English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5601 - 326 Ytterkåven (Ytre Kåven)
(Objekt Id: 7099)
(Sist oppdatert: 21.04.2022)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Alta (5601)
Kart 1:50000: Talvik (1835-2) Kart 1:250000: Hammerfest
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 571700 m. Nord: 7785100 m.
Lengdegrad: 22.8933820 Breddegrad: 70.1624160
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Anortositt

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 16.03.2017)


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Plagioklas Hovedmineral (>90%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Deler av den tilnærmet sirkulære forekomsten med diameter på 2km er nesten ren plagioklas, med et An-innhold på 67. Ligger ved sjøen, men nærmeste veg går på sydsiden av fjorden. Denne type plagioklas er syreløselig, og forekomsten bør således regnes å ha et mulig fremtidig industrielt potensiale. Bergarten har en alder på omkring 450 mill. år. En befaring av Geis i 1973 ble det tatt to prøver. Disse ble magneteparert med Exolon høyintensitets-magnetseparator. Med en utvinning på henholdsvis 47 og 37% var Fe2O3 i konsentratet på 0,23 og 0,27%.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Krauskopf, Konrad B. , 1954
Igneous and metamorphic rocks of the Øksfjord area, Vest-Finnmark. Eruptive og metamorfe bergarter i Øksfjordområdet, Vest-Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.188;29-50 sider
Abstrakt:
The principal rock of the Øksfjord area is gabbro gneiss, in hand specimen having the appearance of ordinary igneous gabbro but in the field showing conspicuous layering. Thick layers of syenite and thin layers of anorthosite and pyroxenite are interbedded with the gabbro. On the west side of the area garnet-biotite gneiss and siliceous metabolcanic rocks alternate with gabbro layers; on the east side the layers include norite, troctolite and dunite. Small lenses of meta-limestone occur at several places in the gabbro. The uniform layers of diverse compositions suggest but do not prove that the rocks are largely a product of extreme metamorphism of dominantly volcanic sequence, although some of the layers may be sills of intrusive rock. Small masses of structureless gabbro, syenite, peridotite, hornblendite and anorthosite show contact relations wich suggest that they are intrusive into the layered rocks. Possibly some of these masses represent old volcanic centers from which the original material of the layered series was erupted. The structure of the layered rocks consists of broad folds roughly outlining a basin open to the north. The basin is cut by several faults with a north to northwest strike.

Qvale, Henning , 1982
Jotundekkets anorthositter: Geologi, mineralogi og geokjemi.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/32;164+bilag sider
Abstrakt:
Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn. Jotundekkets anorthosittiske bergarter er skilt i 8 typer som sannsynligvis representerer minst 4 generasjoner av intrusjoner, som har gjennomgått granulittfacies metamorfose i en eller to faser og omfattende deformasjon, sannsynligvis i Sveconorvegisk tid. Kaledonsk deformasjon er mest framtredende nær dekkesålen. Av anorthosittene er det særlig de grovkornete granulære som har økonomisk interesse siden de domineres av den mest basiske plagioklas og har lite mørke mineraler. Interessante forekomster er påvist ved Kinsedal, Luster, Kolarbotn i Aurland, Grodgjuvet, Såtebu og Kaldafjell i Voss og Hylland ved Gudvangen. Syreløselig Al2O3 utgjør mellom 22 og 27 vekt% i alle forekomstene, hvorav de to sistnevnte er de største, hver med reserver på minst 100 mill. tonn.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Diverse notater fra Christiania Spigerverk (Elkem)


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse