English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 5607 - 301 Skallelv
	(Objekt Id: 7076) (Sist oppdatert: 15.02.2018)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1991 - 1992	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Granoblastisk	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Tanafjordgruppen

Formasjon:

Gamasfjellformasjonen

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Serisitt	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Denne lokaliteten representerer et stort område mellom Falkgården og riksveien ved Skallelv. Her dominerer flatliggende kvartsitter (Gamasfjell-formasjonen) av overveiende rødlige farger. Feltet ble undersøkt med detaljert prøvetaking i 1992, og over et 6km langt og opptil 2km bredt område viser prøvene mellom 0.37 og 0.55% Al2O3. Forøvrig: Fe2O3=0.15-0.10%, TiO2=0.03%, MgO<0.01%. Kvaliteten er meget jevn over en mektighet som er anslått til rundt 200 m. Dette innebærer at det her er god kjemisk kvalitet også i midtre og nedre deler av Gamasfjell-formasjonen, til forskjell fra f.eks. Tana-regionen der kun topplaget har slik renhet. Forekomsten er meget interessant, da feltet totalt representerer ressurser på over 100 millioner tonn kvartsitt for hver 10 m avsenkning. Dypvanns kaianlegg kan anlegges ved Skallnes, og avstanden til forekomstens østligste del vil være på kun en drøy kilometer. Et usikkerhetsmoment knytter seg foreløpig til kvartsittens termiske egenskaper i deler av dette området. Kvartsitten her på den østlige delen av Varangerhalvøya er nemlig mindre konsolidert og viser seg å være mindre motstandsdyktig mot f.eks. hammerslag enn lengre vest. Dette forholdet er mest utpreget i stratigrafisk lavereliggende partier av det aller østligste feltet. Kvartskornene er der grove og ligger relativt løst kittet i en mer finkornet grunnmasse av rekrystallisert kvarts. Ved oppvarmingsforsøk av slike prøver er det en klar tendens til smuldring ved temperatur på 1300 grader. Det ser imidlertid ut til at kun de laveste 20-30 m ned mot Dakkovarre-formasjonen er spesielt preget av slik mekanisk svakere kvartsitt, og den overveiende delen av feltet synes å være mekanisk tilfredsstillende.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Panorama 1, lav oppløsning" Foto nr. 2 viser "Panorama 1, høy oppløsning" Foto nr. 3 viser "Panorama 2, lite foto" Foto nr. 4 viser "Landskap"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Størseth, Leif Roger , 1992

	Oppfølgende kvartsittundersøkelser i Finnmark - 1992

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.277;31 sider

Abstrakt:

Det er foretatt supplerende undersøkelser av utvalgte kvartsittforekomster i Finnmark, basert på en tidligere samlerapport. Undersøkelsene har dels vært detaljprøvetaking av kjente forekomster og dels prøvetaking av tidlig- ere mer usikre forekomster, hovedsaklig tilknyttet Gamasfjell-fm. Årets arbeid har påvist en ny stor forekomst (Skallelv, Vadsø kommune), bekreftet en mindre forekomst (Iversfjord, Gamvik kommune) og skrinlagt et par tidligere potensielle forekomster (Laiva og Coagan, Porsanger kommune). Forekomstene ved Brunsida (Alta kommune) og Spæjaljåkka (Porsanger kommune) er fortsatt av marginal interesse, pga. noe ugunstig beliggenhet og generelt for svak kjemisk kvalitet. Forekomsten ved Skallelv har framkommet ved system- atisk prøvetaking i et område som tidligere ikke er prøvetatt. Det er nå definert et kvartsittfelt på ca. 6 x 2 km, med beregnet nærmere 100 millioner tonn pr. 10 m avsenkning. Kjemisk kvalitet er jevnt god, topografien gunstig og avstand til mulig havn drøyt 1 km. Deler av området viser en termisk svak kvartsitt, som bør detaljundersøkes før eventuell brytning kan finne sted. Iversfjordforekomsten viser seg etter årets undersøkelser å være mindre enn tidligere antatt, noe som delvis skyldes at kvaliteten varierer sterkt opp gjennom stratigrafien. Feltet inneholder flere soner med god kvartsitt, soner som kan følges > 1 km i lateral retning. Forholdsvis tynne mektigheter gjør at små tonnasjer (2.5 millioner tonn) kan taes ut før gråbergbrytning er nødvendig.

Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992

	Kvartsressurser i Finnmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse