English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 5628 - 304 Gamasnes
	(Objekt Id: 7075) (Sist oppdatert: 16.03.2022)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Gaissadekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Tanafjordgruppe

Formasjon:

Giemaš-formasjon, Gamasfjellformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

På Gamasnes (Giemasnjar'ga) innerst i Tanafjorden driver Elkem uttak i norges største kvartsittbrudd. Dette er den eneste kvartsittforekomsten i produksjon nord for Salten. Kvartsitt herfra leveres til en rekke smelteverk i Norge (Finnfjordbotn (Troms), Salten, Rana Metall, Thamshavn Verk, Bremanger, Bjølvefossen (Hardanger)), og i lange perioder har det vært leveranser til Icelandic Alloys Ltd på Island. Bruddet sysselsetter pr november 1991 17 ansatte, som sørger for en produksjon på 600000 tonn kvartsitt pr. år levert knuseriet. Til skipning gir dette 420000 tonn. Forekomsten er et godt utgangspunkt som typelokalitet for bergartene i Tanafjord-gruppen og deres stratigrafi. Den første befaringen av kvartsitt i Leirpollen ble foretatt av Bugge i 1956. A/S Sydvaranger (Gvein 1971) kartla forekomsten for første gang i detalj. De øverste 40-45 meter (gjennomsnitt) av Gamasfjellformasjonen (mot Vagge glimmerskifer i heng) har tilfredsstillende renhet, med Al2O3 mindre enn 0.6%, og i dag brytes ned til dette nivå. Det er hvit til rødlige farger på kvartsitten som brytes. De øverste drøyt 20 metrene er hvite til lys rosa. Under ligger et noe tynnere lag (10-15 m mektig) med markert mørk rødlige farger. Deretter kommer et parti (30-40 m under Vagge) der fargene varierer mer, fra rosa til mørkere rødfiolett. Sommeren 1991 ble det drevet på nivåer nærmere 250 m.o.h., mens et borprogram var under planlegging for området videre oppover (nordøstover) hvor enkeltanalyser har vist svært god kvartsitt (0.20% Al2O3). I 1990 ble det av NGU (med assistanse fra helikopter) tatt et prøveprofil av den aktuelle del av toppnivået i formasjonenes fortsettelse innover fjellet, ca. 6 km mot nordøst. En prøve derfra er meget god (0.27% Al2O3) og bekrefter således at den gode kvaliteten i bruddet fortsetter videre innover fjellet. Reservene ser dermed ut til å være tilnærmet ubegrensede. Ved drift innover fjellet blir imidlertid avstanden til knuseriet så stor at andre transportmåter enn dumpere må vurderes (pers. medd. Elkem). Kapasiteten vil også kunne økes fra dagens produksjon, men dette begrenses noe av at større lastebåter ikke kan gå inn til kaianlegget pga av liten sjødybde ved Lavonjarg (opplastede båter er avhengig av flo sjø). Typiske gjennomsnittsanalyser har: Al2O3=0.3-0.5%, Fe2O3=0.4-0.5%, TiO3=0.03%, MgO=0.03-0.05%. Høsten 2006 er driften konsentrert om uttak oppe på toppen i 300-350 m's høyde der den gode sonen bøyer av mot øst og sørøst, før den igjen fortsetter innover fjellet mot NØ. Fremtidig drift må foregå innover i dette området mot NØ. Det er anlagt en bred og god transportveg oppover fjellsiden på nordsiden av vannet Geresjavri.

Historikk

AS Sydvaranger hadde i mange år interessert seg for kvartsittforekomstene i Austertana. Den første befaring av kvartsittfeltene ble foretatt av professor Jens H.W. Bugge i juli 1956. Videre ble det i 1963 befart og prøvetatt en del områder i Austertana. Industriens kvartsbehov var på dette tidspunkt dekket fra mere nærliggende forekomster, og feltene i Tana ble derfor ikke betraktet som aktuelt drivverdige. Etter at god kvartsitt ble mangelvare i sluitten av 60-årene, ble undersøkelsene intensivert. Etter avtale med NGU ble store deler av Varangerhalvøya geologisk kartlagt. Som et resultat av disse arbeider, inngikk A/S Sydvaranger den 5. november 1970 en opsjonsavtale med Finnmark Jordsalgskontor om leie av kvartsforekomtene i Tana-området. I årene 1970-72 ble undersøkelsene fortsatt med flyfotografering, kartkonstruksjon, geologisk kartering, prøvetaking og ca. 2.000 m diamantboring.En rekke lokaliteter som ble undersøkt og vurdert, ble forløpig eller definitivt satt til side. Årsakene kan være utilfredsstillende kvalitet, vanskelige driftsforhold eller havneforhold eller avsides beliggenhet. På Gamasneset i Leirpollen i Austertana ble det påvist en stor kvartsittforekomst av meget god og jevn kvalitet, samt at den hadde en gunstig beliggenhet både med hensyn til vei, skipning og avstand til fast bebyggelse.. Fra 1974 ble et provisorisk anlegg drevet for å kunne levere kvartsitt til norske ferrosilisiumprodusenter. Tilsammen ble det produsert 400.000 tonn i dette anlegget. Anleggsarbeidene for det permanente anlegget startet i januar 1979.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Panorama av bruddet" Foto nr. 2 viser "Panorama av bruddet i kveldssol" Foto nr. 3 viser "Brytningen på toppen av Gamasneset" Foto nr. 4 viser "Panorama fra vest"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992

	Kvartsressurser i Finnmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Gvein, Ø. 1971; Kvartsitt i Tanaområdet, Finnmark fylke, Rapp. nr 616, A/S Sydvaranger - prospekteringsavdelingen, Bergvesen rapp. nr. 877, 23 s + bilag.

Gvein, Ø. 1973; Boring i kvartsitt i Vagge og på Gamasfjellneset øst for Leirpollen, Tana, Finnmark, Rapport. nr. 731 A/S Sydvaranger- prospekteringsavdelingen, Bergvesen rapp. nr. 878, 29 s.

Gvein, Ø. 1985; Prøvetaking, kartlegging, borforslag - Tanakvartsitt, Gamasfjellneset, Finnmark, Rapp. nr. 1656, ASPRO, 23 s + bilag.

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse