English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 5605 - 306 Svanvik
	(Objekt Id: 7093) (Sist oppdatert: 23.05.2022)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1984 - 1987	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1986	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1986 - 1987	Røsking	Selskap/Institusjon:NGU
	1987	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	2006	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Norwegian Crystallites AS

Mineralisering

	Æra:	Arkeikum	Periode:
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Granoblastisk	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

	Strøk/Fall:	272 / 75	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Arkeikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Feltspat	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Sprekker	Strøk/Fall :272 / 75	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Stor hydrotermal kvartsgang påvist av geolog første gang i 1984 av geolog Mogens Marker. Forekomsten ligger 2 km nord for Svanvik, rett øst for riksvegen der en øst-vestgående sprekk i granittisk gneis har gitt rom for en av Norges største kjente hydrotermale kvartsforekomster. Kvarts stikker her opp i et par blotninger i flatt terreng. Den største blotningen er på 20x60 m. Forekomsten ble i perioden 1985-1987 undersøkt av NGU med prøvetaking, grøfting, seismikk og kjerneboring. Undersøkelsene viste at gangen er plateformet med en tykkelse på ca. 20 m og en påvist lengde på minst 500 m. Overdekket hindrer kontroll på gangens totale lengdeutstrekning, men blotninger 700 m lengre østover (med 2-5m mektighet) viser at gangen har stor lengde. Kjerneboringene viste at gangen er steiltstående og at den sannsynligvis stikker mye dypere enn de vel 40m som boringene gikk ned til. En samlet tonnasje på minst 1 mill. tonn regnes å være påvist, og flere millioner tonn er sannsynligvis tilstede. Forekomsten består i hovedsak av kvarts. Av forurensende mineraler er kalkspat mest dominerende. Mineralet opptrer i stor grad som grovkornede aggregater spredt i forekomsten og utgjør i underkant av 1% av gangens volum. Mineralene kloritt, biotitt og feltspat utgjør omkring 0.5% av forekomstens volum. Prøvemateriale fra kvartsen i forekomsten har gjennomgått diverse renseforsøk, bl.a magnetseparering, flotasjon og syrebehandling. Forekomstens gjennommsnittlige kjemi på "råmalmen": Al2O3=0.1% Fe2O3=0.1%, CaO=0.4%, MgO=0.07%, K2O=0.05%, TiO2=0.009% Etter maksimal rensing: Al=15ppm, Fe=0.6-1.5ppm, Ti=0.5ppm, Ca=4ppm, K=5ppm, Na=12-15ppm, Mn=0.01-0.03ppm, Li=0.9ppm, B<1ppm 2006: Norwegian Crystallites AS har sikret seg rettighetene på forekomsten, og selskapet skipet i 2005 den første prøvelasten på ca. 1500 t kvarts ned til anlegget sitt på Drag i Tysfjord. Kvartsen fra Svanvik er ment som et supplement til kvarts-kvalitetene fra Drag. 2021: Prøvedriften på Svanvik ble avsluttet etter at potensiell avtaker FeSil sitt solcelle-kvalitets kvartsprosjekt ble innstilt. Quartz Corp har muligens fremdeles rettigheter på forekomsten.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Dagbrudd, panorama, høy oppløsning" Foto nr. 2 viser "Dagbrudd, panorama, lav oppløsning" Foto nr. 3 viser "Blotning, renvasket overflate i naturlig tilstand" Foto nr. 4 viser "Utsprengte steiner av kvartsen"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992

	Kvartsressurser i Finnmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

Wanvik, J.E. , 1989

	Sluttrapport for undersøkelse av Svanvik kvartsforekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.165;14 sider

Abstrakt:

Utvalgte gode partier av forekomsten er oppredet med flotasjon og magnetseparasjon. Etterfølgende syrevasking har gitt en maksimal rensing med denne sammensetning. Al = 15 ppm, Fe = 1 ppm, Ti = 0.6 ppm, Na = 15 ppm, K = 5 ppm og Ca = 5 ppm. Sporelementer stort sett under 0.1 ppm. Kvaliteten tilfredsstiller kravene til visse kvaliteter optisk glass, men for lite potensielt markedsvolum gjør bygging av kostbart renseanlegg uaktuelt. Høyt kalkspat-innhold i forekomksten gjør at kvartsen ikke kan anvendes uten oppredning. En stor kvartsforekomst på minst 1 mill. tonn er imidlertid påvist.

Wanvik, Jan Egil , 1989

	Statusrapport 1989 for undersøkelse av Svanvik kvartsforekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.078;18 sider

Abstrakt:

Undersøkelsen av Svanvik kvartsforekomst har fortsatt. Etter innledende seismiske undersøkelser av overdekket, ble forekomstens fortsettelse mot øst og vest funnet ved fjerning av morenen i grøften. En lengde på minst 500 m med ca. 20 m's mektighet er konstatert. Minst 1 mill. tonn er tilstede. Oppredningsundersøkelsene er blitt videreført med hovedvekt på magnetseparasjon og syrevasking. Et produkt med følgende sammensetning er oppnådd: Al203 = 21 ppm, Fe203 = 3 ppm, Na20 = 23 ppm, K20 = 7 ppm. Ca0 = 7 ppm, spor- elementer stort sett < 0,1 ppm. Dette er en kvalitet som tilfredsstiller visse kvaliteter av optisk glass. Markedsundersøkelser viser imidlertid at markedsvolumet innen slike kvaliteter er meget begrenset.

Wanvik, Jan Egil , 1987

	Svanvik kvartsforekomst i Pasvik, Sør-Varanger kommune.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.87.081;28 sider

Abstrakt:

En hydrotermal kvartsgang ved Svanvik i Pasvik er undersøkt med prøvetaking, graveprofiler gjennom moreneoverdekket og kjerneboringer. Kvartsen har en mektighet på ca. 20 m, og en lengde på minst 115 m ble konstatert ved graving og boring. Kroppen er plateformet i en rettlinjet sprekk i den omgivende granittiske gneisen, og en dybde på minst 50 m er indikert. Minst 250 000 t er da påvist, men ytterligere graving og boring er påkrevet for å finne forekomstens totale utbredelse. Oppredningsundersøkelser i form av flotasjon og magnetseparasjon er utført for å fjerne forurensende mineraler som kalkspat, kloritt, biotitt og feltspat. Dette har gitt følgende resultat: Al2O3 = 60 ppm, Fe2O3 = 5 - 20 ppm, Na2O = 25 ppm, K2O = 25 ppm og CaO = 10 - 20 ppm. Visse kvaliteter av optisk glass kan følgelig være oppnådd, og oppfølgende undersøkelser både i felt og på laboratorium bør gjennomføres.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Røisi, Ida Johanne: Mineralogical, textural and chemical variations in the Svanvik hydrothermal quartz vein. Master Thesis in Bedrock and Resource Geology, NTNU, Trondheim 2011

---

Faktaarket ble generert 16.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse