(Sist oppdatert: 20.07.2004)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 5624 - 306 Adamsfjord | |||||
| (Objekt Id: 7108) (Sist oppdatert: 20.07.2004) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Finnmark | Kommune: | Lebesby (5624) |
| Kart 1:50000: | Adamsfjord (2135-1) | Kart 1:250000: | Honningsvåg |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 35 |
| Øst: | 486457 m. | Nord: | 7809355 m. |
| Lengdegrad: | 26.6384650 | Breddegrad: | 70.3895480 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Dolomitt |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 12.03.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1990 - 1990 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1990 - 1990 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
| Strøk/Fall: | 360 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Laksefjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Dolomitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Dolomittmarmoren er utpreget båndet med alternerende hvite og grå bånd. Båndene har en meget uregelmessig utforming med en tykkelse som varierer fra noen få centimeter opp til flere desimeter. De enkelte båndene/nivåene er adskilt av mellomliggende millimetertynne sjikt som er anriket på kvarts glimmer og feltspat. I enkelte nivåer er dolomittmarmoren utpreget breksjert. De mest fremtredende forurensningene er kvarts, feltspat og glimmer. I tillegg er det påvist apatitt og spor av kis. Innholdet av silikater er særlig fremtredende i de grå båndene. Analysene viser at dolomittmarmoren har et SiO2- innhold som varierer fra 1.89 til 20.12 vekt %. Det høye innholdet av silikater, sammen med at dolomittformasjonen er splittet opp av et stort antall nivåer med metasiltstein, gjør at dolomittmarmoren i dette området er uaktuell som råstoff for en eventuell industriell utnyttelse. Den kan muligens brukes til å dekke et lokalt behov for jordbrukskalk. |
| Beliggenhet |
| Det undersøkte området ligger i bunn av Adamsfjorden ved utløpet av Addanjokka. Det analyserte prøvematerialet er tatt i veiskjæringer. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1996 |
| Karbonatressurser i Finnmark, sluttrapport. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.043;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Rappoprten er et ledd i sluttrapporteringen av det 10-årige Finnmarksprogram- met ved NGU som pågikk i perioden 1982-1991. Sluttrapporten gir en oppsum- mering/sammenstilling av tidligere undersøkelser og undersøkelser utført i programperioden. Fylket har en rekke større og mindre "forekomster" av karbonatbergarter. Arbeidene har imidlertid vist at pr. i dag er potensialet av økonomisk utnytt- bare karbonatressurser meget begrenset. Undersøkelsene/befaringene har vist at Finnmark har store ressurser av dolomittmarmor mens potensialet av kalkspat- marmor synes å være meget begrenset. Dolomittmarmor: Av de undersøkte/befarte "dolomittmarmorforekomstene" synes de kystnære partiene av Porsangerdolomitten i Børselvområdet å være de mest interessante m.t.p. en eventuell utnyttelse. Her er dokumentert betydelige reserver av god kvalitet. Beliggenheten, størrelsen og kvalitet skulle tilsi at området burde være meget attraktivt til flere anvendelser. I tillegg kan dolomittmarmor- dragene langs Østsiden av Vargsundet på strekningen Repparfjord-Porsa repre- sentere et begrenset potensiale som kan la seg utnytte industrielt. Kalkspatmarmor: Ingen av de undersøkte/befarte kalkspatmarmorfeltene er av en slik kvalitet at de i dag lar seg utnytte til industrielle formål. Flere av kalkspatmarmor- lokalitetene har imidlertid en kvalitet som tilfredstiller kravene til bruk som jordbruks- og miljøkalk. |
| Bøckman, K.L. , 1967 |
| Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
| ;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider |
| Findlay, R.H.; Elverson, E.R. , 1977 |
| Structural relations between the Precambrian basement, the Laksefjord Group and the Vestertana Group at the head of Laksefjord, East Finnmark, Norway. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.334;91-106 + sider |
| Abstrakt: | |
| A dominantly granitic Precambrian basement complex exposed at the head of Laksefjord is formed of imbricate fault-bound slices and is faulted up through the allochthonous, assymmetrically folded, southeast-facing late Precambrian to Cambrian metasediments of the Laksefjord Group, and through the parautochthonous Vestertana and Tanafjord Group. The fault planes which generally dip steeply to the north-west are marked by mylonites and by dolomitic sediments caught up between the fault blocks. Two episodes of folding affect the Laksefjord Group rocks, while three fold episodes are recognised in the fault-eentrapped dolomitic sediments. Fold episodes F1 and F2, of the Laksefjord Group correlate with F1 and F2 of the dolomitic sediments and also with F1 and F2 of the Kalak Nappe to the north. Upfaulting of the basement took place following the emplacement of the allochthonous Laksefjord Group, and is responsible for the development of F3 folds in the dolomitic sediments. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| FI0090.01 | Håndstykke |
|
|||||
| FI0090.02 | Håndstykke |
|
|||||
| FI0090.03 | Håndstykke |
|
|||||
| FI0090.04 | Håndstykke |
|
|||||
| FI0090.05 | Håndstykke |
|
|||||
| FI0090.06 | Håndstykke |
|
|||||
| FI0090.07 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5624 - 306 Adamsfjord |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| FI0090.01 | Håndstykke | 21.94% | 16.44% | 75.19% | -1.65% | 26.46% |
| FI0090.02 | Håndstykke | 27.13% | 19.30% | 88.28% | .51% | 11.21% |
| FI0090.03 | Håndstykke | 27.94% | 19.50% | 89.19% | 1.46% | 9.35% |
| FI0090.04 | Håndstykke | 29.18% | 20.93% | 95.73% | .12% | 4.15% |
| FI0090.05 | Håndstykke | 25.98% | 18.98% | 86.81% | -.75% | 13.93% |
| FI0090.06 | Håndstykke | 23.60% | 16.58% | 75.84% | .96% | 23.20% |
| FI0090.07 | Håndstykke | 27.74% | 19.68% | 90.01% | .66% | 9.33% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| FI0090.01 | Håndstykke | 16.58 | 1.98 | 0.06 | 0.89 | 0.08 | 19.55 | 22.96 |
| FI0090.02 | Håndstykke | 16.51 | 1.97 | 0.06 | 0.95 | 0.08 | 19.40 | 22.84 |
| FI0090.03 | Håndstykke | 4.90 | 0.37 | 0.02 | 2.20 | 0.16 | 20.67 | 28.50 |
| FI0090.04 | Håndstykke | 1.98 | 0.15 | 0.02 | 0.77 | 0.25 | 22.04 | 29.81 |
| FI0090.05 | Håndstykke | 10.50 | 0.41 | 0.03 | 0.98 | 0.28 | 19.76 | 27.02 |
| FI0090.06 | Håndstykke | 20.12 | 0.18 | -0.01 | 1.16 | 0.27 | 17.61 | 24.08 |
| FI0090.07 | Håndstykke | 6.75 | 0.15 | -0.01 | 0.92 | 0.21 | 20.85 | 28.30 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
| FI0090.01 | -0.10 | 0.41 | 0.05 | 62.00 | |||||
| FI0090.02 | -0.10 | 0.41 | 0.05 | 62.00 | |||||
| FI0090.03 | -0.10 | 0.10 | 0.01 | 57.00 | |||||
| FI0090.04 | -0.10 | 0.05 | -0.01 | 55.00 | |||||
| FI0090.05 | -0.10 | 0.06 | 0.03 | 59.00 | |||||
| FI0090.06 | -0.10 | 0.02 | 0.01 | 63.00 | |||||
| FI0090.07 | -0.10 | 0.02 | -0.01 | 57.00 |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |