English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 27.10.2023)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1707 - 1727	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1870 - 1875	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Fredrik Sjøstedt
	1890 - 1891	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Os-Hommelvik Kobberverk
	1905 - 1908	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1966 - 1966	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Fundsjø Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Aktinolitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Vertsbergart	Chlorite amphibole schist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :202 / 80	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :214 / 63	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Vertsbergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :207 / 56	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Kongen og Dronninga er navnet på de to dype sjaktene like nord for toppen av Gruvåsen. Kongen er 123 meter dyp, mens Dronninga har en dybde på 90 meter. Avstanden mellom gruvene er 40 meter. Begge disse åpningene er vannfylte og nå utilgjengelige. De er også godt inngjerdet. Tipphaugene nord for gruvene er i stor grad overdekte. Mye av materialet er sterkt deformert gabbro, omdannet til klorittskifer. Mineralisert materiale består av dels rik impregnasjon av kobberkis med underordnet magnetkis tilknyttet mm-cm kvartsårer i klorittskifer. Det finnes også en del blokker med breksjiert omdannet gabbro med årer med brunlig kalsitt kloritt, og grønn stenglig aktinolitt, samt underordnet kvarts. Denne typen inneholder kun spredt kobberkis og magnetkis. Den er kun funnet på tippen utenfor Dronninga. Ifølge beskrivelsen til Per J. Grue (1997) ble det i 1908 drevet en 40 meter lang ort mot nord i Kongen for å undersøke om malmgangen i Dronninga gikk så djupt. Etter 25 meters inndrift fant de en 0.2 m mektig kalsittgang med mindre enn 1 % kobber og etter 33 meters inndrift en kvartsgang med samme tykkelse og kobberinnhold. Det lave kobberinnholdet var for dårlig til videre drift og gruvene ble nedlagt for godt.

Fri tekst

Fredrik IVs gruver ligger på nordsiden av Gruvåsen omtrent 4 km vest for Dalsbygda og ca. 850 m.o.h. Det er merket sti fra parkeringsplass nede ved Kroktjønna. Forekomsten ble oppdaget i 1707 av to skjerpere fra Røros, Clemmet Ellefsen og Jon Arntsen Schødal. Disse var utsendt av bergskriveren Peder Hiort. Forekomsten ble mutet først under navnet Graftås, men fikk i 1712 navnet Fredericus Qvartus etter kongen. Peder Hiort startet først opp for egen regning, men overdrog tidlig rettighetene til Røros Kobberverk. Kobberverket drev så gruvene fram til 1727. Malmen ble i denne perioden for det meste levert til smeltehytta på Tolga. På grunn av et meget høyt kobberinnhold var malmen fra denne gruva meget viktig for hytta. Gruva lå så nedlagt helt fram til på 1870-tallet, da den ble gjenopptatt og drevet noen få år av Fredrik Sjøstedt. Da smeltehytta på Tolga ble nedlagt i 1871, måtte malmen fraktes til Røros. I 1890 forsøkte så aksjeselskapet Os-Hommelvik Kobberverk å starte ny drift, men måtte gi opp allerede etter et år. De hadde da tatt ut ca. 2000 tonn med ca. 6 % Cu. Røros Kobberverk gjorde et nytt forsøk på drift i perioden 1905-1908, men utbyttet var meget dårlig, kun 575 tonn på de fire årene. I 1916 ble derfor gruveanlegget tatt ned og solgt på auksjon. I løpet av de 200 årene gruva eksisterte var det faktisk drift i kun 30 år. Gruvene består av flere vertikale sjakter, totalt 19 sjakter og synker, hvorav Kongen og Dronninga like nord for Gruvåsen er de dypeste. Kongen er 123 meter dyp og Dronninga er ca. 90 m dyp. Andre større gruver er Jobanken og Vassbanken. Det er en stoll som går inn mot sørvest ca. 280 m nordøst for Kongen og Dronninga. Denne er omgitt av et gjerde med en låst dør. Sjaktene er omgitt av gjerder og er ikke gjenfylte. Mange av dem er vannfylte. På grunn av forvitring og vegetasjon og det at de er så steile, er det nærmest umulig å få noe inntrykk av retninger, tykkelser og opptreden til malmsonene. Grunnen til sjaktdriften er at malmen opptrådte i steiltstående årer og stokker, stort sett med en steil stupning mot sør, antakelig anriket parallell de generelle foldeakse-retningene i området (ca. 210/60), men også kontrollert av skjærsonen/forkastninger som har deformert metagabbroen som er vertsbergart for mineraliseringene. Foliasjonen som er uttrykk for deformasjonen i gabbroen er også steil (64-80 grader) og har strøk mot SSV (202-214 grader). De fleste tipphaugene i området er generelt overdekket med vegetasjon, og størrelsen er svært vanskelig å anslå. Det er også vanskelig å finne representative prøver på tipphaugene, ikke bare pga. overdekning, men også fordi den rikeste malmen er fraskeidet. Det aller meste av mineralisert materiale som finnes på tipphaugene består av rik impregnasjon, dels i form av uregelmessige årer med kobberkis og magnetkis, lokalt med spredte pyrittkuber i en matriks dominert av kvarts og omgitt av mørk grønn kloritt. Sulfidene opptrer også dels i en matriks bestående av kalsitt, med hyppige grønne rosetter av aktinolitt og noe kvarts. Dels er kalsitten noe brunlig og jernholdig. Ifølge rapporter skal det sistnevnte materialet være typisk for mineraliseringen i Dronninga og det er også på den tipphaugen dette materialet ble funnet. Det ble også funnet noen mindre prøver med semimassiv til massiv kobberkis med mindre mengder magnetkis og i en matriks også av aktinolitt, kalsitt og kvarts (prøvene HE0137.04, 05, 07). Disse prøvene er nok mer representative for det som ble produsert. Malmparagenesen opptrer i kontakt med klorittskifer, som representerer hovedtypen omvandling i forbindelse med mineraliseringene. Analyser av malmen viser at den er kobberrik, men også anriket i kobolt (opptil 1800 ppm) og gull (opptil 4.7 g/t), men er lav i nikkel, sink og bly. Dannelsen av mineraliseringen er usikker, men er nok knyttet opp mot og kontrollert av deformasjonssonene i gabbroen. Tilsvarende type mineralisering sees også i forekomstene Flatskarvåsen (HE0154) og Vangrøften skjerp (HE0136).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Stuff fra dronninga" Foto nr. 2 viser "Plakat ved Fredrik IV"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Egeberg, F. , 1941

	Gruver og skjerp ved Os i Østerdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 295;17 sider

Abstrakt:

Rapporten handler hovedsaklig om Fossgruven, men Fredrik IV, Oscar II og Vingelen gruve omtales også. Fossgruvens geologi, selve gruven og anlegget er beskrevet. Rapporten inneholder planer for drift av Fossgruven, anleggskalkyle, driftskalkyle m.m. Konklusjon: Fossgruven er en liten forekomst med lang transportvei. Det eksisterende veinett tillater ikke tungtransport. Transport og kraftspørsmålet må løses ved å finne muligheter for felles drift av flere gruver. Distriktet har flere gruver og skjerp med gode muligheter. Distriktet må derfor undersøkes malmgeologisk. Resultatet herav kan føre til forslag om geofysiske målinger og derav følgende diamantboringer. Utgifter til rene orienterende arbeider i denne retning er anslagsvis antatt å måtte bli kr. 100 000,-. Forekomstnr.: 10982, 10985, 11017, 11018.

Færden, Johannes , 1950

	Foreløpig rapport fra Os gruvefelt, Oscar II gruve, Fredrik IV gruve og Foss gruve.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1290;4 sider

Abstrakt:

Oscar II gruve. Det er tidligere drevet ut ca. 9 500 tonn kis med 41% S og 3,5% Cu i gjennomsnitt. Malmen har mektighet under 1,5 m. og skal være oppfart i 150 m. lengde, hvorav 90 m. er drivverdig. Det har uten resultat vært boret etter paralellmalmer i gruvens vestre del. Forekomsten ligger i glimmerskifer fra Rørosgruppen. Strøket er N 40 grader Ø, fallet er 40 grader mot NV. Foldningsaksen er målt Ø 65 grader S, fall 55 grader mot NV. Det er sannsynlig at malmen har en dragning i felt i nordlig retning. Fredrik IV gruve. Forekomsten ligger i amfibolittisk grønnskifer. Strøket er N 20 - 25 grader Ø, fallet 80 grader mot V. Det er sannsynlig at malmen er av stokkformig type. Malmen skal ha vert ganske kobberrik. Fossgruven. Det er tidligere drevet ut ca. 17 000 tonn eksportmalm med 46% S og 1,3% Cu i gjennomsnitt. Malmen er linjalformet og ligger steilt. Gjennomsnittsmektigheten er ca. 1,75 m., maksimal mektighet er 5 m. og feltutstrekningen er 40 - 60 m. Diamantboring i gruven har påvist malm i 170 m. nivå med mektighet 1,8 m., og en rekke magnetkisbånd. Forekomstnr.: 11017 og 11018. Forekomstenes navn og koordinater: Fredrik IV 32 6045 69343, Foss 6009 69387 og Oscar 6095 69316.

Sakshaug, G.F. , 1967

	Elektromagnetisk undersøkelse Vanngrøfta - Fredrik IV - Langen Syd for Daleng Gård - Vangrøftdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.715 A;8 sider

Abstrakt:

Utgangspunktet for undersøkelsene var Fredrik IV Grube, og det ble målt et felt på 10,8 km2 - 8,4 km langt og 1,2 km bredt. Det ble foretatt el.magn. kond.målinger (Turam) på vanlig måte. Ved Daleng gård syd for Vanngrøfta ble det målt et mindre område (400m x 2 000 m) med slingram. Ved Turammålingene ble det påvist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. Over Fredrik IV Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning. Det er sett grafittskifer i feltet, og funnet løsblokker med kis. Det må foretas røsking, eventuelt diamantboringer for å finne ut hva de ledende soner inneholder. Ved slingrammålingene ble det påvist 3-4 ledende soner.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Per J. Grue (1997): Fredrik IV's gruve på Gruvåsen i Dalsbygda. Nasjonalbiblioteket, 63 sider. url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090108051 | side = }}

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	F4-3	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Kommentar: Semimassiv kobberkis med underordnet magnetkis i kvarts og kloritt Antall registrerte elementanalyser = 1
	F4-4	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Kommentar: Samleprøve (småbiter) med kobberkis, noe magnetkis imed kvarts, kloritt, biotitt og litt aktinolitt Antall registrerte elementanalyser = 1
	F4-5	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Kommentar: Semimassiv kobberkis og magnetkis i kvarts med noe kloritt og biotitt Antall registrerte elementanalyser = 1
	F4-6	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv kobberkis med noe magnetkis fra skeideplass Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0137.01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Rich chalcopyrite impregnation w/ some pyrrhotite and sparse pyrite cubes in irregular veins in quartz-calcite rock. Some mm needles of actinolite and also thin layers of chlorite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0137.02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Rich chalcopyrite-pyrrhotite impregnation in calcite with lesser quartz. Frequent 1-3 mm blades and rosettes of light green actinolite in irregular lenses. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0137.03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Semimassive veins and lenses of chalcopyrite with some pyrrhotite in calcite with lesser quartz and sparse actinolite. Some parts contains very small garnets, and finegrained chlorite and biotite occurs throughout. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0137.04	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Semimassive/massive chalcopyrite-pyrrhotite, irregularly distributed in lenses with patches of actinolite, carbonate, quartz and chlorite. Few 1-2 mm octahedra of magnetite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0137.05	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Carbonate-quartzband in chlorite-schist with rich irregular impregnation of chalcopyrite and lesser pyrrhotite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0137.06	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Actinolite-calcite rock with few <= 1 mm veinlets and patches of chalcopyrite. Irregular distribution of 1-5 cm aggregates of brown calcite and 1-1.5 cm needles of actinolite in rosettes. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0137.07	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Semimassive to massive chalcopyrite with some pyrrhotite in a partly patchy matrix of calcite, actinolite and garnet. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Stollen

(Objekt Id: 38301 5,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Dalsbygda (1620-2)

Kart 1:250000:

Røros

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis Co

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Stollen befinner seg ca. 280 meter nordøst for Kongen og Dronninga, nede i den skogkledde lia. Den var opprinnelig tenkt å være til drenering og antakelig utføring av malm fra de andre åpningene i sørvest opp mot Kongen og Dronninga. Det er ukjent hvor langt inn stollen går, siden den er utilgjengelig allerede drøyt 10 meter inn der den blir vannfylt innenfor en sjakt. Det er to sjakter til, henholdsvis 25 og 50 meter mot sørvest som har forbindelse med stollen, så lengden er minst 50 meter. Det er et tverrslag 10 m innenfor stollåpningen som går 10 meter mot sørøst og leder inn til en dyp, vannfylt synk. Mineralisering er tilknyttet flere steiltstående, opptil 10-20 cm tykke kvartsårer i sterkt tektonisert metagabbro, omdannet til klorittskifer. Mineraliseringen består av relativt svak impregnasjon av kobberkis og noe magnetkis tilknyttet disse kvartsårene. Det er tre slike årer over en bredde av stollen og sjakta (7-8 m) og flere tynnere slirer/linser.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Malmsone i stollen" Foto nr. 2 viser "Malmsone i stollen" Foto nr. 3 viser "Malmsone i stollen" Foto nr. 4 viser "Malmsone i stollen" Foto nr. 5 viser "Malmsone i stollen"

Navn på lokalitet: Jobanken

(Objekt Id: 38302 5,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Dalsbygda (1620-2)

Kart 1:250000:

Røros

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis Co

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dag- og underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Jobanken gruve har fått sitt navn etter en som het Jo som skal ha omkommet på stedet. Gruva består av to vannfylte synker 20 meter i avstand i NV-SØ retning. Den østligste er mer enn strosse/dagskjæring med dimensjoner 15x5 m og 4 m ned til vannspeilet. Den vestlige er nok temmelig grunn (omriss 5x3 m). Tipphaugen som inneholder ca. 700 kbm, befinner seg øst for åpningene og stammer nok for det aller meste fra dagskjæringen. Det er deformasjonssoner/skjærsoner i gabbroen, som er omdannet til klorittskifer, orientert NV-SØ (foliasjon 150/80). I sonene og i en del blokker på tipphaugen er det tynne, < 1cm til noen cm årer med kvarts i mørk grønn kloritt som fører dels rik impregnasjon av kobberkis og noe magnetkis.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Jobanken-Dagskjæringen" Foto nr. 2 viser "Mineraliserte blokker"

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	F4-1	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Kommentar: Samling av biter med rik kobberkis impregnasjon i kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1
	F4-2	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken Kommentar: Kobberkis og magnetkis i kvarts med kloritt Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Jespers gruve

(Objekt Id: 38303 5,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Dalsbygda (1620-2)

Kart 1:250000:

Røros

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis Co

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dag- og underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Jespers gruve er en vannfylt synk, ca. 5x5 m i omriss. Tippen, som er totalt overgrodd, anslås til å inneholde 300 kbm. I veggene av synken som er utilgjengelig, sees sterkt deformert og klorittisert gabbro, dels noe rusten.

Navn på lokalitet: Halfdan Fyhns gruve

(Objekt Id: 38304 5,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Kommune:

Mangler ()

Kart 1:50000:

Dalsbygda (1620-2)

Kart 1:250000:

Røros

Fylke:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis Co

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Ikke befart, tippen er synlig på topografisk kart og kart i geofysikkrapport (NGU 715A).

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse