English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5520 - 304 Grønlia
	(Objekt Id: 7156) (Sist oppdatert: 28.05.2008)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1987	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Aspro?
			Støvboring

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

På vestsiden av Salangsdalen, sør for Lund, ligger i 500 m's høyde oppe i fjellsida et hydrotermal-kvartsfelt ved Søndre Steinelva. Kvartsgangene på nordsida betegnes for Lundlia-feltet og de på sørsida betegnes Grønlia. Fjellsida er bratt nedenfor forekomstene og tilgjengeligheten er således ikke enkel. Grønlia-forekomsten ligger på privat grunn. Lundlia-forekomsten ligger omkring 300 m nord for Lundlia-forekomsten og befinner seg på statens grunn. Grenselinja mellom de to eiendommene går langsetter Søndre Steinelva. Grønlia-feltet som tidligere også har blitt kalt Moholt kvartsfelt, består av 3 parallelle soner med mellomliggende skifer. Strøklengden er omkring 300 meter. Sonene opptrer flattliggende i tre skrenter og kvartsen i hver sone er ikke helt sammenhengende. Mektigheten varierer mellom 1 og 4 m, og omkring 2 m er gjennomsnitt. Det dreier seg om en hvit kvarts med hyppige små bergkrystaller i druserom. Den midterste og klart beste sonen ble støv/støt-boret sommeren 1987 av Aspro (?) med til sammen 5 hull opptil 6 m dype. I flere av hullene var det ikke kvarts, noe som bekrefter observasjonene fra de blottlagte partier om at de enkelte soner består av ikke sammenhengende kvartslinser. Boringene sies å gi grunnlag for en beregning på at omkring 30.000 t kvarts vil kunne være tilgjengelig (Søvegjarto 1987). Den største kvartsmengden er tilstede i midtre skrent. Den beskjedne mektigheten og ugunstige beliggenheten gjør forekomsten lite egnet for uttak til for eksempel stykk-kvarts for Si-metall. Forekomsten ligger på Fossheim gård sin grunn, med Bjarte Moholt som eier.Det foreligger noen små rapporter om forekomsten, primært av eldre dato. Søvegjarto 1987 og Wanvik 199x er de nyeste. I. L.: I Bardu opptrer en rekke forekomster av hydrotermal kvarts i de kaledonske glimmerskifrene. Dels har disse vært drevet på kvarts med utskipning av skeidet materiale over Sjøvegan. I forekomstene finnes dels pene kvartskrystaller for samlere. Råstoffet er i dag aktuelt for Si-metall eller for superren kvarts. Det finnes rapporter i Bergarkivet for Grønlia og Lundlia som ligger ca. 1 km fra hverandre. Det er rapporter av Bøckman, Wennberg, Wiik (Ba. 5720) og Sverdrup (Ba.5719). De to første er Bergmesterbefaringer og Wiiks rapport beskriver forekomstene mens Sverdrup foreslår boringer i Grønlia. Det vites ikke om disse ble gjennomført. Grønlia er den mest regelmessige forekomst med størst potensiale. Wiik mener det ikke er grunnlag for å angi tonnasje for Grønlia. Senere har imidlertid Sverdrup foreslått å bore den opp. Forekomsten ligger oppe i Salangsdalen utenfor det området U.S. har kartlagt. Litteratur: Wiik (Ba. 5720) Sverdrup (Ba.5719). Konklusjon: Ses på sammen med de andre forekomstene som en helhet dersom det er et bestemt markedssegment for råstoffet.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sverdrup, Thor L. , 1969

	Oversikt over det rapportmateriale NGU har ang. mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer i Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 B;63 sider

Abstrakt:

Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran. Deretter trekkes konklusjoner vedrørende de enkelte råstoffers potensiale basert på rapportmateriale og publikasjoner. Sammendrag av undersøkelser utført sommeren 1969: Sørstraumen i Kvænangen kommune; drift på skifer. Vaddas: skifer. Småfallen skifer med- fører evt. rasjonell brytning og foredling. Steinsvik; skifersone av en slik størrelse at den må følges opp videre. Holmevann; feltet karakteriseres som lovende. Reisadalen; forekomsten ved Holmbo prioriteres ved videre under- søkelser. Olderdalen; ikke egnet for skiferproduksjon. Nordkjosbotn; befaring vil finne sted etter prøvedrift. Storbukt; drift i liten skala, videre under- søkelser blir ikke foretatt. Møllerhaugen; videre undersøkelser prioriteres lavt. Videre ble en rekke uran-forekomster befart, og opplegg for videre undersøkelser gitt.

Wiik, Viggo H. , 1962

	Rapport angående befaring av kvartsforekomstene Lundlia og Grønlia i Bardu kommune, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5720;9 sider

Abstrakt:

Forekomster: 534 Grønlia 34 3830 76213, 3830 76209. 1978 Lundlia 34 3824 76223. Undersøkelsene gir ikke grunnlag for å angi mengden av uttakbar kvarts i forekomstene Lundlia og Grønlia. Ut fra det observasjonsmateriale som fore- ligger, synes det berettiget å fastslå at de to forekomstene fra geologisk synspunkt virker lovende, og at de i heldigste fall representerer meget store mengder ren kvarts. For å framskaffe sikre opplysninger om kvartsmengden vil det for begge fore- komsters vedkommende være nødvendig å foreta diamantboringer, ledsaget av detaljert geologisk kartlegging. Både når det gjelder den videre undersøk- else og ved eventuell drift, vil det være riktig å se de to forekomstene under ett. Slik terrenget er, vil det ikke by på uforholdsmessige vansker å bygge veg- eller skinnebaner fra de to forekomstene til et felles trans- portanlegg for hovedtransporten ned til riksvegen mellom Bonnes og Lund. Forekomstene ligger 600-700 m.o.h., og en må regne med muligheten av stort snøfall og andre klimatiske vansker som vil kunne umuliggjøre helårsdrift.

Strand, Geir , 1968

	Befaring av Lundlia og Grønnlia (Moholt) kvartsforekomster i Bardu, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6150;2 sider

Abstrakt:

Grønnlia: 34 3830 76213, 3830 76209. I området finnes stort sett basiske dypbergarter som blir surere mot selve forekomsten. Forekomsten ligner svært på Lundlia. Forekomsten var røsket, men ellers så overdekket at det var vanskelig å se noe. Lundlia: 34 3824 76223. Forekomsten ligger like oppunder bratte, langstrakte og regelmessige skifer- hamre. Skiferen er delvis småkruset og kalkholdig. Strøk ca. N-S. Kvarts- linsen ser ut til å ligge konkordant i skiferen. Linsens mektighet er størst i S, ca. 20 m, og den ser ut til å kile ut i N. Dersom forekomsten er sed- imentær, er den iallfall nå tilsynelatende helt omkrystallisert med druse- rom. Forekomsten ble prøvetatt og prøvene analysert. 18 prøver a 1-2 kg holdt gjennomsnittlig ca. 99.1% SiO2 og 0.6% Fe2O3. Forekomsten ligger så høyt til fjells at det neppe er mulig å bryte den annet enn i sommersesongen. Det må bygges anleggsvei på min. 4 km fram til riksvegen ved Lundlia.

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Troms fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse