English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 5501 - 301 Breivikeidet | |||||
(Objekt Id: 7170) (Sist oppdatert: 20.07.2004) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Tromsø (5501) |
Kart 1:50000: | Ullsfjord (1534-2) | Kart 1:250000: | Tromsø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
Øst: | 447900 m. | Nord: | 7730050 m. |
Lengdegrad: | 19.6560000 | Breddegrad: | 69.6736220 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Dolomitt |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 16.03.2017) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Jordbrukskalk | 08.02.2001 | ||
Fluxmiddel | 08.02.2001 | ||
Metallurgisk | 08.02.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Kjerneboring | Selskap/Institusjon:NGU | ||
1965 - 1965 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU | |
1965 - 1965 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
1965 - 1966 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur | |
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | Nakkedalsdekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: | Brevikeidformasjonen |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Dolomitt | Hovedmineral (50-90%) | |
Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Tremolitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Det undersøkte feltet ligger ved Breivika, i området ute ved der ferja legger til hvor det ligger flere nedlagt kalk- og dolomittbrudd. Feltet tilhører en lengre karbonatformasjon som ligger oppe i den bratte fjellsiden langs vestsiden av Ullsfjorden. Denne mektige karbonatformasjon strekker seg fra Sjursnes i syd til forbi Breivika (Breivikeidet) og videre nordover til Karlsøy og Reinøy. Formasjonen er dominert av en grå, middelskornet og stedvis sterkt glimmer- og kvartsholdig kalkstein. Inne i kalksteinen opptrer en rekke større og mindre linser med dolomitt. Ved Breivika er det to karbonathorisonter adskilt av en mektig sone med glimmerskifer. Den undre karbonathorisonten er best blottet ved "marmorbruddet" ( et lite steinbrudd ca. 300 m vest for kaien), i området ovenfor kaien og videre østover til "molobruddet" ( et steinbrudd ca. 300 m øst for kaien) og mellom sjøen og Aksla. Blotninger på øvre karbonathorisont finnes i området mellom Hov og Brudal, i Graselva og under Kvitfjell. I begge horisontene er det en veksling av lag med dolomitt og kalkstein. Dolomitten varierer i kornstørrelse fra middels- til finkornet og med en farge som varierer fra hvit til grå. Den mest fremtredende forurensningen er kvarts og tremolitt. Tremolitten er knyttet til bestemte nivåer i dolomitten. Analysene viser at dolomitten stedvis har et betydelig innhold av kalkspat. Dolomitten i Breivikområdet ble detaljundersøkt av Sintef i 1962 og 1963. I 1964 ble dolomitten diamantboret av NGU. Totalt ble ble det diamantboret 270 m fordelt på 5 hull, samtlige i den nedre av karbonathorisontene. Rapporten (Thorkildsen, 1964) konkludere med store variasjoner i "renheten" på dolomitten. Thorkildsen, Chr.D. 1966: Notat. Breivikeidet dolomittforekomst. Bergarkiv rapport nr. 6019. Klelland,J. & Harg, G. 1969: Dolomitt-forekomst i Ullsfjord/Nakken-feltet. Bergarkiv rapport 6136. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Hattrem, Thor , 1962 |
Analyser av dolomitt fra Breivikeid, Tromsø, Troms. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5918;4 sider |
Abstrakt: | |
Dolomitt fra Breivikeid er analysert. Gehalt uløst i prøvene varierer fra litt i underkant av 1% til ca. 5.3%. Gehalt Fe (jern) varierer fra 0.31% til 0.56%. De to nevnte gehalter kan være litt i høyeste laget til at dolomitten kan anvendes for magnesium- framstilling. En oppredning av dolomitten vil ikke være lønnsomt. For dolo- mitt til brenning for framstilling av ildfast materiale er markedet meget begrenset (1962). Det må foreløpig antas at det vil bli vanskelig å finne marked for dolomitt med såvidt store forurensninger som i de tilsendte prøver. Kvartsittprøver som er analysert. Kvaliteten er marginal til bruk i ferrosilisiumsindustrien. Det kan imidler- tid antas at hvis kvartsittens mekaniske egenskaper og mineralogiske sammensetning ellers er tilfredsstillende, og hvis beliggenheten av fore- komsten er gunstig i fraktmessig henseende, kan det være mulig å få metallurgisk industri interessert i å se nærmere på forekomsten. |
Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
Karbonatressurser i Troms fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Thorkildsen, Chr. D. , 1965 |
Diamantboring av Breivikeid dolomittforekomst, Tromsø, Troms. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.615;16 sider |
Abstrakt: | |
En tidligere NGU-rapport påpeker at det er to karbonathorisonter adskilt av en mektig glimmerskifersone. Det er både kalkspat og dolomitt tilstede i begge horisonter. For nærmere å undersøke forholdet kalkspat-dolomitt og videre renheten av dolomitten, ble det anbefalt diamantboringer med minst 3 hull i nedre og eventuelt 2 i øvre karbonathorisont. Ialt ble det boret 270 m fordelt på 5 hull, alle i nedre karbonathorisont. Ved boringen ble det funnet at glimmerskiferen er oppsprukket og gjennomsatt av tildels store slepper. Borhull II skjærer ikke karbonathorisonten. Borhull III skjærer karbonatsonen etter 40.3 m boring, og dolomitten etter 65 meter. Ved borhull IV ligger karbonatsonen like under jordsmonnet, dolomitten påtreffes etter 43 m boring. Lagdelingen i borkjernene viser et fall på ca. 30 grader mot NV. I rapporten er dolomittsonens forløp mellom borhull III og IV trukket opp. De kjemiske analyser viser at det er stor variasjon i renhet av dolomitten. Da en ikke har opplysninger om til hvilket formål dolomitten tenkes anvendt, er det umulig, på grunn av den store veksling å beregne mengden av drivverdig dolomitt. |
Sverdrup, Thor L.; Thorkildsen, C.D. , 1966 |
Notat angående Breivikeidet dolomittforekomst, Tromsø, Troms. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6019;3 sider |
Abstrakt: | |
Breivikeidet dolomittforekomst har en potensiell anvendelse som råstoff for smeltedolomitt. NGU vil foreslå følgende videre undersøkelse for å bringe klarhet i denne dolomittens kjemiske sammensetning. Dolomitten inneholder vekslende mengder uløst og også tildels overskudd av kalkspat. For å undersøke om kalk-gehalten er stratigrafisk orientert, er det nødvendig å påsette to diamantborhull i umiddelbar nærhet av hverandre. Det foreslås derfor at to borhull påsettes i en avstand av mellom 5 og 10 m fra hverandre. Hullenes lengde foreslås satt til ca. 100 m. Det må videre utføres kjemiske analyser for hver bormeter fra begge hull. Det bør analyseres på MgO, Uløst, CaO og Fe2O3. I tillegg foreslås to røsker a ca. 130 m for å få rede på dolomittens over- flate i friskt snitt og for å få undersøkt mektighetene av overdekke. Det foreslås også avsatt et beløp for orienterende undersøkelser av olivin- steinsforekomster i distriktet, fordi olivin er et tilslagsmateriale for dolomitt under smeltedolomittprosessen. Et samlet kostnadsoverslag er på ca. kr. 55 000,- |
Trøften, Per Fr.; Gausdal, Odd , 1965 |
Teknisk/Økonomisk rapport Breivikeidet/Ullsfjord. |
;Norges geologiske undersøkelse;INTERN RAPPORT;NGU-rapport; No.570;11 sider |
Abstrakt: | |
Formålet med boringene var å undersøke en dolomittforekomst. Det ble boret tilsammen 317,85 meter fordelt på 5 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 615 forfattet av Chr. D. Thorkildsen. Det skal nevnes at i rapport 615 angis den samlede borlengde til 270 meter. Dette må antakelig være galt. I følge den tekniske rapport ble det boret 29,30 mneter i jord og 288,55 meter i fjell. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
TR0018.01 | Håndstykke |
|
|||||
TR0018.02 | Håndstykke |
|
|||||
TR0018.03 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.04 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.05 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.06 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.07 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.08 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.09 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.10 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.11 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.12 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.13 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.14 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.15 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.16 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.17 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.18 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.19 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.20 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.21 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.22 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.23 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.24 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.25 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.26 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.27 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.28 | Fastfjell |
|
|||||
TR0018.29 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5501 - 301 Breivikeidet |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
TR0018.01 | Håndstykke | 34.43% | 17.32% | 79.22% | 18.45% | 2.33% |
TR0018.02 | Håndstykke | 31.74% | 19.60% | 89.65% | 7.99% | 2.36% |
TR0018.03 | Fastfjell | 35.66% | 14.06% | 64.31% | 28.74% | 6.95% |
TR0018.04 | Fastfjell | 30.61% | 20.24% | 92.58% | 4.39% | 3.04% |
TR0018.05 | Fastfjell | 30.74% | 20.56% | 94.04% | 3.83% | 2.13% |
TR0018.06 | Fastfjell | 29.84% | 21.02% | 96.14% | 1.08% | 2.78% |
TR0018.07 | Fastfjell | 31.16% | 20.14% | 92.12% | 5.62% | 2.26% |
TR0018.08 | Fastfjell | 30.95% | 21.12% | 96.60% | 2.81% | .59% |
TR0018.09 | Fastfjell | 26.13% | 17.74% | 81.14% | 2.60% | 16.26% |
TR0018.10 | Fastfjell | 49.23% | 3.21% | 14.68% | 79.90% | 5.42% |
TR0018.11 | Fastfjell | 30.83% | 21.04% | 96.23% | 2.80% | .97% |
TR0018.12 | Fastfjell | 49.23% | 3.21% | 14.68% | 79.90% | 5.42% |
TR0018.13 | Fastfjell | 30.83% | 21.04% | 96.23% | 2.80% | .97% |
TR0018.14 | Fastfjell | 45.29% | 5.55% | 25.39% | 67.06% | 7.56% |
TR0018.15 | Fastfjell | 30.60% | 21.19% | 96.92% | 2.01% | 1.07% |
TR0018.16 | Fastfjell | 47.56% | .88% | 4.03% | 82.70% | 13.28% |
TR0018.17 | Fastfjell | 54.59% | .40% | 1.83% | 96.44% | 1.73% |
TR0018.18 | Fastfjell | 30.50% | 21.21% | 97.01% | 1.78% | 1.20% |
TR0018.19 | Fastfjell | 30.62% | 20.53% | 93.90% | 3.69% | 2.41% |
TR0018.20 | Fastfjell | 49.99% | 1.69% | 7.73% | 85.03% | 7.24% |
TR0018.21 | Fastfjell | 10.41% | 6.85% | 31.33% | 1.58% | 67.09% |
TR0018.22 | Fastfjell | 53.51% | 1.37% | 6.27% | 92.10% | 1.63% |
TR0018.23 | Fastfjell | 30.05% | 21.36% | 97.70% | .61% | 1.69% |
TR0018.24 | Fastfjell | 29.94% | 21.77% | 99.57% | -.61% | 1.03% |
TR0018.25 | Fastfjell | 50.13% | .96% | 4.39% | 87.09% | 8.52% |
TR0018.26 | Fastfjell | 42.74% | 2.17% | 9.93% | 70.89% | 19.18% |
TR0018.27 | Fastfjell | 50.02% | 2.90% | 13.26% | 82.08% | 4.66% |
TR0018.28 | Fastfjell | 29.96% | 21.22% | 97.06% | .80% | 2.15% |
TR0018.29 | Fastfjell | 30.15% | 21.66% | 99.07% | .04% | .89% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
TR0018.27 | Fastfjell | 2.50 | -0.01 | 0.01 | 0.02 | 0.00 | 3.03 | 51.04 |
TR0018.28 | Fastfjell | 0.81 | 0.11 | 0.00 | 0.08 | 0.00 | 23.18 | 30.27 |
TR0018.29 | Fastfjell | 0.54 | -0.01 | 0.00 | 0.07 | 0.00 | 23.43 | 30.14 |
------------------ |
Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
TR0018.27 | 0.01 | 0.01 | 0.07 | 57.00 | |||||
TR0018.28 | -0.10 | 0.02 | 0.02 | 54.00 | |||||
TR0018.29 | -0.10 | 0.00 | 0.01 | 54.00 |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |