English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 5522 - 303 Flåget | |||||
(Objekt Id: 7162) (Sist oppdatert: 07.02.2005) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Salangen (5522) |
Kart 1:50000: | Salangen (1432-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 618799 m. | Nord: | 7643100 m. |
Lengdegrad: | 17.9544150 | Breddegrad: | 68.8733680 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Silika | Ressursundertype: | Kvartsitt |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | Uppermost Allochton | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Bogen Group | Formasjon: | Bø Quartzite |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Kvarts | Hovedmineral (>90%) | |
Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
På oppsiden av husene ved gården Flåget på nordsiden av Øvrevatnet ved den nedlagte militære flyplass Elvevoll ligger en kvartsitthorisont som kan følges videre vestover mot Sjøvegan. Kvartsitten ligger med 15-20 mektighet i den steile fjellveggen, og er særlig lett synlig i det bratte berget ved nordenden av vatnet. Den beste horisonten er prøvetatt av Gustavson (1963) ved gården Flåget. Glimmerforurensning medfører et Al2O3-innhold på 1.8%. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Gustavson, Magne , 1964 |
Rapport over Flåget kvartsitt, Salangen, Troms fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5563;2 sider |
Abstrakt: | |
Synlig mektighet av kvartsittdraget er 15-20 m, og utstrekningen er flere km i retning NØ. På grunn av oppsprekking må eventuelt hele mektigheten brytes. Da det ser ut til å være i liggen at kvartsitten er renest, er all- erede feltforholdene en alvorlig hindring for en eventuell utnyttelse av kvartsitten. For likevel å få et inntrykk av kvartsittens renhetsgrad ble det tatt ut til analyse materiale fra de nederste 4 meters mektighet. Analysene viser at det er bare små partier som har en renhet som nærmer seg det man vanligvis må forlange. Forurensningene skyldes først og fremst glimmer. Selv om forekomstens beliggenhet er god, må forekomsten ansees å være uten større interesse. |
Wanvik, Jan Egil , 2001 |
Kvartsressurser i Troms fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder. |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |