(Sist oppdatert: 14.07.2004)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 5601 - 306 Auskarneset | |||||
| (Objekt Id: 7038) (Sist oppdatert: 14.07.2004) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Finnmark | Kommune: | Alta (5601) |
| Kart 1:50000: | Alta (1834-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 581044 m. | Nord: | 7763401 m. |
| Lengdegrad: | 23.1200300 | Breddegrad: | 69.9652030 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 14.03.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1990 - 1990 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1990 - 1990 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Raipasgruppen | Formasjon: | Storviknesformasjonen |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Dolomitt | Hovedmineral (50-90%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Bergartene i området er foldet i tette isoklinale folder med N-S-orienterte foldeakser. Resultatet vises som hyppig repetisjon av ulike typer dolomittmarmorer, breksjer og siltige skiferlag. Dolomittmarmorene kan visuelt deles inn i tre ulike fargevarianter: rosa, fiolett og hvit. Dolomittmarmorene er i hovedsak jevnkornet med svak bånding og/eller flammestrukturer. Vanligvis er dolomitten utpreget laminert, men massive partier med mektigheter på opp til 10 m er også påvist. De mest fremtredende forurensningene er foruten innfoldete lag av skifer, tallrike årer/linser av kvarts som stikker opp på vitrede flater. Den sterke tilblandingen / oppsplittingen av forurensende bergartssoner gjør at dolomitten er uegnet for produksjon til industriformål. Derimot skulle det være mulig å lokalisere partier som kunne la seg utnytte som jordforbedringsmiddel. Holtedahl, O. & Andersen, O. 1922: Om norske dolomitter, med bemerkninger om den praktiske anvendelse av dolomitt. NGU nr.102. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1996 |
| Karbonatressurser i Finnmark, sluttrapport. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.043;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Rappoprten er et ledd i sluttrapporteringen av det 10-årige Finnmarksprogram- met ved NGU som pågikk i perioden 1982-1991. Sluttrapporten gir en oppsum- mering/sammenstilling av tidligere undersøkelser og undersøkelser utført i programperioden. Fylket har en rekke større og mindre "forekomster" av karbonatbergarter. Arbeidene har imidlertid vist at pr. i dag er potensialet av økonomisk utnytt- bare karbonatressurser meget begrenset. Undersøkelsene/befaringene har vist at Finnmark har store ressurser av dolomittmarmor mens potensialet av kalkspat- marmor synes å være meget begrenset. Dolomittmarmor: Av de undersøkte/befarte "dolomittmarmorforekomstene" synes de kystnære partiene av Porsangerdolomitten i Børselvområdet å være de mest interessante m.t.p. en eventuell utnyttelse. Her er dokumentert betydelige reserver av god kvalitet. Beliggenheten, størrelsen og kvalitet skulle tilsi at området burde være meget attraktivt til flere anvendelser. I tillegg kan dolomittmarmor- dragene langs Østsiden av Vargsundet på strekningen Repparfjord-Porsa repre- sentere et begrenset potensiale som kan la seg utnytte industrielt. Kalkspatmarmor: Ingen av de undersøkte/befarte kalkspatmarmorfeltene er av en slik kvalitet at de i dag lar seg utnytte til industrielle formål. Flere av kalkspatmarmor- lokalitetene har imidlertid en kvalitet som tilfredstiller kravene til bruk som jordbruks- og miljøkalk. |
| Bøckman, K.L. , 1967 |
| Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
| ;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| FI0020.01 | Håndstykke |
|
|||||
| FI0020.02 | Håndstykke |
|
|||||
| FI0020.03 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5601 - 306 Auskarneset |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| FI0020.01 | Håndstykke | 23.32% | 17.12% | 78.31% | -.88% | 22.57% |
| FI0020.02 | Håndstykke | 26.37% | 19.20% | 87.82% | -.60% | 12.78% |
| FI0020.03 | Håndstykke | 21.38% | 16.11% | 73.69% | -1.83% | 28.15% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| FI0020.01 | Håndstykke | 18.77 | 0.94 | 0.05 | 0.64 | 0.06 | 17.91 | 24.19 |
| FI0020.02 | Håndstykke | 6.31 | 2.05 | 0.11 | 1.33 | 0.06 | 20.12 | 26.73 |
| FI0020.03 | Håndstykke | 14.48 | 3.75 | 0.30 | 3.96 | 0.05 | 17.68 | 22.28 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
| FI0020.01 | -0.10 | 0.35 | 0.03 | 63.00 | |||||
| FI0020.02 | -0.10 | 0.93 | 0.12 | 58.00 | |||||
| FI0020.03 | -0.10 | 1.80 | 0.05 | 64.00 |
| Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |