble hovedsakelig påtruffet magnetkis.

Nilsen, Odd , 1978

	Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider

Abstrakt:

Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0115.03	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, finkornet pyritt-kobberkis-sinkblende malm, smale sinkblende-rike laminer Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0115.04	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, middelskornet magnetkis-sinkblende-kobberkis malm, kobberkis disseminasjon/aggregater/matriks Antall registrerte elementanalyser = 2

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Finnhaug stollinngang

(Objekt Id: 10201 18,00,01)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

566110 m.

Nord:

6919640 m.

Lengdegrad:

10.2806590

Breddegrad:

62.4025340

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Øvre stolinngang ligger sørøst for og ca. 20 m lavere i terrenget enn dagåpningen. Ved stollinngangen opptrer fin- middelskornet amfibolitt med foliasjon 16°/35°. Den er umineralisert, men fører enkelte uregelmessige karbonatårer. På tippen finnes stuffer med sulfidårer i kvarts-kloritt rik bergart (prøve HE0117.01) og mer vanlig massiv svovelkis med noe kobberkis og sinkblende (HE0117.02). Tippen har et volum på 1-1200 m3.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Finnhaug øvre stoll"

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0115.01	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Pyritt-kobberkis-magnetkis-sinkblende bånd, middelskornet, i kvarts-kloritt bergart Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0115.02	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, finkornet pyritt+sinkblende+kobberkis, kvarts-kloritt matriks (typisk variant) Antall registrerte elementanalyser = 2

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Finnhaug skjerp

(Objekt Id: 10202 18,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

566150 m.

Nord:

6919800 m.

Lengdegrad:

10.2814940

Breddegrad:

62.4039630

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Kvarts-biotittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Vertsbergart	Granat-glimmerskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :42 / 40	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerpet er en 12 m lang dagskjæring med retning 340°. Nederst i den østre veggen finnes psammittisk kvarts-biotitt skifer med cm-brede magnetkisbånd. Den overlagres av sterkt skifrig glimmerskifer. Innerts i skjæringa dominerer grovkornet og granatrik skifer. Foliasjonen er 42°/40°. Årenettverk og disseminasjon av magnetkis og mindre mengder kobberkis i amfibol-biotitt-granat bergart er mest vanlig på tippen (prøve HE0117.05). I tillegg opptrer sulfidene i kvartsittisk bergart (HE0117.06). Tippen har volum på 80 m3.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0115.05	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Magnetkis+kobberkis disseminasjon/årenettverk, i middelskornet amfibol-biotitt-granat bergart (dominerende type) Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0115.06	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Disseminasjon/bånd av magnetkis-kobberkis i middelskornet, rød-glassklar kvartsitt Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse