English version
???? DATABASEN
Registrering 0 - 000 FEIL
(Objekt Id: )
(Sist oppdatert: 02.10.2019)

Lokalisering
Fylke: Kommune: Mangler ()
Kart 1:50000: Eidsvoll (1915-1) Kart 1:250000: Hamar
Koordinatsystem: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84
Øst: 630117 m. Nord: 6697074 m.
Lengdegrad: 11.3608930 Breddegrad: 60.3890750
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Hydrotermal gang Form: Plate
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: 176 / 90 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Østnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Solørkomplekset
Tektonisk complex: Mylonite Zone
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Serisitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Gull Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Forkastningsplan Strøk/Fall :5 / 90 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :154 / 75 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Historikk
Guldkis-gruven (også omtalt som Gamlegruben eller Guldkiis-Gruben) var det første stedet det ble funnet gull på Eidsvoll. Som mange andre gruver i Eidsvoll-Odal var Guldkis-gruva drevet på kobber av Odal kobberverk i perioden 1710-1740 (Falck-Muus 1924). I 1957 ble synlig gull funnet på stuff i Guldkis-gruven og i de følgende årene ble en rekke forlatte kobbergruver gjenåpnet for utvinning av gull (Bradt 1790, Keilhau 1836). Total mengde utvunnet gull er ukjent. Gruven er lokalisert omtrent 100 m øst for Knofsløkka gård, som også var hovedkvarteret for gruvedriften i de tidlige årene.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Keilhau
Om Eidsvoll Guldverk.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1433;8 sider
Abstrakt:
Rapporten handler om Græsli grubene, Guldkisgruven, Sondergruvene og skjerp no. 4. Rapporten omhandler tidligere drift, forekomtenes opptreden og geologi. Rapporten er skrevet for hånd.

Brandt, Ivar , 1940
Skriv til Reichskommisariat, Wirtschaftsabt., Berg, Grube und Bodenforschung, Oslo angående Eidsvoll gullverk.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3604;2 sider
Abstrakt:
Jeg er klar over at gullet muligens har utspilt sin rolle som betalinsmiddel, men at det for tiden også er et stort udekket behov til teknisk bruk. Gruvene ved Eidsvoll formodes å inneholde mellom 10 og 15 g. gull pr. tonn og skulle derfor være drivverdige. Gruvene er ifølge Kelhau (1936) h.h.v. 62 og ca. 20 m. dype med flere mindre stoller på hovedgangene. Gangbredden er 4 - 6 m. Bergarten er rødkvarts. Det finnes 5 mindre gruver i den nærmeste omegn. I en sandprøve anslo jeg gullinnholdet til 1 - 2 g. pr. tonn. Kjemiske analyser viser spor av edle metaller. Rent gull vil med grunnvann og regn forskyve seg nedover og befinne seg i de undre gruslag i betydelig større mengde enn i overflaten.

Ihlen, Peter M. , 1983
Befaringer av malmforekomster i Eidsvoll og Nord-Odal kommuner 1983
;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 6B;18+bilag sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver de forskjellige hovedtyper av malmer og mineraliseringer i Eidsvoll og Nord-Odal kommuner som ble befart. Befarte gruver: Brustad, Sander, Guldkis, Antoinette, Storgruven, Trøft-gruven og Føskersetergruven.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Bradt, D. E. (1790) «Om guldværket i Eidsvold i Norge 1781, med tillæg om hvad derved til 1789 aars udgang videre er foretaget», Minerva, København. Faksimile 1967. https://www.nb.no/items/2c817a6c8348733c7be3d8fe03d62e4b


Keilhau, B. M. (1836) «Om det forrige Guldverk i Eidsvold» Magazin for Naturvidenskaberne. Andet bind. Den physiographiske Forening i Christiania. Johan Dahl (redaktør).


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse