English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5601 - 335 Brunsida
(Objekt Id: 7138)
(Sist oppdatert: 29.05.2019)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Alta (5601)
Kart 1:50000: Gargia (1934-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 593544 m. Nord: 7760801 m.
Lengdegrad: 23.4439400 Breddegrad: 69.9377130
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 16.03.2017)


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1976 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1990 - 1992 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Bossekopformasjonen

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Omtrent en halv mils veg sør for Alta sentrum ligger et belte med kvartsitter. Kvartsitten som tilhører Bossekopformasjonen, kan korreleres med Gamasfjellformasjonen i Tana-Porsanger-området. Bossekopkvartsitten kan følges fra Rafsbotn i øst og vestover som en markert horisont mot Mattisdalen sørvest for Kåfjord. Som et ledd i en generell kvartsittundersøkelse i Finnmark ble denne kvartsitten i 1990-1992 prøvetatt i profiler på flere steder i dette området. Toppnivået i Bossekopkvartsitten (som er det nivået det brytes på i Tana) synes utfra observasjoner i områder rundt Tverrelvdalen å mangle de fleste stedene, og det er en tillitt som stratigrafisk ligger over her. Analysene fra Altaområdet viser tilfredstillende kvalitet i enkeltprøver fra Brunsida på østsiden av Tverrelvdalen, men noe komplisert tektonikk gjør det vanskelig å få kontroll over den laterale utbredelsen av den/de beste nivåene. Det er imidlertid indikasjoner på at de øvre nivåene er best, bortsett fra toppnivået helt opp mot tillitten, som er urent. De beste analysene ligger mellom 0.5 og 0.6% Al2O3, og gjennomsnittet av den øvre, relativt gode sonen med en mulig mektighet på 30 m ser ut til å ligge på omkring 0.6%. Totale kvanta av denne kvaliteten er vanskelig å bedømme, og et eventuelt uttak vil kompliseres av den uryddige geologien. Terrenget er relativt gunstig med hensyn til uttak av kvartsitt, og feltet som har god blotningsgrad ligger nær veg. Avsanden til sjøen er på omkring 5 km. Brunsida-forekomsten er den eneste interessante forekomsten i Alta kommune. Det bemerkes at mesteparten av de mest interessante deler av dette kvartsittområdet i 2000 ble utlagt til naturreservatområde ved navn Tverrådalen

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Brunsida / Bronsiberget i Tverrelvdalen"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Størseth, Leif Roger , 1992
Oppfølgende kvartsittundersøkelser i Finnmark - 1992
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.277;31 sider
Abstrakt:
Det er foretatt supplerende undersøkelser av utvalgte kvartsittforekomster i Finnmark, basert på en tidligere samlerapport. Undersøkelsene har dels vært detaljprøvetaking av kjente forekomster og dels prøvetaking av tidlig- ere mer usikre forekomster, hovedsaklig tilknyttet Gamasfjell-fm. Årets arbeid har påvist en ny stor forekomst (Skallelv, Vadsø kommune), bekreftet en mindre forekomst (Iversfjord, Gamvik kommune) og skrinlagt et par tidligere potensielle forekomster (Laiva og Coagan, Porsanger kommune). Forekomstene ved Brunsida (Alta kommune) og Spæjaljåkka (Porsanger kommune) er fortsatt av marginal interesse, pga. noe ugunstig beliggenhet og generelt for svak kjemisk kvalitet. Forekomsten ved Skallelv har framkommet ved system- atisk prøvetaking i et område som tidligere ikke er prøvetatt. Det er nå definert et kvartsittfelt på ca. 6 x 2 km, med beregnet nærmere 100 millioner tonn pr. 10 m avsenkning. Kjemisk kvalitet er jevnt god, topografien gunstig og avstand til mulig havn drøyt 1 km. Deler av området viser en termisk svak kvartsitt, som bør detaljundersøkes før eventuell brytning kan finne sted. Iversfjordforekomsten viser seg etter årets undersøkelser å være mindre enn tidligere antatt, noe som delvis skyldes at kvaliteten varierer sterkt opp gjennom stratigrafien. Feltet inneholder flere soner med god kvartsitt, soner som kan følges > 1 km i lateral retning. Forholdsvis tynne mektigheter gjør at små tonnasjer (2.5 millioner tonn) kan taes ut før gråbergbrytning er nødvendig.

Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992
Kvartsressurser i Finnmark
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
94 Håndstykke


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse