(Sist oppdatert: 18.03.2024)
|
|
English version | ||||
| ???? DATABASEN | |||||
| Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
| (Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 18.03.2024) |
|||||
| Tilhører provinsen: Kvikne |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 573390 m. | Nord: | 6936180 m. |
| Lengdegrad: | 10.4285380 | Breddegrad: | 62.5495790 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 250 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 2.36 % | 13.03.2024 | |
| Zn | 1.8 % | 13.03.2024 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1632 - 1677 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Kvikne Kobberverk | |
| 1945 - 1945 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1974 - 1977 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
| 1974 - 1977 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
| 1974 - 1977 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
| 1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Massiv | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Serisittisering |
| Strøk/Fall: | 20 / 30 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Gula Nappe | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Gula | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Kvartsitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Kvarts-glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :12 / 35 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Sidebergart | Minerallineasjon | Retn./Stupn. :100 / 35 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kvikne gruvefelt ligger ca. 5 km østsørøst for Yset sentrum i en bred dalsenkning sør for Ya. En bilvei fra Yset går rundt Kaltberget helt fram til gruveområdet som består av en rekke gruver og skjerp. Geologisk sett er det naturlig å dele feltet inn i fire forekomster; HE10146 Kviknegruvene, den østligste sonen inkluderer de gamle hovedgruvene (Gaben Gottes, Segen Gottes, Banken, Gruve 1707 og Storbekken skjerp) - HE0147 Vangsgruvene, den vestligste sonen (Øvre og Nedre Vang, Vangsberget gruve, Odden I og Odden skjerp) - HE0148 Dalsgruva, mellom disse hovedsonene (Dalsgruva og Odden II) - HE0149 Estenvangen, en rekke små skjerp i vest og sørvest (Estenvangen I og II, Kojan, Grubeåsen og Berstjern I, II og III). Gruvene er blant de eldste i landet (Voss 1983). Driften startet i 1629 i Prestens gruve som utgjør de øvre deler av Segen Gottes som ble startet opp noe senere. Rikere kobbermalm ble påvist ca. 200 m lengre sør og Gabes Gottes kom i drift i 1632. Etter noe problem med framstilling av garkobber i begynnelsen bedret lønnsomheten seg. Kong Christian IV besøkte gruva i juni 1635. Sehesteds synk ble avsenket ned til den i 1642, mens drifta ble avsluttet i Gabes Gottes i 1677 etter at gruva raste sammen. Segen Gottes fortsatte da som hovedgruva i feltet noen år framover. Gammelsjakten hadde blitt drevet ned til den i 1666. Fram mot århundreskiftet ble det dårligere tider og driftshvile. Drifta kom i gang igjen først på 1700-tallet og Gruve 1707 og Banken ble også satt i drift i denne perioden. I perioden 1732-39 ble Nysjakten avsenket ned til Segen Gottes for å lette transporten og bedre ventilasjonen. Drifta fortsatte fram til 1789 da gruvene ble fylt av vann under storflommen i forbindelse med snøsmeltinga på våren. Videre drift fortsatte omkring 1795 i Vangsgruvene og Dalsgruva fram til 1812 da ordinær drift ble avsluttet i feltet for sist gang. Senere undersøkelser inkluderer skjerping nær Øvre Vang i 1869-70, og tyske interesser utførte undersøkelsesarbeider ved Dalsgruva samt Odden I og II i perioden 1909-12 (Berg 1912). En rekke beskrivelser og vurderinger av feltet ble gitt på denne tida (bl.a. Witt mfl. 1909, Holmsen 1914 og C.H. 1919). I 1945 ble det vurdert om de store tippene (volumanslag 147.600 m3) kunne utnyttes (Smith 1945) samtidig med at geofysiske målinger ble utført (Brækken & Singsaas 1946). Sulfidmalm A/S gjennomførte geologisk og geofysisk kartlegging samt kjerneboring i 1974 og 1977 (Sivertsen & Hansen 1977). Nilsen & Mukherjee (1972) har gitt en detaljert geologisk beskrivelse av området og mineraliseringene, og oppgir at totalt ble 7343 tonn kobber produsert. Kvikneforekomstene ligger i metasedimenter i nær kontakt med mafiske metavulkanitter som tilhører Gulagruppen. Strøket til foliasjonen og skifrigheten i gruveområdet er nordnordøst-sørsørvest (20°-30°) med moderat fall mot øst (20°-35°). Metasedimentene består av karbonat- eller kalsilkatførende, psammittiske kvarts-biotitt skifre, i veksling med kvarts-sericittskifre som gjerne opptrer nær sulfidmalmene. Smale amfibolitter finnes nær den østlige malmsonen gjennom Kviknegruvene. De øvrige malmene er tilknyttet en mektigere amfibolitt som finnes mellom malmsonene gjennom Kviknegruvene og Vangsgruvene og indikerer at disse ligger på ulike tektonostratigrafiske nivå. Massiv sulfidmalm dominerer men disseminasjon og aggregater av sulfider i ulik grunnmasse finnes også Fra eldre rapporter er malmenes mektighet oppgitt å variere fra 0,5 til 5-6 m og inkluderer da sannsynligvis soner med disseminasjon og aggregater av sulfider. De massive sulfidmalmene opptrer langs kontakten mellom skifre og amfibolitter eller i skifre, og gjerne i tilknytning til tynne (< 1m) kvartsittiske benker. De kan representere silisifiserte sidebergarter eller omdannede ekshalitter da de har varierende innhold av granat og amfibol (hornblende og/eller cummingtonitt). Inn mot malmen er biotittskifrene omvandlet til sericittskifre, mens amfibolittene blir mer granatførende. Nilsen & Mukherjee (1972) delte malmen inn i to hovedtyper: pyritt-kobberkis og magnetkis malm, hvor førstnevnte antas å ha vært den økonomisk interessante. Befaringen i 1998 indikerer at pyritt dominerer i Kviknegruvene, mens magnetkis er dominerende jernsulfid i Vangsgruvene. I begge malmsonene varierer innholdet av kobber sterkt, og stedvis finnes også sinkblenderik malm. Sulfidsonene i Estenvang-sonen består i hovedsak av massiv magnetkis med svært lavt innhold av basemetaller. Gabes Gottes Gabes Gottes var hovedgruva de første driftsårene inntil taket raste ned i 1677. Den var da drevet 120 m langs strøket og 200 m langs fallet. En synk, Sehesteds synk, ble avsenket i 1642 for å lette transporten. Inngangen til den gjenraste gruva ligger rett øst for Gruvehagen setervoll og vest for den vestre Gruvebekken som renner gjennom gruvefeltet fra sør mot nord. Malmen har moderat fall mot øst. De øvre deler av malmen var pyrittrik, mens de nedre deler var mer rik på kobberkis og magnetkis (Nilsen & Mukherjee 1972). Mektigheten til malmen var 0,5-6 m, og i gjennomsnitt 3 m. Årsproduksjonen kom opp i over 100 t garkobber i 1653. Koordinatene er angitt til inngangen til den nedraste gruva rett vest for vestre Gruvebekken. I nordveggen av dagåpningen, som har sidevegger på 3x3 m, er en 1,2 m mektig malmsone blottet. Malmsonas orientering er 20°/30°. Den består nederst av en 40 cm mektig kvartsitt med svak sulfiddisseminasjon. Over denne følger 60 cm med kraftig kobberkis-pyritt disseminasjon i kvartsitt med kvartslinser og grovkornete amfibolaggregater (prøve HE0146.05). En 20 cm mektig massiv pyritt ligger øverst. Granat-glimmerskifer ligger under malmsona i vest, mens kvarts-glimmerskifer følger over den. En smal sone med kraftig disseminasjon av kobberkis finnes nederst i hengen. Representative malmprøver er innsamlet fra blokker i denne dagåpningen (HE0146.01-.04). Det er mulig at Gabes Gottes har bestått av to parallelle malmsoner for 10-12 m lengre vest og 8 m høyere i terrenget finnes en annen dagåpning hvor en prøve av massiv pyrittmalm er innsamlet (HE0146.06). Denne sona faller ned under den østre åpningen. Øst for dagåpningene fram mot bekken dominerer sericitt-rik glimmerskifer. Videre øst for bekken ligger de store tippene omkring den gjenraste Sehesteds synk. Materialet på tippene er i hovedsak kraftig forvitret. Friskere blokker av sinkblende-rik pyrittmalm og årenettverk av magnetkis-kobberkis i grovkornet amfibolbergart er prøvetatt nede ved Gruvebekken (HE0146.09-.10). Gabes Gottes II Dette representerer en stollinngang mot sør til Gabes Gottes rett vest for Gruvebekken. I østveggen står det igjen en linseformet opptil 30 cm bred sone med massiv magnetkis-kobberkis (prøve HE0146.07) omgitt av sericitt-rik skifer. Linseforma massiv pyrittmalm finnes i forlengelsen av malmsona vest for inngangen. Gabes Gottes III Dette representerer en annen stollinngang mot øst til Gabes Gottes. Den ligger rett øst for Gruvebekken og 10 m lengre ned (mot nord) enn Gabes Gottes I. Gruvebekken renner delvis inn i gruva. I øvre del av stollinngangen er det en vakker 70 cm mektig malmsone som består av båndet pyritt-sinkblende-kobberkis i kvartsittisk grunnmasse (prøve HE0146.08). Sidebergart er glimmerskifer som dels er granatførende. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Voss, J. F. , 1790 |
| Avskrift av Johan Frederic Voss:Forsøk til en norsk bergverks- historie. Antagelig skrevet 1783-1790. Kvikne Kobberverk. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1693;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Historisk beskrivelse av gruvene med opplysninger om drift på 1600 og 1700 tallet. |
| Witt, Otto; Norman, J. G.; Elvesæter, E. , 1909 |
| (Foruten norsk, finnes engelsk og tysk verson) Rapport over kopperkisforekomster i Kvikne gruber. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 253;10 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten har først en kort historisk oversikt. Malmen består av kobber, svovel og mangnetkis i skifer. En lang rekke gruver og skjerp blir beskrevet. Forf- vurderer framtidsutsikktene for malmfeltet og betegner disse som gode. En ny undersøkelse av området blir anbefalt. |
| Holmsen, H. , 1914 |
| Rapport over Kvikne gruber. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 31;11 sider |
| Abstrakt: | |
| Omfangsrik rapport med oppsummering av beliggenhet, historie, transportforhold og vannkraft. Deretter er generell geologisk beskrivelse. Kismalm finnes langs eller nær grensen mellom skifer og amfibolitt. Malmen er knyttet til kvartsganger eller finnes som impregnasjon i skifer. Flere malmsoner er påvist. Rapporten inneholder detaljert beskrivelse av flere forekomster. Til slutt diskuteres mulighetene for forsøksdrift. Det anbefales at så sant eierforholdene er klarlagt, bør topografisk og geologisk kartlegging gjøres før en eventuell forsøksdrift settes i gang. |
| C. H. , 1919 |
| Resume over Kvikne kobberverk. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2183;9 sider |
| Abstrakt: | |
| Gruvefeltet består av en rekke gruver og skjerp og rapporten gir en beskrivelse av de enkelte forekomstene. Felles for alle er at malmen består av kobberholdig svovelkis og/eller magnetkis. |
| Smith, H. H. , 1945 |
| Kvikne gruvor. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2407;11 sider |
| Abstrakt: | |
| Gruvefeltet består av en rekke forekomster og rapporten gir en bred beskrivelse av disse. Felles for feltet er at malmmineraliseringen forekommer i hovedsak som magnetkis og med varierende innhold av svovel- og kobberkis og opptrer både som massiv og impregnasjonsmalm. Ved flere gruver ligger det store berghaller av utdrevet malm. Det blir gitt anvisninger på videre undersøkelser bl.a. ved utnyttelse av berghallene. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1946 |
| Elektromagnetisk undersøkelse Kvikne Gruber, Kvikne. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.43;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Oppgaven var i første rekke å undersøke om det gjenstår malm i de gamle grubene. Videre skulle udersøkes om det i de nærliggende områder, og da spesielt i grubesonens fortsettelse i strøkretningen, finnes hittil uoppdagete malmer. Feltet var geologisk undersøkt av dr. Harald Bjørlykke. Malmen i gamle Kvikne kisgrube ligger i kvartsganger i glimmerskifer nær grensn mot over- liggende amfibolitt. Gruben har vært drevet på to malmer adskilt ved en for- kastning. Det forekommer grafittskifer i feltet. Det ble foretatt el.magn. målinger (Turam) på vanlig måye. Målingene viser at det opptrer ledende soner i størstedelen av feltet som er 5,75 km2 stort. Sonene har vekslende lednings- evne og utstrekning. De fleste indikasjoner skyldes magnetkis- kobberkis- impregnasjoner (rustsoner) i amfibolitten. Hovedgrubens malmsone ga svake indikasjoner. I spørsmålet om mulig gjenstående malm i gruben ga målingene ingen sikre holdepunkter. |
| Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
| Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
| ;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
| Abstrakt: | |
| The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Sivertsen, R. & Hansen, R. 1977: Investigation in the Kvikne region 1977. Geological, geophysical investigations and diamond drilling at the Kvikne mines. Bergvesenet rapport BV 320, 10s. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0146.01 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.02 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.03 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.04 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.05 | Fastfjell |
|
||||
| HE0146.06 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.09 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.10 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Gabes Gottes stoll II |
| (Objekt Id: 10212 42,00,01) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 573400 m. | Nord: | 6936240 m. |
| Lengdegrad: | 10.4287580 | Breddegrad: | 62.5501150 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gabes Gottes II Dette representerer en stollinngang mot sør til Gabes Gottes rett vest for Gruvebekken. I østveggen står det igjen en linseformet opptil 30 cm bred sone med massiv magnetkis-kobberkis (prøve HE0146.07) omgitt av sericitt-rik skifer. Linseforma massiv pyrittmalm finnes i forlengelsen av malmsona vest for inngangen. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0146.07 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Gabes Gottes stoll III |
| (Objekt Id: 10213 42,00,02) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 573410 m. | Nord: | 6936250 m. |
| Lengdegrad: | 10.4289560 | Breddegrad: | 62.5502030 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gabes Gottes III Dette representerer en annen stollinngang mot øst til Gabes Gottes. Den ligger rett øst for Gruvebekken og 10 m lengre ned (mot nord) enn Gabes Gottes I. Gruvebekken renner delvis inn i gruva. I øvre del av stollinngangen er det en vakker 70 cm mektig malmsone som består av båndet pyritt-sinkblende-kobberkis i kvartsittisk grunnmasse (prøve HE0146.08). Sidebergart er glimmerskifer som dels er granatførende. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0146.08 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Segen Gottes |
| (Objekt Id: 10214 42,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 573440 m. | Nord: | 6936380 m. |
| Lengdegrad: | 10.4295960 | Breddegrad: | 62.5513640 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1629 - 1789 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Kvikne Kobberverk | |
| 1945 - 1945 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1974 - 1977 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
| 1974 - 1977 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
| 1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Kvarts-glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Inngangene til Segen Gottes og Banken rett nordafor, ligger i vestre Gruvebekken og er fullstendig oversvømt. Segen Gottes overtok som hovedgruve etter at Gabes Gottes raste sammen i 1677. To synker ble drevet ned til gruva, Gammelsjakten og Nysjakten. Den ble drevet over 500 m langs fallet mot øst i en bredde langs strøket på 50-100 m inntil storflommen oversvømte gruva i 1789. Da ble den stengt for godt. Det er ingen direkte sammenheng mellom malmsonene i Segen Gottes og Gabes Gottes. Malmen i Segen Gottes er antatt å opptre på et litt høyere tektonostratigrafisk nivå. Den var 2-3 m mektig. De øvre deler av gruva (Prestens gruve) besto av pyrittmalm, mens de sentrale deler var kobber-rik - dobbelt så rik som Gabes Gottes i følge Nilsen & Mukherjee (1972). De nedre deler besto av finkornet pyrittmalm. Den skal ha produsert 4-5000 tonn kobber. Prøver fra de øvre deler av gruva er innsamlet fra tippene omkring Gammelsjakten (HE0146.11-.15). Den er i dag en svært dyp synk med 10-15 m ned til vannspeilet. Nysjakten Nysjakten ligger sør for veien gjennom gruvefeltet. Den skal være 154 m dyp og ble avsenket i perioden 1732-39 for å lette transporten fra de nedre deler av Segen Gottes. Tippen domineres fullstendig av finkornet, massiv pyrittmalm som er kraftig vitret. Den smuldrer lett og er vanskelig å prøveta. Prøver av semi-massiv pyrittmalm i kvartsrik matriks (prøve HE0146.19) og disseminasjon av pyritt-kobberkis i amfibol+granat bergart (HE0146.20) er innsamlet. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Voss, J. F. , 1790 |
| Avskrift av Johan Frederic Voss:Forsøk til en norsk bergverks- historie. Antagelig skrevet 1783-1790. Kvikne Kobberverk. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1693;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Historisk beskrivelse av gruvene med opplysninger om drift på 1600 og 1700 tallet. |
| Witt, Otto; Norman, J. G.; Elvesæter, E. , 1909 |
| (Foruten norsk, finnes engelsk og tysk verson) Rapport over kopperkisforekomster i Kvikne gruber. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 253;10 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten har først en kort historisk oversikt. Malmen består av kobber, svovel og mangnetkis i skifer. En lang rekke gruver og skjerp blir beskrevet. Forf- vurderer framtidsutsikktene for malmfeltet og betegner disse som gode. En ny undersøkelse av området blir anbefalt. |
| C. H. , 1919 |
| Resume over Kvikne kobberverk. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2183;9 sider |
| Abstrakt: | |
| Gruvefeltet består av en rekke gruver og skjerp og rapporten gir en beskrivelse av de enkelte forekomstene. Felles for alle er at malmen består av kobberholdig svovelkis og/eller magnetkis. |
| Smith, H. H. , 1945 |
| Kvikne gruvor. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2407;11 sider |
| Abstrakt: | |
| Gruvefeltet består av en rekke forekomster og rapporten gir en bred beskrivelse av disse. Felles for feltet er at malmmineraliseringen forekommer i hovedsak som magnetkis og med varierende innhold av svovel- og kobberkis og opptrer både som massiv og impregnasjonsmalm. Ved flere gruver ligger det store berghaller av utdrevet malm. Det blir gitt anvisninger på videre undersøkelser bl.a. ved utnyttelse av berghallene. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1946 |
| Elektromagnetisk undersøkelse Kvikne Gruber, Kvikne. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.43;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Oppgaven var i første rekke å undersøke om det gjenstår malm i de gamle grubene. Videre skulle udersøkes om det i de nærliggende områder, og da spesielt i grubesonens fortsettelse i strøkretningen, finnes hittil uoppdagete malmer. Feltet var geologisk undersøkt av dr. Harald Bjørlykke. Malmen i gamle Kvikne kisgrube ligger i kvartsganger i glimmerskifer nær grensn mot over- liggende amfibolitt. Gruben har vært drevet på to malmer adskilt ved en for- kastning. Det forekommer grafittskifer i feltet. Det ble foretatt el.magn. målinger (Turam) på vanlig måye. Målingene viser at det opptrer ledende soner i størstedelen av feltet som er 5,75 km2 stort. Sonene har vekslende lednings- evne og utstrekning. De fleste indikasjoner skyldes magnetkis- kobberkis- impregnasjoner (rustsoner) i amfibolitten. Hovedgrubens malmsone ga svake indikasjoner. I spørsmålet om mulig gjenstående malm i gruben ga målingene ingen sikre holdepunkter. |
| Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
| Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
| ;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
| Abstrakt: | |
| The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0146.11 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.12 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.13 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.14 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.15 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Nysjakten Segen Gottes |
| (Objekt Id: 10215 42,01,01) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 573630 m. | Nord: | 6936160 m. |
| Lengdegrad: | 10.4331940 | Breddegrad: | 62.5493520 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Nysjakten ligger sør for veien gjennom gruvefeltet. Den skal være 154 m dyp og ble avsenket i perioden 1732-39 for å lette transporten fra de nedre deler av Segen Gottes. Tippen domineres fullstendig av finkornet, massiv pyrittmalm som er kraftig vitret. Den smuldrer lett og er vanskelig å prøveta. Prøver av semi-massiv pyrittmalm i kvartsrik matriks (prøve HE0146.19) og disseminasjon av pyritt-kobberkis i amfibol+granat bergart (HE0146.20) er innsamlet. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0146.19 | Tipprøve |
|
||||
| HE0146.20 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Gruve 1707 |
| (Objekt Id: 10216 42,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 573470 m. | Nord: | 6936480 m. |
| Lengdegrad: | 10.4302220 | Breddegrad: | 62.5522550 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Kvartsitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Kvarts-glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Skifrighet | Strøk/Fall :45 / 25 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gruve 1707 ble påbegynt som navnet sier i 1707. Den ligger øst for østre Gruvebekken og er en skråsynk med fall mot sør. Nede ved bekken i vest er blottet fin- til middelskornet amfibolitt med enkelte kvartslinser. Den overlagres av kvarts-glimmerskifer med skifrighet 20°/45°. Denne er 3-4 m mektig og overlagres av en 2,5 m mektig sulfidmineralisert kvartsitt som er blottet i synkveggene. Over denne ligger igjen kvarts-glimmerskifer. De øverste 5-10 cm av kvartsitten fører kraftig disseminasjon, dels semi-massive bånd av pyritt, sinkblende og kobberkis i kvarts-amfibol-rik grunnmasse (prøve HE0146.16). En prøve over hele den mineraliserte sonen viser at det er gjennomgående svak disseminasjon av sulfidene (HE0146.17). En stor tipp med anslått volum ca. 1000 m3 viser at skråsynken må være relativt dyp. Blokker med semi-massive bånd av magnetkis, kobberkis og sinkblende er innsamlet fra tippen (HE0146.18). |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
| Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
| ;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
| Abstrakt: | |
| The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0146.16 | Fastfjell |
|
||||
| HE0146.17 | Fastfjell |
|
||||
| HE0146.18 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Storbekken |
| (Objekt Id: 10221 42,03,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 573630 m. | Nord: | 6936730 m. |
| Lengdegrad: | 10.4334400 | Breddegrad: | 62.5544660 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Kvarts-glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Skifrighet | Strøk/Fall :30 / 25 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Storbekken skjerp antas å være anlagt i strøkforlengelsen av hovedgruvene på Kvikne. Skjerpet har sidevegger på 1x3 m og ligger på sørsida av bekken i bunnen av en brattskrent. Rundete sidevegger indikerer at det er fra den tidlige driftsperioden med fyrsettingsdrift. I skjerpet finnes en opptil 1,5 m mektig sulfidmineralisert sone. Den består av disseminasjon og smale, semi-massive bånd av magnetkis i en grunnmasse sammensatt av kvarts, amfibol, granat og plagioklas (prøve HE0146.21). Den opptrer mellom en underliggende kvarts-glimmerskifer med omvandlet, bleket amfibolitt over. Lokalt er det mye rust i flere blotninger langs bekken. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
| Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
| ;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
| Abstrakt: | |
| The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0146.21 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 24.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |