English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5532 - 301 Mestervik
(Objekt Id: 7171)
(Sist oppdatert: 24.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Balsfjord (5532)
Kart 1:50000: Malangseidet (1533-4) Kart 1:250000: Tromsø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 419000 m. Nord: 7692100 m.
Lengdegrad: 18.9438750 Breddegrad: 69.3262400
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1981 - 1981 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 180 / 20 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Lyngsdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>90%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Zirkon Aksessorisk mineral (<1%)
Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Biotitt Aksessorisk mineral (<1%)
Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Skifrighet Strøk/Fall :90 / 20

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Fra middagsbukta i Balsfjorden strekker en 15 km lang kvartsittsone seg tversover Balsfjordhalvøya og ut til Nordfjorden i Malangen. Sonen som tilhører Balsfjordgruppen i Lyngsfjelldekket er stedvis over 500 meter tykk. På 70-tallet ble denne såkalte Mestervik-kvartsitten undersøkt med tanke på ferrosilisium. Det viser seg at det er den nedre del (liggen) av enheten som har størst renhet, men analyseresultatene lå i grenseland for industriens krav, som den gang var på for eksempel maksimum 1% Al2O3. Enheten er prøvetatt flere steder, for eksempel ved Nordby. Kvartsitten har løs kornbinding og vil derfor være relativt lett å knuse ned. Beliggenheten ved sjøen gjør den også lett å bryte. Bergartens potensiale for nedmaling og flotasjon. Dette var bakgrunnen for NGU's undersøkelser av forekomsten tidlig på 80-tallet. En hovedoppgave ved NTH (Lund 1982) ble da utført. Konklusjonen var at sericitt internt i kvartskornene gjør at bergarten ikke lar seg opprede til tilfredsstillende kvalitet. Forsøkene viste at et kvartsprodukt med 0.3% Al2O3 kunne oppnåes, mens kravene var på 0.02% for silisiumkarbid. Bergarten er middelskornet. Viktigste bimineral er muskovitt, som forekommer i 1-2% av volumet. Omkring halvparten av muskovitten opptrer langs korngrenser, mens resten opptrer som finkornede inneslutninger i selve kvartskornene.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Frigstad, Ole F. , 1973
Undersøkelse av fire kvartsittforekomster; Mestervik, Aursfjell, Forså, Fugleberg. Troms fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/13;38 sider
Abstrakt:
Mestervik; de faktorer som spiller rolle for om en kvartsittforekomst kan utnyttes er: a) materialets renhet og termiske egenskaper, b) forekomstens størrelse, c) driftsforholdene på stedet. Mestervik-forekomsten ligger i grenseområdet når det gjelder a). Punkt b) tilfredsstilles i aller høyeste grad. c) tilfredsstilles. En videre undersøkelse foreslås. Aursfjell; forekomsten er ikke drivverdig. Årsaken til dette er forekomstens høye innhold av forurensninger. Forså; kvartsitten tilfredsstiller ikke ferrosilisium-industriens krav til renhet. I tillegg er en avsenkning godt under grunnvannsnivå nødvendig for å få drivverdige mengder. Forekomsten ansees for ikke drivverdig. Fugleberg; de kjemiske analysene er for få og for usikre, siden de er tatt på overflateprøver, til at de kan tillegges vekt under vurderingen av fore- komstens drivverdighet. Kvartsittsonen er oppdelt av glimmerrike kvartsitter. Forekomsten ansees for ikke drivverdig.

Frigstad, Ole F. , 1974
Undersøkelse av kvartsittforekomst, Mestervik, Balsfjord kommune, Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/16;12 sider
Abstrakt:
På grunnlag av anbefaling i tidligere NGU-rapport, ble det foretatt spregning for prøveuttak i Meistervikfeltet sommeren 1973. Prøvepunktene er konsentrert om de områder som egnet seg best for en eventuell drift, samt enkelte ytre punkter for å bestemme fortsettelsen av enkelte gode soner. Undersøkelsen av kvartsittsonen som helhet har gitt positive resultater for feltene Mestervik og Nordby. Det foreslås videre undersøkelser med diamantboring i disse to feltene, samt en detaljkartlegging innen disse to områdene. Sprekker, forkastninger og folder bør undersøkes. Det forutsettes et mer omfattende analyseprogram av diamant- borkjernene, hvor følgende elementer tas med; Si, Fe, Ti, Al, P, Ca, Na, K. For anvendelse til ferrosilisium spiller de termiske egenskapene hos kvarts- ittråstoffet en stor rolle. Dette bør også undersøkes nærmere.

Lund, Bjørn , 1982
En praktisk geologisk/mineralogisk undersøkelse av Mestervik- kvartsitten i Balsfjord kommune, Troms.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Hultin, Ivar , 1970
Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 sider
Abstrakt:
Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Troms fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder.


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse