English version
???? DATABASEN
Registrering 0 - 000 FEIL
(Objekt Id: )
(Sist oppdatert: 25.01.2019)

Lokalisering
Fylke: Kommune: Mangler ()
Kart 1:50000: Vannsjø (1913-4) Kart 1:250000: Oslo
Koordinatsystem: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84
Øst: 611300 m. Nord: 6592750 m.
Lengdegrad: 10.9634330 Breddegrad: 59.4571200
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 29.01.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: ,3 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ni 1.5 % 18.02.2005

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Østnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Østfoldkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Beliggenhet og drift Spjøter nikkelforekomst (nikkelgruve) ligger i utmarka under gården store Spjøter i Svinndal i Østfold. Forekomsten ligger bare om lag 150 m SV for selve gårdsbygningene og består av en liten underjordsgruve og en enda mindre dagskjæring rett over denne. Andre kjente arbeidspunkter finnes ikke. Gruva ble drevet i årene 1867–69 under Rom Nikkelværk som ble etablert i 1866 og hadde hovedgruve i Romsåsen ved Askim og en egen nær beliggende smeltehytte som kom i drift fra 1873 ved Rudsfossen i Glomma (Meinich 1879). Gruvas form og dimensjoner Gruva er åpnet med en 10 m lang rettlinjet dagskjæring som er drevet mot øst inn på forekomsten. Dagskjæringen går innerst over i en 10 m lang grunnstoll som fortsetter i samme retning. Dagskjæringen øker både i bredde og høyde innover og er innerst ved stollmunningen 6 m høy og 6 m bred. Grunnstollen har et tverrsnitt på 3,5 m bredde og konstant 4 m høyde. Innerst i denne er drevet et 6 m langt tverrslag mot syd der høyden gradvis avtar til 2 m innerst. Videre er det innerst i grunnstollen drevet en loddsynk med tverrsnitt 3,5 x 4,5 m og 12 m dybde (Poulsen 1941). Det skal videre være et lavere driftsnivå ut fra synken igjen. Rett over synken står ennå rester av en heisanordning. Bergfangst og malmproduksjon Samlet bergfangst for gruva og dagskjæringen over denne er estimert til 700 m3 eller ca. 2000 tonn. Herfra ble det fraskeidet anslagsvis ca. 300 tonn stykkmalm som gikk direkte til smelting (Rekstad 1921, Poulsen 1941) Rekstad angir med referanse til bergverks-statistikken produksjonen fra Spjøter samt de to andre og omtrent like store naboforekomstene i Svinndal, Røstad (=Unem) og Flesjø (=Frøland), samlet til 1000 tonn. En produksjon på rundt 300 tonn fraskeidet stykkmalm virker her rimelig i forhold til en total bergfangst på ca. 700 m3 eller ca. 2000 tonn. Ikke noe sted i gruva er det nemlig gjenstående massivmalm (= "skeidekvalitet") å se på gruveveggene, det er knapt nok litt fattig impregnasjonsmalm å se her og der. En helt normalt stor andel av den totale bergfangsten (dvs. anslagsvis 15-20 %) har bestått av utskeidet stykkmalm, dvs. en malm som har vært rik nok til å kunne bli smeltet direkte. Dette var i en tid da man ennå ikke kunne nyttiggjøre seg den fattigere impregnasjonsmalmen. Som nevnt ovenfor kom Rom Nikkelværks egen smeltehytte først i gang i 1873, dvs. over tre år etter driftsstans på Spjøter. Skeidemalmen eller stykkmalmen fra Spjøter har derfor sikkert blitt transportert til Christiania for smelting der på lik linje med malmen fra verkets øvrige gruver (Meinich 1879). Malmkvalitet (Ni-innholdet i magnetkisen) Ifølge Rekstad (1921) hadde de ovennevnte 1000 tonnene med malm fra de tre Svinndal-gruvene (Spjøter, Røstad og Flesjø) en gjennomsnittsgehalt på 1,5 % Ni hvilket ga en produksjonsverdi på 30 000 kr. Gjenværende mineralisert gods på berghallen (skrottippen) Nikkelmalmen på Spjøter må i sin tid ha blitt nitid skeidet. Det fins nesten ikke spor av massivmalm på tippen, og det lille som fins er fullstendig oksidert (gjennomrustet) på de vel 130 årene siden driften fant sted. Noen opplagt skeideplass ble ikke lokalisert. Blokker av relativt rik, finkornig impregnasjonsmalm, fra usammenhengende disseminerte sulfider i silikatmassen til typisk net-veined textured ore, fins det imidlertid rikelig av på berghallen. Den mafiske vertsbergarten Nikkelforekomsten ligger i nordenden av en liten NV-SØ strykende mafisk linse som igjen ligger i ulike migmatittiske gneiser av antatt sedimentær opprinnelse (paragneiser) (Berthelsen et al. 1996). Den mafiske linsen består vesentlig av en finkornig gabbroid til amfibolittisk bergart, men unntaksvis sees også mer normal massiv, middels til grovkornet gabbro/noritt. Olivin ble ikke observert i vertsbergarten. Videre fins en slags grålig mellomvariant med tydelig listeformet disseminert plagioklas. Prospektering A/S Sulfidmalm skal ha boret på forekomsten rundt 1970. De boret et ca. 40 m langt skråhull mot øst med standplass på kanten av jordet ca. 30 m vest for starten på dagskjæringen utenfor stollen. De kom da inn på det de antok var den øst – vest strykende malmsonen, men denne var for fattig til at det ble foretatt ytterligere boringer eller andre arbeider. Litteraturreferanser til malmdatabasen Berthelsen, A., Olerud, S & Sigmond, E.M.O. 1996: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Oslo 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse. Meinich, L. 1879: Om forekomsten av nikkelmalm i Smålenene. Nyt Magazin for Naturvidenskaperne, Bind 24, 125-137 + 1 plansje. Poulsen, A.O. 1941: Nikkelmalm i Norge. Norges geologiske undersøkelse Bergarkivet rapport nr. 297, 14 s. + bilag. Rekstad, J. 1921: Eidsberg. De geologiske forhold innen rektangelkartet Eidsbergs område. Norges geologiske undersøkelse 88, 76 s. + 4 plansjer + geologisk kart i M. 1:100 000.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Berthelsen, Asger; Olerud, Svein; Sigmond, Ellen M.O.; Sundvoll, Bjørn , 1996
Oslo. Berggrunnskart Oslo M 1:250 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider
Abstrakt:
Beskrivelsen finnes på kartet.

Poulsen, A.O. , 1941
Nikkelmalm i Norge.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 297;16 sider
Abstrakt:
Rapporten resymerer data om Norges nikkelforekomster, 48 felter.

Rekstad, J. , 1921
Eidsberg. De geologiske forhold innen rektangelkartet Eidsbergs område
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; BOK;NGU; No.88;76 sider
Abstrakt:
The territory is situated in south-eastern Norway to the east of the Oslofjord. It is an inland district which at no place reaches the sea. Glomma is the chief river which runs through the country in a southerly direction. The rocks occurring here are gneiss, granite, gabbro and schistose amphibolite, all of them of Archean age. Gneiss occupies a large area of the region. The rock has a varied appearance. Partly it is rich in mica (mica gneiss), partly it contains hornblende (hornblende-gneiss), partly it is coarse-grained and of granitoid texture. This latter form embraces also granite which has been deformed by powerful mechanical forces. This granite is intermixed with the gneiss in such a way as to make it impossible to separate them on the map. For the most part there is no distinctive demarcation between them, but the one passes into the other. The gneiss is mostly stratified, with well defined strike and dip. The granite intermixed is younger than the gneiss, but it belongs to the oldest known granites of Scandinavia. The gneiss is for the most part of igneous origin. Gabbro and amphibolite occur as numerous lenses injected into the gneiss. Connected with the gabbro here occurs nickelferous pyrrhotite. The greatest of these occurrences is at Romsås.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
SPJOTER07–1 Tipprøve
Prøvetaker: Lars Petter Nilsson
Kommentar: Utplukket malm fra skeideplassen
Antall registrerte elementanalyser = 1
SPJOTER07–2 Tipprøve
Prøvetaker: Lars Petter Nilsson
Kommentar: Utplukket malm fra skeideplassen
Antall registrerte elementanalyser = 1
SPJOTER07–3 Tipprøve
Prøvetaker: Lars Petter Nilsson
Kommentar: Utplukket malm fra skeideplassen
Antall registrerte elementanalyser = 1
SPJOTER07–4 Tipprøve
Prøvetaker: Lars Petter Nilsson
Kommentar: Utplukket malm fra skeideplassen
Antall registrerte elementanalyser = 1
SPJOTER07–5 Tipprøve
Prøvetaker: Lars Petter Nilsson
Kommentar: Mafisk vertsbergart utplukket fra skeideplassen
Antall registrerte elementanalyser = 1
SPJOTER07–6 Tipprøve
Prøvetaker: Lars Petter Nilsson
Kommentar: Mafisk vertsbergart
Antall registrerte elementanalyser = 1
SPJOTER07–7 Tipprøve
Prøvetaker: Lars Petter Nilsson
Kommentar: Mafisk vertsbergart utplukket fra skeideplassen
Antall registrerte elementanalyser = 1
SPJOTER07–8 Tipprøve
Prøvetaker: Lars Petter Nilsson
Kommentar: Mafisk vertsbergart utplukket fra skeideplassen
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse