English version | |||||
???? DATABASEN | |||||
Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 12.09.2023) |
Tilhører provinsen: Kvikne |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 573070 m. | Nord: | 6936800 m. |
Lengdegrad: | 10.4210640 | Breddegrad: | 62.5548710 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis Co |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1795 - 1812 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Kvikne Kobberverk | |
1945 - 1945 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
Elektromagnetiske målinger | |||
1974 - 1977 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1974 - 1977 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1974 - 1977 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
Hovedtekstur: | Massiv | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Serisittisering |
Strøk/Fall: | 10 / 20 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Gula Nappe | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Gula | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvartsitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Kvarts-biotittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Skifrighet | Strøk/Fall :10 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :40 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Kvikne gruvefelt ligger ca. 5 km østsørøst for Yset sentrum i en bred dalsenkning sør for Ya. En bilvei fra Yset går rundt Kaltberget helt fram til gruveområdet som består av en rekke gruver og skjerp. Vangsgruvene er den vestligste sonen i Kvikne gruvefelt og inkluderer følgende gruver og skjerp; Øvre og Nedre Vang gruve, Vangsberget gruve, Odden I og Odden skjerp. Øvre og Nedre Vangsgruve ligger sør for Storbekken, henholdsvis ca. 60-70 m og 5-10 m høyere enn bekken og ca. 700 m nordvest for den første hovedgruva i Kviknefeltet, Gabes Gottes. Vangsgruvene kom i drift ca. 1795 etter at hovedgruvene i Kviknefeltet (Segen Gottes) ble oversvømt under vårflommen i 1789. De ble trolig drevet langs samme malmhorisont, og beskjeden produksjon (ca. 8 t garkobber/år) fortsatte fram til 1812 (C.H. 1919). For nærmere beskrivelse av gruvehistorien og berggrunnen for Kviknefeltet henvises til forekomst HE0146 Kviknegruvene og Nilsen & Mukherjee (1972). Vangsgruvene er i eldre rapporter beskrevet som kobberrike med mektigheter på malmsonene fra 1 m og opptil 3-4 m (C.H. 1919). Koordinatene til Øvre Vangsgruve er gitt til inngangen til en skråsynk som ligger 10 m høyere og 30 m sørvest for tippen. Over denne ligger et mindre skjerp og i samme nivå som tippen en stollinngang. Den svære tippen (4000 m3, Smith 1945) i skråningen nedenfor viser at det er utført betydelig arbeid på forekomsten. En 20-30 cm mektig malmsone med orientering 10°/20° er blottet ved inngangen til skråsynken. Den består av strenger og bånd av magnetkis og kobberkis i kvartsittisk grunnmasse (prøve HE0147.01) som omgir en 5-10 cm mektig linse med massiv magnetkis og kobberkis (HE0147.02). Malmsona ligger over en 20-30 cm mektig kvartsitt med svak sulfiddisseminasjon (HE0147.03). Sidebergart er kvarts-biotittskifer som også fører muskovitt/sericitt over malmsona. Inngangen til en gjenrast stoll ligger i samme høyde som tippen og er trolig hovedinngangen til Øvre Vangsgruve. En finkornet amfibolitt som dels er skifrig og fører svak sulfiddisseminasjon finnes ved inngangen. Den overlagres av kvarts-biotittskifer, som dels er sericittførende. På toppen av den svære tippen ligger utskeida malmstuffer (prøve HE0147.05-.08). Massiv magnetkis med varierende mengder kobberkis og sinkblende dominerer. Et mindre skjerp ligger opp mot toppen av brattskråningen, ca. 30 m sørvest for inngangen til skråsynken i Øvre Vangsgruve. Den består av en 1x2 m grunn, vannfylt grop. Kvartsittisk bergart med varierende innhold av amfibol, granat og sulfider dominerer. I en mindre skeidehaug finnes massiv magnetkis sammen med sinkblende og noe kobberkis (prøve HE0147.04). |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Witt, Otto; Norman, J. G.; Elvesæter, E. , 1909 |
(Foruten norsk, finnes engelsk og tysk verson) Rapport over kopperkisforekomster i Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 253;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten har først en kort historisk oversikt. Malmen består av kobber, svovel og mangnetkis i skifer. En lang rekke gruver og skjerp blir beskrevet. Forf- vurderer framtidsutsikktene for malmfeltet og betegner disse som gode. En ny undersøkelse av området blir anbefalt. |
Holmsen, H. , 1914 |
Rapport over Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 31;11 sider |
Abstrakt: | |
Omfangsrik rapport med oppsummering av beliggenhet, historie, transportforhold og vannkraft. Deretter er generell geologisk beskrivelse. Kismalm finnes langs eller nær grensen mellom skifer og amfibolitt. Malmen er knyttet til kvartsganger eller finnes som impregnasjon i skifer. Flere malmsoner er påvist. Rapporten inneholder detaljert beskrivelse av flere forekomster. Til slutt diskuteres mulighetene for forsøksdrift. Det anbefales at så sant eierforholdene er klarlagt, bør topografisk og geologisk kartlegging gjøres før en eventuell forsøksdrift settes i gang. |
C. H. , 1919 |
Resume over Kvikne kobberverk. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2183;9 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke gruver og skjerp og rapporten gir en beskrivelse av de enkelte forekomstene. Felles for alle er at malmen består av kobberholdig svovelkis og/eller magnetkis. |
Smith, H. H. , 1945 |
Kvikne gruvor. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2407;11 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke forekomster og rapporten gir en bred beskrivelse av disse. Felles for feltet er at malmmineraliseringen forekommer i hovedsak som magnetkis og med varierende innhold av svovel- og kobberkis og opptrer både som massiv og impregnasjonsmalm. Ved flere gruver ligger det store berghaller av utdrevet malm. Det blir gitt anvisninger på videre undersøkelser bl.a. ved utnyttelse av berghallene. |
Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
Abstrakt: | |
The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Singsaas, P.; Brækken, H. , 1946 |
Elektromagnetisk undersøkelse Kvikne Gruber, Kvikne. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.43;7 sider |
Abstrakt: | |
Oppgaven var i første rekke å undersøke om det gjenstår malm i de gamle grubene. Videre skulle udersøkes om det i de nærliggende områder, og da spesielt i grubesonens fortsettelse i strøkretningen, finnes hittil uoppdagete malmer. Feltet var geologisk undersøkt av dr. Harald Bjørlykke. Malmen i gamle Kvikne kisgrube ligger i kvartsganger i glimmerskifer nær grensn mot over- liggende amfibolitt. Gruben har vært drevet på to malmer adskilt ved en for- kastning. Det forekommer grafittskifer i feltet. Det ble foretatt el.magn. målinger (Turam) på vanlig måye. Målingene viser at det opptrer ledende soner i størstedelen av feltet som er 5,75 km2 stort. Sonene har vekslende lednings- evne og utstrekning. De fleste indikasjoner skyldes magnetkis- kobberkis- impregnasjoner (rustsoner) i amfibolitten. Hovedgrubens malmsone ga svake indikasjoner. I spørsmålet om mulig gjenstående malm i gruben ga målingene ingen sikre holdepunkter. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Sivertsen, R. & Hansen, R. 1977: Investigation in the Kvikne region 1977. Geological, geophysical investigations and diamond drilling at the Kvikne mines. Bergvesenet rapport BV 320, 10s. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0147.01 | Fastfjell |
|
||||
HE0147.02 | Fastfjell |
|
||||
HE0147.03 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Øvre Vang nedre stoll |
(Objekt Id: 10217 43,00,01) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 573080 m. | Nord: | 6936820 m. |
Lengdegrad: | 10.4212670 | Breddegrad: | 62.5550480 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Inngangen til en gjenrast stoll ligger i samme høyde som tippen og er trolig hovedinngangen til Øvre Vangsgruve. En finkornet amfibolitt som dels er skifrig og fører svak sulfiddisseminasjon finnes ved inngangen. Den overlagres av kvarts-biotittskifer, som dels er sericittførende. På toppen av den svære tippen ligger utskeida malmstuffer (prøve HE0147.05-.08). Massiv magnetkis med varierende mengder kobberkis og sinkblende dominerer. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0147.05 | Tipprøve |
|
||||
HE0147.06 | Tipprøve |
|
||||
HE0147.07 | Tipprøve |
|
||||
HE0147.08 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Øvre Vang øvre skjerp |
(Objekt Id: 10218 43,00,02) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 573050 m. | Nord: | 6936790 m. |
Lengdegrad: | 10.4221900 | Breddegrad: | 62.5551200 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Et mindre skjerp ligger opp mot toppen av brattskråningen, ca. 30 m sørvest for inngangen til skråsynken i Øvre Vangsgruve. Den består av en 1x2 m grunn, vannfylt grop. Kvartsittisk bergart med varierende innhold av amfibol, granat og sulfider dominerer. I en mindre skeidehaug finnes massiv magnetkis sammen med sinkblende og noe kobberkis (prøve HE0147.04). |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0147.04 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Nedre Vang |
(Objekt Id: 10219 43,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 573190 m. | Nord: | 6936840 m. |
Lengdegrad: | 10.4249340 | Breddegrad: | 62.5555410 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1795 - 1812 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Kvikne Kobberverk | |
1945 - 1945 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1974 - 1977 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1974 - 1977 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1974 - 1977 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvarts-biotittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Skifrighet | Strøk/Fall :20 / 20 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Nedre Vangsgruve består av en vannfylt synk rett sørøst for tippen (5000 m3, Smith 1945) nede ved Storbekken og en rekke gjenraste åpninger i lia videre oppover mot sørvest. I disse skjæringene dominerer kvarts-biotittskifer (skifrighet 20°/20°) som dels fører sericitt/muskovitt. Den overlagres av mørk grønnsvart amfibolitt. Malmsoner ligger trolig på samme nivå som i Øvre Vangsgruve, men er ikke blottet. Typiske malmprøver er innsamlet fra tippen (prøve HE0147.09-.11). |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Witt, Otto; Norman, J. G.; Elvesæter, E. , 1909 |
(Foruten norsk, finnes engelsk og tysk verson) Rapport over kopperkisforekomster i Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 253;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten har først en kort historisk oversikt. Malmen består av kobber, svovel og mangnetkis i skifer. En lang rekke gruver og skjerp blir beskrevet. Forf- vurderer framtidsutsikktene for malmfeltet og betegner disse som gode. En ny undersøkelse av området blir anbefalt. |
Holmsen, H. , 1914 |
Rapport over Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 31;11 sider |
Abstrakt: | |
Omfangsrik rapport med oppsummering av beliggenhet, historie, transportforhold og vannkraft. Deretter er generell geologisk beskrivelse. Kismalm finnes langs eller nær grensen mellom skifer og amfibolitt. Malmen er knyttet til kvartsganger eller finnes som impregnasjon i skifer. Flere malmsoner er påvist. Rapporten inneholder detaljert beskrivelse av flere forekomster. Til slutt diskuteres mulighetene for forsøksdrift. Det anbefales at så sant eierforholdene er klarlagt, bør topografisk og geologisk kartlegging gjøres før en eventuell forsøksdrift settes i gang. |
C. H. , 1919 |
Resume over Kvikne kobberverk. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2183;9 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke gruver og skjerp og rapporten gir en beskrivelse av de enkelte forekomstene. Felles for alle er at malmen består av kobberholdig svovelkis og/eller magnetkis. |
Smith, H. H. , 1945 |
Kvikne gruvor. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2407;11 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke forekomster og rapporten gir en bred beskrivelse av disse. Felles for feltet er at malmmineraliseringen forekommer i hovedsak som magnetkis og med varierende innhold av svovel- og kobberkis og opptrer både som massiv og impregnasjonsmalm. Ved flere gruver ligger det store berghaller av utdrevet malm. Det blir gitt anvisninger på videre undersøkelser bl.a. ved utnyttelse av berghallene. |
Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
Abstrakt: | |
The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Sivertsen, R. & Hansen, R. 1977: Investigation in the Kvikne region 1977. Geological, geophysical investigations and diamond drilling at the Kvikne mines. Bergvesenet rapport BV 320, 10s. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0147.09 | Tipprøve |
|
||||
HE0147.10 | Tipprøve |
|
||||
HE0147.11 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Odden I |
(Objekt Id: 10223 43,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 573310 m. | Nord: | 6936950 m. |
Lengdegrad: | 10.4273140 | Breddegrad: | 62.5565040 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1909 - 1912 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Tyske interesser |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvartsittisk skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Siltstein |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :40 / 15 | Post-mineralisering |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
En vel 40 m lang stoll ble drevet i nordvestlig retning av tyske interesser i løpet av perioden 1909-12. Hensikten var å påvise fortsettelsen av Vangsgruve-sonen på nordsida av Storbekken (Berg 1912). Kun mindre soner med magnetkis og små mengder kobberkis ble visstnok funnet. Utenfor denne stollen er det en 14 m lang, gjengrodd dagskjæring med retning 340°. Ved inngangen er kvartsittisk skifer blottet. Massiv magnetkis med små mengder kobberkis finnes på tippen (prøve HE0147.12). |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Berg, P. J. , 1912 |
Kvikne Kobberfelt. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2147;2 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er et brevkopi og gir en kort beskrivelse av utførte oppfaringsarbeider ved - Hovedgruben - Dalsgruben - Bankens grube - Gabe Gottes (Gammelgruben) - Vangsberggruben |
Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
Abstrakt: | |
The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0147.12 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Odden skjerp |
(Objekt Id: 10224 43,03,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 573040 m. | Nord: | 6937370 m. |
Lengdegrad: | 10.4222450 | Breddegrad: | 62.5603260 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvarts-glimmer skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
En 15 m lang, gjenfylt og gjengrodd grøft med orientering ca. nord-sør er anlagt ca. 150 m nord for Nordre Odden gård. Kraftig forvitret kvarts-sericittskifer ser ut til å dominere i skjerpet. Blokker med tilnærmet massiv magnetkis finnes ved inngangen til grøfta (prøve HE0147.13). |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
Abstrakt: | |
The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0147.13 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Vangsberget gruve |
(Objekt Id: 10231 43,04,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 572950 m. | Nord: | 6936880 m. |
Lengdegrad: | 10.4202850 | Breddegrad: | 62.5559470 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvarts-glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :48 / 30 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Vangsberget gruve ligger ca. 150 m nordvest for Øvre Vangsgruve. To stollåpninger ligger tett ved hverandre og fører trolig inn til en skråsynk. En opptil 80 cm mektig malmsone (30°/25°) er blottet i østveggen i den vestre åpningen. Den består av tilnærmet massiv magnetkis og pyritt med noe kobberkis i en kvartsrik grunnmasse. Kobberkis er gjerne anriket omkring mindre kvartslinser (prøve HE0147.13-.15). Både under og over malmsona dominerer finkornet, dels båndet kvarts-glimmerskifer. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Witt, Otto; Norman, J. G.; Elvesæter, E. , 1909 |
(Foruten norsk, finnes engelsk og tysk verson) Rapport over kopperkisforekomster i Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 253;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten har først en kort historisk oversikt. Malmen består av kobber, svovel og mangnetkis i skifer. En lang rekke gruver og skjerp blir beskrevet. Forf- vurderer framtidsutsikktene for malmfeltet og betegner disse som gode. En ny undersøkelse av området blir anbefalt. |
Holmsen, H. , 1914 |
Rapport over Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 31;11 sider |
Abstrakt: | |
Omfangsrik rapport med oppsummering av beliggenhet, historie, transportforhold og vannkraft. Deretter er generell geologisk beskrivelse. Kismalm finnes langs eller nær grensen mellom skifer og amfibolitt. Malmen er knyttet til kvartsganger eller finnes som impregnasjon i skifer. Flere malmsoner er påvist. Rapporten inneholder detaljert beskrivelse av flere forekomster. Til slutt diskuteres mulighetene for forsøksdrift. Det anbefales at så sant eierforholdene er klarlagt, bør topografisk og geologisk kartlegging gjøres før en eventuell forsøksdrift settes i gang. |
C. H. , 1919 |
Resume over Kvikne kobberverk. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2183;9 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke gruver og skjerp og rapporten gir en beskrivelse av de enkelte forekomstene. Felles for alle er at malmen består av kobberholdig svovelkis og/eller magnetkis. |
Smith, H. H. , 1945 |
Kvikne gruvor. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2407;11 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke forekomster og rapporten gir en bred beskrivelse av disse. Felles for feltet er at malmmineraliseringen forekommer i hovedsak som magnetkis og med varierende innhold av svovel- og kobberkis og opptrer både som massiv og impregnasjonsmalm. Ved flere gruver ligger det store berghaller av utdrevet malm. Det blir gitt anvisninger på videre undersøkelser bl.a. ved utnyttelse av berghallene. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0147.14 | Fastfjell |
|
||||
HE0147.15 | Fastfjell |
|
||||
HE0147.16 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |