English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5634 - 303 Komagelva
	(Objekt Id: 7067) (Sist oppdatert: 27.04.2007)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1988	Røsking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Kenozoikum	Periode:
	Genese:	Supergen	Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Kenozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomster av KVARTSSAND mellom Skallelv og Vardø. I et område mellom Komagelv og Cavnoai'vi på sørsiden av Komagelvdalen. To andre forekomster har koordinater 397200,7798100 og 396200,7799000. Disse tre forekomstene ligger på rekke. Det første notatet om lokaliteten (Torgersen 1949) viser 98.7% SiO2, 1.2% Al2O3 og spor av Fe2O3. Nyere undersøkelser ved NGU (Lund & Johannessen 1989) har vist at det dreier seg om dels eoliske, dels glacifluviale kvartssandavsetninger i 3 rygger over en lengde på 2km. Analyser av det eoliske materialet viser 0.36% Al2O3 og under 0.20% etter avslamming. Med ulike opprednings-teknikker fikk man redusert Fe2O3-innholdet til 0.023% og Al2O3<0,2%. Dette materialet tilfredstiller krav til glass- og glassvattproduksjon. Profilgroper som er blitt gravd i tverrprofil gjennom en av sandryggene, viser at det rene laget med eolisk (vindtransportert) materiale maks er 0.5-1.0 m på flankene av ryggen (Lund 1991). Den eoliske sanden representerer kun et meget begrenset volum, og det aller meste av ryggene utgjøres av mer uren glasifluvial sand hvor en prøve har vist 1.2% Al2O3.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lund, B.; Johannessen, N.E. , 1989

	Kvartssand i Komagelvdalen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.098;7 sider

Abstrakt:

Tre sandrygger i Komagelvdalen er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et kvartssandprodukt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innholdet er nå 0.126%. Kjemisk tilfredsstilller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid. Gjennomsnittlig kornstørrelse er imidlertid bare 0.15 mm som er svært lavt for glassmelting.

Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992

	Kvartsressurser i Finnmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

Lund, B. , 1991

	Kvartssand i Komagelvdalen, samlerapport.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.057;6 sider

Abstrakt:

Tre sandrygger i Komagelvdalen av eolisk kvartssand er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et produkt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innhildet er nå 0.126 &. Kjemisk tilfredsstiller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid. Gjennomsnittlig kornstørrelse er imidlertid bare 0.15 som er svært lavt for glassmelting. For å bestemme fordelingen mellom eolisk- og andre typer avsetninger i ryggen, ble det den ene gravd groper på tvers av ryggens lengderetning for å få en tverrprofil. Resultatene herfra viser at bare 0.5 - 1 m sand på flankene av ryggene er eolisk dannet, og utgjør derfor bare en liten del av hele ryggen.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Bugge, J.A:W. 1963: Kvarts i Finnmark, befaringsnotat. NGU bergarkiv- rapport 5696, 4 s.

Torgersen, J.C. 1949: Brev angående Komagelvdalsfeltet, Bergarkivsrapport 5156, 1 s

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse