English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Prospekt 5626 - 307 Kistedalen
	(Objekt Id: 7129) (Sist oppdatert: 14.02.2019)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1977	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1990	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Digermulgruppen

Formasjon:

Kistedalsformasjonen

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

I Kistedalen (Gistovággi) på nordvestsiden av Digermulhalvøya opptrer en god kvartsitthorisont tilhørende Kistedalsformasjonen som viser 0.45-0.55% Al2O3. Bergarten er lys grå til svart, gjerne med lys forvitringshud. Flere prøver fra profiler sørvest og nordøst for Gistojåhka er innsamlet, og alle som er tatt fra Readings "grey quartzite member" viser <0.60% Al2O3 (0.33% fra ur sørvest for Gistojåhka ). Mektighetene er store (100 m med 0.55% i det beste profilet). En kan også anta at dette gode nivået fortsetter innunder Berlogaissaformasjonen på Bearalgáisá (Perletind). Et profil som går inn i den underliggende svartskiferen viser også tilfredsstillende resultat. Hva som gir den mørke fargen i denne formasjonen er ikke undersøkt, men grafitt kan være en mulighet. Med de store mektighetene er det sannsynlig at lokaliteten inneholder mer enn 10 millioner tonn "drivverdig" kvartsitt. Beliggenheten er dog meget vanskelig, 4 mil fra vei, 3 km fra sjø og 200-600 m.o.h. i et bratt og lite gunstig terreng. Forekomsten må dog betegnes som en fremtidig ressurs.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992

	Kvartsressurser i Finnmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse