English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5620 - 302 Kriktind
	(Objekt Id: 7085) (Sist oppdatert: 27.04.2007)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1976	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Genese:		Form:	Linse
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

På Magerøya ligger et område med flere linser og ganger av hydrotermalkvarts i Kalakdekkets metasedimenter. Hovedlinsen er 150 m lang og 15 m mektig i midtpartiet. Den ble undersøkt av NGU i 1976 (Mikalsen 1977), og oppgis å være melkehvit og ren. Gjennomsnitt av to prøver av linsen gir 99,90% SiO2, 140ppm Fe2O3, 140 ppm Al2O3 og 18 ppm TiO2. Kvartsens renhet understrekes av Mikalsen (1977), men volumberegning gir ikke mer enn 3700 tonn kvarts, noe som er altfor lite å starte uttak på. Ved befaring av forekomsten i 2006 ble det tatt nye prøver for LA-ICP-MS-analyser. Kvartsen i forekomsten er oppsplittet i flere lag og det tykkeste har en mektighet på kun omkring 5 meter.Samlet lengde er nok på omkring 150 m, men på grunn av den beskjedne tykkelsen på lagene er det samlede volum meget beskjedent. Mikalsens overslag er veiledende.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Foto 1" Foto nr. 2 viser "1600x1200" Foto nr. 3 viser "Sett fra vegen i vest" Foto nr. 4 viser "Not spesified" Foto nr. 5 viser "Oppstikkende kvaretskolle" Foto nr. 6 viser "Sett fra sør"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Mikalsen, Trygve; Seim, Arild , 1977

	Kartlegging og prøvetaking av kvarts på Magerøy i Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1556/3A;11 sider

	Abstrakt:
	Av de tre forekomstene som er undersøkt, har både Kaka og Skibsfjord for uren kvartsitt og små tonnasjer til at de kan ha noen økonomisk betydning. Krikthøyden har analyseverdier som gjør den anvendelig til en rekke spesialformål, f.eks.: elektro-metallurgiske, optisk glass, SiC osv. Imidlertid er det for små tonnasjer til at den kan la seg utnytte økonomisk.

Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992

	Kvartsressurser i Finnmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse