English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 18.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1.2 %	13.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1912 - 1916	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen
	1913 - 1914	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Røstvangen
	1945 - 1945	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1945 - 1946	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
			Geop
	1957 - 1957	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Lysaker Kjemiske
	1975 - 1975	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S
	1998 - 1999	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1999 - 1999	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Vulkeks	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Foliert	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Gula Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Gula

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Kvarts-klorittskifer	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kvarts-biotittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Skifrighet	Strøk/Fall :2 / 38	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Sidebergart	Skifrighet	Strøk/Fall :24 / 26	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :44 / 45	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Tre malmforekomster hvor det var betydelig aktivitet i perioden 1910-1920 ligger i åpent fjellterreng i sørskråningen av store Børsjøhø (1303 moh); HE0114 Hamndalsgruva, HE0115 Finnhauggruva og HE0116 Børsjøhøgruva. Feltet nåes fra nord til fots (4-5 km) etter kjøring på bomvei opp til Bubakken klebersteinsbrudd øst for Gråhøa. I sør går det bilvei opp Rødalen og deretter en dårlig vei i terrenget (ca. 9 km) fram til Finnhaugseter i Gløtdalen rett sør for Børsjøhø. Forekomstene i Børsjøhøfeltet ligger i metasedimenter og mafiske metavulkanitter som tilhører Gulagruppen. Strøket er generelt nordnordøst-sørsørvest med moderat fall mot østsørøst (35°-45°). Metasedimentene består av psammittiske kvarts-biotitt skifre, som dels er karbonatførende, i veksling med glimmerskifre. Metavulkanittene danner tynne soner (få meter ¿ 1-200 m) med amfibolitt som fortsetter usammenhengende nordnordøstover mot Kviknegruvene (HE0146). Børsjøhøforekomsten ligger i nedre del av en bred amfibolitt, mens Finnhaugforekomsten opptrer i metasedimenter under den samme amfibolitten. Hamndalforekomsten ligger lengre vest og tektonostratigrafisk lavere enn de andre, langs kontakten mellom en smal amfibolitt og metasedimenter. Ved tidligere vurderinger er det antatt at malmen i Børsjøhø har størst økonomisk potensiale. Bjørlykke (1946) anga mengde påvist malm til 900.000 t med 1,8-2,0 % kobber og minst 2 mill. t sannsynlig malm. Disse anslag synes å være noe optimistiske på et spinkelt datagrunnlag Størst produksjon har det vært i Finnhaug med ca. 7000 t malm (Theting 1928), mens Hamndal er den rikeste og minste av dem. Ingen av forekomstene i Børsjøhøfeltet antas å ha økonomisk interesse. Børsjøhøforekomsten ble først påvist, samtidig med at undersøkelsesarbeidene startet i Røstvangen i perioden 1904-08. Undersøkelser startet i 1908, og ved diamantboring i 1912 ble det påvist en vel 6 m mektig sone med vaskemalm som besto av kraftig disseminasjon av kobberkis i kvarts-kloritt skifer (Bjørlykke 1946). Denne ble fulgt opp med en dagskjæring med en kort synk rett i sør, og ca. 40 m lavere i terrenget en 140 m lang stoll med korte feltorter og en synk i 1913-14. Ytterligere diamantboring ble gjennomført i 1916. Malmsonen, med bredde 3-11 m ble påvist i en lengde av 200 m langs fallet og 200 m langs strøket, men kun 628 t vaskemalm er utdrevet (Thonstad 1919, Theting 1928). Senere undersøkelser omfatter geofysisk (EM-Turam) og geologisk kartlegging av Geofysisk Malmleting og NGU i 1945-46 (Sakshaug & Brækken 1947, Bjørlykke 1946, 1947), kjerneboring av Lysaker Kjemiske i 1957 (Rui 1990) og CP-målinger og kjemiske analyser av Folldal Verk i 1975 (Killi 1975). Malmen har utgående 1220 moh hvor en 32 m lang dagskjæring lang med retning 288° er anlagt. Den er opptil 3 m høy, 2-2,5 m bred i bunnen og 4-5 m bred i toppen. Innerst i skjæringa, lengst i vest, finnes 2-3 m mektig amfibolitt som dels er skifrig (24°/36°) og dels massiv. Den overlagres av en smal (20-40 cm) sone med dels granatførende kvartsitt (prøve HE0117.06). Deretter følger minst 4 m mektig kvarts-kloritt skifer (skifrighet 2°/38°) med varierende disseminasjon av kobberkis og magnetkis (HE0117.05) før veggen er gått i ras over en lengde av 7 m. Den tilsvarer trolig ikke den rikeste delen av malmsonen som i eldre rapporter er angitt å ha en sann mektighet på 6 m antas være skjult av raset. De ytterste 10 m av dagskjæringa domineres av finkornet amfibolitt med tynne kvartsårer og svak disseminasjon av sulfider. På tippen er innsamlet prøve av sterk disseminasjon av kobberkis og magnetkis i kvarts-klorittskifer (prøve HE0117.02) som antas representere typisk malm. I tillegg finnes også mer massiv malm dominert av henholdsvis pyritt og sinkblende (HE0117.01), magnetkis, kobberkis og sinkblende (HE0117.03) og magnetkis (HE0117.04). Stollen er 140 m lang og ligger ca. 40 m lavere i terrenget enn dagskjæringa. Malmsonen ble påtruffet etter 123 m i 1914. Ved inngangen til stollen dominerer tilnærmet flattliggende psammittisk, kvarts-biotitt skifer. Utstrekte kvartsrike linser gir den en breksjeliknende tekstur. En typisk prøve av båndet, semi-massiv pyritt-magnetkis-kobberkis+sinkblende malm (HE0117.05) er innsamlet fra tippen som har volum på ca. 300 m3.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Børsjøhø dagskjæring" Foto nr. 2 viser "Børsjøhø dagskjæring, nordveggen"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Thonstad, Gjerløv , 1920

	Bergteknisk-geologisk beskrivelse av Røstvangen grube med forekomstene ved Borsjøhaugene.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Theting, F. , 1928

	Røstvangen gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 935;15 sider

Abstrakt:

Følgende forekomster blir beskrevet: - Røstvangen gruver. Forekomsten opptrer som en rustsone med jernhatt som markerer malmens utgående. Mineraliseringen er kobberholdig svovelkis, tildels som ren kis (eksportkis), tildels som impregnasjon i glimmerskifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene, anrikningsanlegg og produksjon, samt over gruveanleggene og de utførte undersøkelsesarbeider. - Bårsjøliafeltet består av tre adskilte forekomster: 1) Finnhauggruva hvor malmen opptrer som kobberholdig svovelkis i en 50 m bred gang og med ca 2 m mektighet som synes å holde seg konstant mot dypet. Gruva ble drevet i årene 1916-21. 2) Hamdalsgruva, hvor malmen blir beskrevet som meget kobberrik. Det er bare utført undersøkelsesarbeider ved forekomsten. 3) Bjørsjølias gruver hvor malmgangen er en 6-7 m mektig impregnasjonssone med ujevn svovel- og magnetkismineralisering. Forekomsten blir beskrevet som ikke drivverdig. Rapporten er håndskrevet.

Bjørlykke, H. , 1946

	Foreløpig rapport over geologiske undersøkelser ved Røstvangen grube og tilhørende gruber og skjerp ved Børsjøhø.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4463;9 sider

Abstrakt:

Rapporten bygger på tidligere beskrivelse av forekomstene og undersøkelser i felt og på laboratorier. Det ble optatt et geologisk kart over gruveområdet ved Røstvangen i M 1:5000. Pga. snøfall ble ikke Børsjøfeltet kartlagt på samme måte. Bergartene i området er småfoldet og viser en sterk regional metamorfose. I Røstvangenfeltet opptrer en karakteristisk muskovittskifer med granatkrystaller. Skiferen er gjennomsatt av amfibolitt som oppfattes som gabbroinstrusjoner. Likeledes opptrer en optil ti meter mektig marmorbenk som enkelte steder er grønnfarget av kromglimmer. Malmen forekommer i glimmerskifer nær grensen til overliggende amfibolitt eller hornblendeskifer. Ved Røstvangen er det drevet på fire kislinser hvor malmen består av svovel og kobberkis, sinkblende og vekslende mengder magnetitt. Vanlig er impregnasjon av magnetkis spesielt i f.b.m. amfibolitsoner. I Børsjøfeltet kjennes tre forekomster: Børsjøgruva med en fattig impregnasjonsmalm med mektighet opp til åtte m. Finhauggruva med malm som ved Røstvangen og med opptil 0,1 % kobolt. All malm over grunnstollen er utdrevet. Hamdalsgruva med en grovkornet svovel og kobberkis med sinkblende, og 0,2 - 0,3 % kobolt. Nye undersøkelser bør konsentreres til indikasjoner

Bjørlykke, H. , 1947

	Undersøkelsesarbeider i Børsjøfeltet og Røstvangen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4461;19 sider

Abstrakt:

Det er foretatt geologisk kartlegging over Børsjøfeltet. Tidligere er det utført elektriske målinger og diamantboringer. Den vestre delen av feltet er i hovedsak bygd opp av glimmerskifre med enkelte soner av grafitt og smale lag hornblendeskifer. I øst forekommer en mektig hornblende skifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene ved de enkelte forekomstene og det er utført malmberegninger. Det konkluderes med at all kjent malm ligger i glimmerskifer nær overliggende hornblendeskifer og at malmen genetisk er knyttet til denne. De elektriske målingene ble vanskeliggjort av magnetkislag som ofte har stor utstrekning og skjermer for nyttbar malm. Det foreligger fortsatt muligheter for eventuell at drivverdig malm kan forekomme. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av 11 borhull.

Sakshaug, G. F.; Brækken, H. , 1947

	Elektromagnetisk undersøkelse Børsjøhø, Kvikne.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.47;19 sider

Abstrakt:

Det var stilt som oppgave å klarlegge utstrekningen av malmforekomstene i Hamdals - Finnhaug - og Borsjøhø gruber. Videre skulle det undersøkes om det kunne finnes hittil ukjente malmer i dette området. I de to førstnevnte gruber opptrer forholdsvis kobberrik malm, mens det i sistnevnte opptrer impreg- nasjonsmalm med lite kobber. Fra den tidligere grubedrift visste man at malmen ligger i glimmerskifer med amfibolitt i heng. Oppdragsgivers geologiske konsulent var dr. H. Bjørlykke. Undersøkelsene ble utført ved elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). Det undersøkte området har en utstrekning på ca. 8 km2. Målingene viser at ledende soner strekker seg gjennom størstedelen av det undersøkte område mellom Børsjøhø og elven Gløta. Ved Børsjøhø Grube og Hamdals Grube ble det påvist ledende soner av noe større utstrekning. Ved Finnhaug Grube ble det påvist soner av mindre utstrekning. På noen av de ledende soner som ble påvist utenfor grubeområdene er det foretatt diamant- boringer. Det ble hovedsakelig påtruffet magnetkis.

Nilsen, Odd , 1978

	Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider

Abstrakt:

Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Killi, I. 1975: Potensialmålinger (CP), Børsjøjø. Bergvesenet rapport BV 4134.

Rui, I. 1990: Sulfidforekomstene i Børsjøhøfeltet. Bergvesenet rapport BV 4142, 6s.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0117.01	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, finkornet pyritt-sinkblende+kobberkis malm med grovkornete klorittlaminer Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0117.02	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Disseminasjon av grovkornet magnetkis-kobbberkis i kvarts-kloritt skifer Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0117.03	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massive årer/bånd med kobberkis-magnetkis+sinkblende, middelskornet, i kvarts-biotitt skifer Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0117.04	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, finkornet magnetkis+kobberkis malm med få biotittblaster Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0117.06	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Semi-massiv/disseminasjon av pyritt-magnetkis-kobberkis+sinkblende i kloritt-amfibol-kvarts bergart (samleprøve) Antall registrerte elementanalyser = 2
	HE0117.07	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Svak disseminasjon av finkornet magnetkis+kobberkis+pyritt i granatførende kvartsitt Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Børsjøhø grunnstollen

(Objekt Id: 10198 20,00,01)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

566480 m.

Nord:

6920080 m.

Lengdegrad:

10.2879860

Breddegrad:

62.4064170

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Stollen er 140 m lang og ligger ca. 40 m lavere i terrenget enn dagskjæringa. Malmsonen ble påtruffet etter 123 m i 1914. Ved inngangen til stollen dominerer tilnærmet flattliggende psammittisk, kvarts-biotitt skifer. Utstrekte kvartsrike linser gir den en breksjeliknende tekstur. En typisk prøve av båndet, semi-massiv pyritt-magnetkis-kobberkis+sinkblende malm (HE0117.05) er innsamlet fra tippen som har volum på ca. 300 m3.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0117.05	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Semi-massiv/båndet pyritt-magnetkis-kobberkis+sinkblende med glimmer laminer (typisk malm) Antall registrerte elementanalyser = 2

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Børsjøhø skjerp 1

(Objekt Id: 10199 20,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

567070 m.

Nord:

6921180 m.

Lengdegrad:

10.2998270

Breddegrad:

62.4161810

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Kvarts-kloritt skifer	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kvarts-biotitt skifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :12 / 45	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

På nordsida av store Børsjøhø, ca. 1180 moh, ligger et skjerp som er en 12 m lang og 2-3 m bred dagskjæring med retning 198°. Den sørlige enden av skjerpet er i hovedsak gjenrast. Malmsonen er ikke blottet og kun små nabber med sterkt skifrig kvarts-kloritt skifer stikker fram. Den overlagres i østveggen av en smal sone med amfibolitt. Over denne følger kvarts-biotitt skifer med foliasjon 12°/45° og kvartsitt. To malmtyper dominerer på tippen; tilnærmet massiv pyritt (prøve HE0117.09) og massiv magnetkis-sinkblende (HE0117.10).

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0117.09	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv/semi-massiv, finkornet pyritt+sinkblende, kvarts-matriks Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0117.10	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv, middelskornet magnetkis-sinkblende+kobberkis, få finkornete kobberkis aggregater Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Børsjøhø skjerp 2

(Objekt Id: 10200 20,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Øst:

567620 m.

Nord:

6921510 m.

Lengdegrad:

10.3105990

Breddegrad:

62.4190430

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :330 / 45	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Et lite skjerp ligger i en skråning ca. 100 m sør for et lite vann (1024) nordøst for skjerp 1 på nordsida av store Børsjøhø. Ca. 4 m3 er sprengt ut på østsida av en liten knaus. En tilnærmet 20-30 cm bred malmsone overlagres av amfibolitt med foliasjon 330°/45° i vest. Blokker med tilnærmet massiv magnetkis med kalkspatrik grunnmasse (prøve HE0117.08) finnes i tillegg til svakere disseminasjon av sulfider i grovkornet amfibolrik bergart. Rustsona er ca. 1 m mektig og kan følges videre sørvestover i terrenget.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0117.08	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv/semi-massiv magnetkis, finkornet, i finkornet kalkspatrik matriks Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse