English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5622 - 314 Njæidan
(Objekt Id: 7119)
(Sist oppdatert: 02.12.2004)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Porsanger (5622)
Kart 1:50000: Lakselv (2035-3) Kart 1:250000: Honningsvåg
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 35
Øst: 419657 m. Nord: 7782205 m.
Lengdegrad: 24.8812470 Breddegrad: 70.1339290
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 16.03.2017)


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1976 - 1977 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1990 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Tanafjorgruppen Formasjon: Gamasfjellformasjonen

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Lokaliteten representerer det store kvartsittområdet med rødlig og grå Gamasfjellkvartsitt på vestsiden av Porsangerfjorden sør for Stabbursnes. Kvartsitten utgjør store deler av både fjellsida og platået inne på fjellet, og de strekker seg i en lengde på vel en mil sørover fra Stabburselv. I likhet med området på østsiden av fjorden er lagpakken preget av en rekke langsgående foldninger/forkastninger. Analysene fra prøvetaking er lokalt tilfredsstillende (0.59% Al2O3), men det synes ikke å være store sammenhengende mektigheter av denne kvaliteten. Vaggeskifer er kun delvis tilstede og toppnivået på Gamasfjellformasjonen er således kun delvis tilstede. Ved prøvetakingen i området var ikke berggrunnskart Lakselv ennå ferdig, og prøvetakingen var derfor ikke fullgod med tanke på lokalisering av dette viktige toppnivået. Ved prøvetaking av Gamasfjellformasjonens toppnivå med vaggeskifer-kontakt helt i sørenden av feltet (ved koordinater 4105 77675 på karblad Skoganvarre) viste imidlertid den beste horisonten Al2O3=0.63%. Feltet som helhet anseees derfor med sin tildels uveisomme beliggenhet og dårlige havnemuligheter for å være uttaksmessig mindre interessant.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992
Kvartsressurser i Finnmark
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Ryghaug, P. 1977: Dagbok fra kvartsittundersøkelser i Finnmark 1977.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse