English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5522 - 301 Lavangsnes
	(Objekt Id: 7160) (Sist oppdatert: 07.11.2006)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk		14.02.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Geokjemi
		Prøvetaking

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Seve-Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Mellomste tektoniske enhet
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (50-90%)
	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Feltspat	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Det befarte området ligger mellom Reite og Lavangsneset. Den vurderte kalksteinssonen strekker seg fra fjorden og oppover fjellsiden i NV-retning. Området er kraftig overdekket og observasjonene er gjort på spredte blotninger. Kalksteinen blir karakterisert som meget uren. Opptreden av millimeter- til centiumeter-tykke glimmersjikt og kvartsklyser er meget utbredt. Kalksteinen er grovkrystallinsk og lys gråblå av farge. Kalksteinsbenkene spalter lett etter glimmerskiktene. I tillegg virker den løs og ryen. På grunn av det høye innholdet av forurensninger er anvendelsen begrenset til jordbruksformål.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Not spesified"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hultin, Ivar , 1970

	Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 sider

Abstrakt:

Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002

	Karbonatressurser i Troms fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0008.01	Håndstykke	Kommentar: Overflateprøve Pr.merk.1 Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5522 - 301 Lavangsnes

Analyse av syreløselig CaO og MgO

Analyseverdier

Avledede verdier

Prøvenr.

Prøvetype

Syreløselig CaO

Syreløselig MgO

Dolomitt

Kalkspat

Uløselig

TR0008.01

Håndstykke

49.70%

.00%

.00%

88.70%

11.30%

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse