English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Prospekt 5626 - 305 Skjånes
	(Objekt Id: 7127) (Sist oppdatert: 28.05.2019)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1989 - 1990	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

	Strøk/Fall:	220 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Kalak-kvartsitt

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomstene nord-nordøst for tettstedet Skjånes er knyttet til kvartsittlag i en lagpakke av fyllitt-metasandstein. Kvarts av god kvalitet ligger her som tynnere lag inne i et ca.300 m bredt belte av en kvartsitt som strekker seg fra sjøen på vestsiden av bukta ved Skjånes og nordøstover. Dette kvartsittbeltet er i felt fulgt opp vel 3 km innover. Hele området er preget av øst-vest-gående forkastninger som kompliserer bildet og vanskeliggjør muligheten til å følge eventuelle gode horisonter. Den beste kvartsittkvaliteten her er lys grå, dels med rosa skjær. Det er tatt en rekke prøveprofiler i dette området av NGU i 1989 og 1990. Ved kartlegging og prøvetaking viser det seg at de gode sonene framtrer som lysere og mer motstandsdyktige partier enn de urene partier. Analysene bekrefter det visuelle bildet, og viser at gode horisonter (med tildels meget ren kvalitet (ned til 0.17% Al2O3) er tilstede. Gjennomsnittskvaliteten av de gode soner ligger mellom 0.4 og 0.6% Al2O3). Horisonten(e) av kjemisk god kvartsitt ligger fortrinnsvis i øvre deler av kvartsittdraget, og disse er av svært varierende mektighet, fra 10-15 m ved Breivika, til 50-60 m nord for fjelltoppen Sukkertoppen. Utkiling av de gode lagene synes å være et utbredt fenomen. Disse utkilingene av de gode sonene gjør det meget vanskelig å gjøre gode vurderinger om utbredelsen nedover i dypet uten relativt tette kjerneboringer. Slik uryddighet i opptredenen av de gode partiene vanskeliggjør selvsagt et eventuelt brytningsopplegg her, og risikoen for uventet å komme inn i et dårlig parti under drift kan nok absolutt være tilstede. Nord for Sukkertoppen ligger det mest homogene og brede partiet. Noen millioner tonn kan nok være tilstede i dette området, og videre innover fjellet mot NØ er den gode sonen i partier relativt mektig. Totalt sett er det således ikke de samlede tonnasjer med god kvalitet i området som er problemet, men at tonnasjene er fordelt på mange mindre og relativt inhomogene soner. Kvartsitten ved Skjånes er i partier relativt kraftig tektonisert, og det kan vise seg at man kan få noe for småfallen kvarts med tanke på ovnskjøring.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992

	Kvartsressurser i Finnmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse